Månedlige arkiver: november 2012

Ron Paul om USA og Israel / den jødiske forfatter og tidligere militæroffiser Miko Peled om Israel og Gaza

Ron Paul om USA’s rolle i konflikten mellom Israel og Gaza

USA bevilger hvert år en stor sum penger til Israel. Uten disse pengene hadde Israel ikke den samme militære makt. Kanskje også mindre aggresjon.

Jøden Miko Peled om Israel-Gaza konflikten

Miko Peled er jøde og sønn av general Peled. Etter at han mistet sin høyt elskede niese i et selvmordsangrep i Israel, besluttet han seg å forlate hæren og begynne sin kamp mot de militante zionister. Hør hans korte foredrag her, hentet fra Brasscheck TV:

«Thats why zionism is what it is today; racist, violent, militant and non-compromizing».

 

Israeli oppfører seg som nazister i Gaza

Israel acting like Nazis in Gaza

On Thursday 15th January in the House of Commons (2009), Gerald Kaufman MP (Manchester, Gorton, Labour), gave an impassioned speech on the conflict in Gaza. We reproduce it in full here. 

I was brought up as an orthodox Jew and a Zionist. On a shelf in our kitchen, there was a tin box for the Jewish National Fund, into which we put coins to help the pioneers building a Jewish presence in Palestine. I first went to Israel in 1961 and I have been there since more times than I can count. I had family in Israel and have friends in Israel. One of them fought in the wars of 1956, 1967 and 1973 and was wounded in two of them. The tie clip that I am wearing is made from a campaign decoration awarded to him, which he presented to me. I have known most of the Prime Ministers of Israel, starting with the founding Prime Minister David Ben-Gurion. Golda Meir was my friend, as was Yigal Allon, Deputy Prime Minister, who, as a general, won the Negev for Israel in the 1948 war of independence. My parents came to Britain as refugees from Poland. Most of their families were subsequently murdered by the Nazis in the holocaust. My grandmother was ill in bed when the Nazis came to her home town of Staszow. A German soldier shot her dead in her bed.

My grandmother did not die to provide cover for Israeli soldiers murdering Palestinian grandmothers in Gaza. The current Israeli Government ruthlessly and cynically exploit the continuing guilt among gentiles over the slaughter of Jews in the holocaust as justification for their murder of Palestinians. The implication is that Jewish lives are precious, but the lives of Palestinians do not count. On Sky News a few days ago, the spokeswoman for the Israeli army, Major Leibovich, was asked about the Israeli killing of, at that time, 800 Palestinians?the total is now 1,000. She replied instantly that: ?500 of them were militants. That was the reply of a Nazi. I suppose that the Jews fighting for their lives in the Warsaw ghetto could have been dismissed as militants.

The Israeli Foreign Minister Tzipi Livni asserts that her Government will have no dealings with Hamas, because they are terrorists. Tzipi Livni?s father was Eitan Livni, chief operations officer of the terrorist Irgun Zvai Leumi, who organised the blowing-up of the King David hotel in Jerusalem, in which 91 victims were killed, including four Jews. Israel was born out of Jewish terrorism. Jewish terrorists hanged two British sergeants and booby-trapped their corpses. Irgun, together with the terrorist Stern gang, massacred 254 Palestinians in 1948 in the village of Deir Yassin. Today, the current Israeli Government indicate that they would be willing, in circumstances acceptable to them, to negotiate with the Palestinian President Abbas of Fatah. It is too late for that.

They could have negotiated with Fatah?s previous leader, Yasser Arafat, who was a friend of mine. Instead, they besieged him in a bunker in Ramallah, where I visited him. Because of the failings of Fatah since Arafat?s death, Hamas won the Palestinian election in 2006. Hamas is a deeply nasty organisation, but it was democratically elected, and it is the only game in town. The boycotting of Hamas, including by our Government, has been a culpable error, from which dreadful consequences have followed.

The great Israeli Foreign Minister Abba Eban, with whom I campaigned for peace on many platforms, said: You make peace by talking to your enemies?

However many Palestinians the Israelis murder in Gaza, they cannot solve this existential problem by military means. Whenever and however the fighting ends, there will still be 1.5 million Palestinians in Gaza and 2.5 million more on the west bank. They are treated like dirt by the Israelis, with hundreds of road blocks and with the ghastly denizens of the illegal Jewish settlements harassing them as well. The time will come, not so long from now, when they will outnumber the Jewish population in Israel. It is time for our Government to make clear to the Israeli Government that their conduct and policies are unacceptable, and to impose a total arms ban on Israel. It is time for peace, but real peace, not the solution by conquest which is the Israelis? real goal but which it is impossible for them to achieve.

They are not simply war criminals; they are fools.

Gerald Kaufmann, mannen som turte å åpne munnen, medlem av det engelsk Parlament: http://liberalconspiracy.org/2009/01/17/gerald-kaufman-mp-the-lives-of-palestinians-do-not-count/

Israels blodige råskap i Gaza i november 2012

Venter på våpenhvile, imens fortsetter angrepene: http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8403515


«Det er en plikt for israelske ledere for å forklare opinionen, tydelig og modig, et visst antall fakta som med tiden har gått i glemmeboken. Den første av disse er at det er ingen sionisme, kolonisering eller jødisk stat uten utkastelse av araberne og expropration av deres landområder» (min uthevelse). Ariel Sharon, statsminister Likudpartiet, 15. November 1998.


 «Jeg trodde, og tror fortsatt til denne dag, på vårt folks evige og historiske rett til hele dette landet» (min uthevelse). Ehud Olmert, Israels statsminister, Juni 2006

Mye frykt i Gaza nå, Sier Mads Gilbert: http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8403687

Israel har på få dager i november 2012 drept 100 mennesker, hvorav halvparten kvinner og barn og såret 800 av Gaza’s befolkning hjelp av raketter (også fra droner) og bomber. Så oppfordrer de den 20.november, de av befolkningen i Gaza som er bekymret for sin sikkerhet å samles midt i sentrum. Som om Israel noen gang brydde seg om sikkerheten til befolkningen i Gaza. Dette ønske, formidlet ved hjelp av flyveblader sluppet fra jagerfly, virker meget suspekt på meg. Også antallet raketter Hamas skal ha skutt mot Israel er ikke troverdig. Med 3 drepte Israelere mot 100 drepte palestinesere, hvorav kvinner og barn utgjør halvparten, står påstanden om antall skutte raketter mot Israel ikke til troende. For er Hamas så dårlige i å bygge raketter? De treffer ikke. Rakettskjold? Også tvilsomt. Påstand om antall raketter mot Israel er ryggraden i motivet for overfallet på Gaza’s befolkning, men den synes å være fabrikert. I tillegg har Mossad med sikkerhet sine mange undercoveragenter ute i felten, så noen oppskytninger har ganske sikkert funnet sted. Men påstanden om mange hundrede raketter var og er merkelig. For det var ingen spor av dem, hverken i form av oppskytning eller nedlag. Så tvilsom var den, at Israel måtte finne opp et «rakettskjold». Det står i stil med Israels omgang med sannhet, media og kommunikasjon. Men får de samlet største delen av Gaza’s befolkning i sentrum av Gaza, kan en katastrofe være forestående.

For som Sharon og Olmert uttrykte det, har det fra begynnelsen vært Israels zionisters ønske å utradere Palestinas befolkning. Og råskapen til å gjøre det, har de ved gjentatte anledninger vist.

Kong Harald, også jødenes konge

Kongens avgjørelse usakelig, sier Linstad: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8399512

Linstad har rett. Men det kan hende at Kongen ikke visste hvem som sto bak aksjonen. For en aksjon var det! Vi som har fulgt litt med, husker også hvem som trakk i trådene.

Her var det folk fra Det Mosaiske Trossamfund, Humanetisk Forbund, Holocaustsenteret, Simon Wiesenthalstiftelsen og sikkert også de Hvite Bussene og kanskje Menighetsfakultetet som beveget seg i bakgrunnen. De hadde flaks at de fikk med seg de ledende folkene fra «Trå-faen-ikke-oss-homoseksuelle-for-nært»-foreningen og «vi-som-akkurat-kom-ut-av-skapet»-club. Mange av dem har funnet sitt nye hjem på Stortinget. Gjennom dem ble de slagkraftige. Da fikk Israels nye ambassadør etter Michael Eligal, Naim Araidi noe å henge fingrene i, for Israel er den eneste stat som har gitt sine ambassadører det statlige oppdrag å bokstavelig talt forfølge alle som prøver å rette oppmerksomheten mot zionistenes pøbel- og terrorvelde. De benytter seg av den rendyrkede propaganda og kan ikke få sine fingre skitne nok. I USA klarte AIPAC (American Israel Public Affairs Committee, 150 fast ansatte lobbyister og med stor politisk makt i USA) og deres stråmenn å få fjernet universitesrektorer, avisredaktører og journalister fra jobbene sine ved hjelp av dårlige rykter, mistenkeliggjørende baksnakk og intriger og ikke minst,  trusler om stopp av finansielle tilskudd. I Norge klarte de ikke å manipulere og narre folk så langt, enn så lenge. Men de er på god vei. De vil kneble ytringsfriheten ved hjelp av redsel og angst. Det er kort sagt, en råtten metode. Ikke alle er like godt utrustet. Vi husker med en blanding av gråt og latter ambassadør Michael Eligals tafatte og ubehjelpelige forsøk.

 

Israel raser over støtte til norsk barnebok: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7901619

Men, i tilfelle Linstad og fortjenestemedaljen er det faktisk ikke ytringsfriheten eller misbruk av den det dreier seg om. Det er som redaktør Mellingen i Telemark Avis sier (15/11-12): «Men om medaljen kun skal utdeles til folk som hverken har sagt eller gjort noe dumt, så blir det ikke mange utdelinger heretter». Dette vet den ærverdige redaktør, men selvfølgelig også Kongen og kongens mann, Åge Grutli. Begge har i en årrekke delt ut medaljer til mange med kontroversielle meninger. Nei, det var ikke ytringene det gjaldt her, det var ikke meningene til Linstad om sionistene og de homofile det gjaldt. Det var noe helt annet som ble avgjørende. For ved hjelp av media, aviser og kringkasting ble det bygd opp en hel vegg av frykt, angst og redsel. Man så for seg tusenvis av knyttede never mot utdelingen, mens det i virkeligheten kun var disse få institusjoner som hadde «reist kjerringa». Vi husker kanskje fra gamle dager at AKP-ml kunne gjøre akkurat det samme. Et håndfull røde ungdommer ble plutselig til betydelig mange med politisk makt. Det ble stor ståhei for ingenting. De tusenvis av knyttede never var illusjonen som var grunnlaget for kongens beslutning. Dette er metoden zionistene arbeider etter. Zionistene arbeider seriøst med å intrigere, manipulere og å presse folk til å endre sine tanker og sine meninger. Hvis de ikke er villige til det, skal de sultes ut. For zionistene finnes ikke sannhet, bare det en gjør det til via markedsføring og opinionsdannelse. Slik blir løgn retningsgivende. De gjør det blandt annet gjennom å betale folk for å blogge for zionistenes Israel. Norske bloggere betalt av staten Israel. Ikke verst! Får kanskje vepsen.no tilskudd av dem? Får humanetisk forbund penger fra Israel? Får noen av våre dårlig selgende forfattere ekstrainntekter fra Israel? Det er lov å spørre. Metoden er et ekte internasjonalt problem og en utfordring. I USA beskriver forfatteren James Petras situasjonen slik (sitat): «Mens den amerikanske kongressen, media, akademikere, pensjonerte militære og offentlige personer står fritt til å kritisere presidenten, blir enhver kritikk av Israel og ikke minst den jødiske lobby møtt med ondskapsfulle angrep på alle kommentatorsider av store aviser av en hær av pro-israelske «ekspert» propagandister, med tilhørende krav til avskjedigelse, utrenskninger og utvisninger av kritikerne fra sine stillinger eller krav om å avlyse forfremmelser og/eller fornyelse av arbeidskontrakter (egne uthevelser). «While the US Congress, media, academics retired military and public figures are free to criticize the President, any criticism of Israel, much less the Jewish Lobby, is met with vicious attacks in all the op-ed pages of major newspapers by an army of pro-Israeli ‘expert’ propagandists, with accompanying demands for firings, purges and expulsions of the critics from their positions or denial of promotions or new appointments» (sitat location 3561 of 3980 i boken Zionism, Militarism and the Decline of US Power, 2008).

 

Avisen Haaretz skriver at Israel rekrutterer en hær av bloggere: http://www.haaretz.com/print-edition/news/israel-recruits-army-of-bloggers-to-combat-anti-zionist-web-sites-1.268393

La gå at en medalje er en filleting. Det betyr ikke meget i det virkelige liv. Men hvis Kongen har latt seg presse, betyr det meget. For hva skjer når det gjelder en skikkelig betydningsfull sak? Kjære Kong Harald, du har åpnet for en dør du ikke så lett vil kunne lukke igjen. For her har vi med folk å gjøre som ikke nøyer seg med lillefingeren. De vil ha hele hånda . De har lenge oppført seg som den verste gutten i klassen, lyver til seg tillit, men bryter den straks tvert med destruktive handlinger. De nyter av de goder det bringer med seg å være i et fellesskap av nasjoner, men tar ikke forpliktelser vi vestlige land har som felles kulturcodex, alvorlig. Måtte vi aldri glemme at de sendte et militært bevæpnet jagerfly i luften for å ta livet av en motorsykkelist og hans passasjer. Det verste er, de skryter av det.

Bevæpnet militært jetfly mot motorsykkel: http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Salafistleder-drept-i-israelsk-angrep-mot-Gaza-3049327.html

Må han vel fortjent, Trond Ali Linstad

En vel fortjent medalje, Trond Ali Linstad:

 

Jeg er overrasket over at mange ikke er særlig åpne for Linstads meninger, men kaster ham ut i utkanten av et ytringsfrihetens grenseland. Det er tydelig at det lever en oppfatning hvem som er innenfor og hvem utenfor de «riktige meningers etikette».

Jeg er overrasket over de som hater annerledestenkende og gir ryggdekning til miljøer som gjennom løgn, makt og innflytelse, truet mennesker som våger å formulere egne meninger til taushet, særlig meninger om militant zionisme, men også om den allestedsnærværende og påtrengende homofili.

Hvorfor skal det være så vanskelig å unne en Linstad anerkjennelse? Han har åpenbart betydd mye. Istedet møter vi en blanding av misunnelse og surmaget kritikk, noe som stammer mere fra sure oppstøt enn fra en klar tenkning.

 

Linstads artikkel, Vær kritisk til jøder: http://koranen.no/artikkel.php?id=379