Gadaffi er død, demokratiets maktmisbruk lever lenger.
Måtte Gud rope skammen nedover våre hoder og hjerter.
Med USA’s, England’s, Frankrikes og Jonas Gahr Støre’s velsignelse ble Gadaffi brutalt myrdet. Ceaucescu og kone, men også Saddam Hussein fikk i det minste en overfladisk rettergang, mens ved Gadaffi er kultur, sivilisasjon og menneskeverd glemt. Krigen norske skattepenger gikk til for å beskytte de sivile borgeres liv i Libya, har kostet mellom 50 – og 100000 menneskers liv og er på langt nær slutt. Det virker som om vår egen utenriksminister IKKE har realitetsssansen i orden lenger når han går ut med utsagn om å beskytte sivile liv. Det var ikke det det dreide seg om. Ikke var det terror, ikke var det sivile liv. Støre bruker løgn. Jeg vet ikke (ennå) hvorfor det skal være nødvendig?
Vi er nærmere sannheten når vi tar innover oss at Frankrike fikk 30% av oljeforekomstene i Libya som takk for innsatsen. Den franske utenriksminister Alain Juppé syntes den franske innsats var verdt det, sa han. Vi vet ennå ikke hva England fikk, men sikkert ikke mindre. Klart er også at NATO ble misbrukt til dette formål. USA er den egentlige vinner. De har initiert denne krigen og Norge har deltatt. Amerikanerne hadde sine egne folk midt i opprørsrådet, fra begynnelsen av. De hadde sikret seg bukten og begge endene. Det bekrefter historien med Ali Al-Tarhouni.
Frankrike får 1/3 av Libyas olje: http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4214782.ece
Nå fikk vi se alle grusomme bilder av Gadaffi’s vei til døden. Når vi tenker tilbake på sist bilder av en terrorist ble nektet vist, av den påstått drepte Bin Laden, fordi de var for grusomme til at offentligheten kunne få se dem. Det var faktisk argumentet. Men det var ikke engang begynnelsen på sannheten. Det var et politisk bedrag. På samme måte som det å hevde å ville beskytte de sivile i Libya har vært bedrag.
Følgende hendelser bekrefter dette:
Mellom slagene i Libya fikk opprørerne (allerede i mars 2011) opprettet en ny centralbank: http://www.dailypaul.com/160647/new-central-bank-of-libya
Denne type bank ble også etablert av amerikanerne i Afghanistan og Irak etter at amerikanerne kom dit. Mon tro om Gahr Støre vet dette? Vi tror ikke et eneste øyeblikk at denne nye sentralbanken blir eiet av det libyske folk eller andre som måtte stå folket nært, men først og fremst USA som allerede har sine sugerør inn i Libyas pengestrøm.
Det er logisk at amerikanerne hadde dette planlagt i lang tid. Med i planene hørte også å berolige Gadaffi og hans familie. Han skulle ikke ane det aller minste. Men alikevel var han mistenksom. Derfor ble han av amerikanerne kåret som en nær alliert i kampen mot terrorisme. I 2008 fikk libyske banker eiet av Gadaffi støtte av den amerikanske centralbanken, Federal Reserve, for å overleve økonomikrisen. Ett år senere, i 2009, fikk Gadaffi besøk av høytstående US politikerne, bl.a. John McCain, Joe Lieberman, Linsey Graham med Susan Collins og andre.
Sitat artikkel i The New American:
«The Senators expressed appreciation for Libya’s counterterrorism cooperation in the region, the cable noted.
I en av diskusjonene ble Libya karakterisert som en viktig alliert i kampen mot terrorisme, felles fiender gjør bedre vennskap, sa Joe Lieberman. Senator McCain lovte at USA ville levere (militært) utstyr slik at landet kunne forsvare sin sikkerhet.
Det særegne er at terrorister (LIFG) tidligere forfulgt av the US, sitter nå sentralt i Tripoli Militærråd:
«Today, however, the situation is much different. The founder of the LIFG once arrested and tortured by U.S. officials for terrorism allegations is now actually in charge of the Tripoli Military Council. Countless other Islamic militants Gadhafi once helped suppress with American assistance also played key roles in the Western-supported regime-change operation. Soon they might be in charge of the whole North African nation.»
Det kan ikke bety annet enn at det var ikke terrorismen som var viktig. Det var noe helt annet. «Terroristen» ble brukt for å komme dette annet ett skritt nærmere.
Artikkel i The New American: http://www.thenewamerican.com/usnews/foreign-policy/9468-us-officials-celebrate-killing-of-former-ally-gadhafi
Natos massive bombing
(leder Klassekampen, B. Braanen, lørdag 22.oktober 2011)
Sitat: «Tidligere har Det internasjonale Røde Kors (ICRC) rapportert om prekære forhold på Ibn Sina-sjukehuset og omfattende sivile sårede. Siden da har Nato fortsatt sine bombinger av byen uten at tapstallene er kjent. Etter det innledende regnet av Tomahawk-krysserraketter, Paveway IV-bomber og flytokter fra 19. mars, tok Nato overkommandoen for krigen 31. mars. Fram til 1. september og erobringen av hovedstaden Tripoli var Nato-fly på vingene 21.090 ganger, som førte til 7920 bombinger, i alt rundt 50.000 raketter og bomber. Nato-hovedkvarteret har avslått å forholde seg til sivile tap, bortsett fra å benekte alle anklager eller avlede dem med standardsvaret om at påstandene vil bli gransket. Erfaringene fra Jugoslavia, Afghanistan og Irak, helt tilbake til 1991, tilsier at Nato tar tatt mange sivile liv i sin angivelige håndheving av FN-mandatet om å beskytte sivile liv.
Hvor mange det dreier seg om, er blitt behørig kamuflert som en del av Natos krigføring, i kontrast til de daglige dosene med tall fra Misrata mens fronten sto midt i byen. Derimot har de krigførende regjeringene blitt stadig tydeligere i sitt mål for krigen, slik Frankrikes utenriksminister Alain Juppé uttrykte seg i går.»
«Felttoget mot Libya endte like skandaløst som det begynte, med en offentlig lynsjing av Muammar al-Gaddafi. En leende amerikansk utenriksminister godtet seg over det makabre drapet på den libyske lederen ved å erklære «vi kom, vi så, han døde», som kunne vært en henvisning til Cæsars «Veni, Vidi, Vici» (Jeg kom, jeg så, jeg erobret), men som mer sannsynlig var hentet fra en Ghostbusters-film. Nato-krigen mot Gaddafi har vært løgnaktig fra dag én. FN-mandatet var å beskytte sivilbefolkningen, mens det virkelige målet var å styrte regimet og drepe Gaddafi. Og selv den avsluttende aksjonen, som innledet lynsjingen, ble ikke gjennomført av opprørerne selv, men av et amerikansk droneangrep (sitat slutt).»
Det som faktisk har skjedd er en voldsspiral initiert av USA med utgangspunkt i 9/11 og The Terrorist Act. Siden dette øker motstanden mot The White House og miljøet bak slike handlinger, blant annet fra Kongressen. Men det er et velregissert og intelligent politisk spill. Hver hendelse er nøye gjennomtenkt, for de har ingen mulighet for større feil. Såvidt jeg kan skjønne er CFR (landets rikeste menn og kvinner), CIA og landets militære involvert. De kommer til å holde på sine planer inntil de blir stoppet.
Hvem sto sentralt blandt Libyas opprørere?
En av dem heter Ali Tarhouni. Aftenposten presenterte ham den 18.juni 2011 som opprørernes økonomisjef:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4150915.ece
Noe fra hans biografi kommer frem på Wikipedia. Seattle Times skriver den 24/3-2011 at han har vært professor i økonomi på Washington Universitet og at han har vært der siden 1986, altså i 25 år.
Professor i økonomi:
http://seattletimes.nwsource.com/html/localnews/2014592498_tarhouni25m.html
Han ble født i Libya i 1951, rømte i 1973, tok mastergrad i økonomi i Michigan State University i 1978, 25 år gammel og doktorgrad ved samme universitet i 1983. Åpenbart en meget våken og intelligent mann. I mars 2011 reiste han til Libya som opprører, 60 år gammel. Mye tyder på at han har arbeidet tett med CIA helt fra han kom fra Libya og står idag på toppen av den nye Centralbanken og har fått ansvaret for Libyas økonomi og olje. Som CIA’s mann. Det betyr at denne banken og Libyas olje blir knyttet tett opp mot USA’s behov.
Ali Tarhouni uttaler til Dagsavisen den 28.august 2011: http://www.dagsavisen.no/utenriks/article519791.ece
Her er en video hvor Gadaffi peker på USA’s holdning til sine partnere. En dag venn, den neste dag er vennen drept. Se et lengere utdrag av Gadaffis tale her («one day America may hang us»):
Se Hilary Clintons reaksjon her: http://youtu.be/YYMSZkkiNXA
Se interjvu med den amerikanske prest Louis Farrakhan om Libya og andre arabiske land:
Hør et intervju med den argentinske forfatteren Adrian Salbuchi om Libya, gulldinarer og Gadaffi’s død:
Denne fangeleir, militærleir og forhørsleir ble etablert i 2002, mens havnen og marinebasen var allerede der fra 1902 . Den fikk, av en eller annen grunn, bli der også etter Castro’s revolusjon og har utviklet seg til å bli en skamplett i den vestlige verdens kultur. USA ville ikke engang ha slikt innenfor egne landegrenser og CIA har etablert en rekke tortursentre over hele verden.
