Månedlige arkiver: juli 2018

Ingunn Sigurdsdatter vedr. FN’s Agenda 21 og Agenda 2030

«Informasjonsvideo fra Ingunn Sigurdsdatter vedr. FN’s Agenda 21 og Agenda 2030. Ingunn oppsummerer på en veldig god måte hva som skjer, hva som planlegges og allerede tilrettelegges rundt om i hele samfunnet, for å forberede den formelle innførelsen av det antatt mest blodtotalitære fascistiske slakteri av et teknokratisk styrt samfunnssystem som noen gang har vært på tegnebrettet i menneskehetens historie, » skriver Gråbein på Norgesaksjonen:

 

se også https://norgesaksjonen.org/2016/05/07/folkemordagendaen-fns-agenda-21-analyse-av-det-planlagte-blodtotalitaere-fascistmaskineri-vare-norske-rikspolitikere-har-deltatt-i-forberedelsen-av-de-siste-mer-enn-20-ar/

 

Britiske soldater (SAS, Special Air Service) i Libya

En privat hær, må være fint å ha.

Blackwater er en slik. Når de gå over streken, er det lettvint å ta dem for retten. Da er det ikke USA som har ansvaret, men de selv. Dette var nok hovedgrunnen til at USA tillot en slik juridisk konstruksjon og muliggjorde Blackwaters tilstedeværelse i Irak…. Og Blackwater gikk mange ganger over streken, mens det media formidlet var at de hadde selv skylden, ikke USA…..de var jo ikke amerikanske soldater…..

SAS – Special Air Service

Likedan med Storbritannias SAS. Nå er de like godt utleid til Quatar som setter de inn i Libya. Sier anonyme kilder. Hvorfor det? Hvorfor ville de ikke sende dem under eget navn, som SAS fra Storbritannia? Ville de ikke ha ansvaret for dette? Men Storbritannia vil være med på det alikevel? Jeg mener at noen her taler med dobbelt tunge…

Det betyr at de har mål de vil nå, som de ikke taler om….

Al Jazeera video av det er britiske spesialsoldater (SAS):

http://www.youtube.com/watch?v=7On6uKaabKw&feature=player_embedded#at=129

Jan Egeland forsvarer og kommenterer: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4137349.ece

Jeg gleder meg over at han støtter AU (Afrikanske Union)’s meglingsforsøk og håper at så mange stemmer som mulig bidrar til at bombingen stopper….Vi har ingen slike styrker der ute, sa en talsmann for det britiske forsvarsdepartementet etter å ha blitt konfrontert med påstandene.

Skrevet 2011

Skolene, en pedagopgisk katastrofe, bekreftet av rapport fra NOVA

Skolene, en pedagogisk katastrofe, bekreftet av rapport fra NOVA

Kristin Halvorsen har drevet skole i mange år. Langsomt, men sikkert har hun og kunnskapsdepartementet drevet skolene ut på sidelinjen. At hennes siste målestokk (i NRK P2) for den gode skole er de nasjonale prøver (PISA), viser hvilket lavmål hun har falt ned på. I realiteten har skolene mistet det meste av sin betydning. De er, på linjene med de kommunale og statlige barnehaver, dessverre, intet mere enn et oppholdssted. Idag er virkeligheten i skolene preget av en oppstykket, elendig pedagogikk; forvirrende formløse pedagogiske metoder, målsettinger som enhver normalt utrustet ungdomskoleelev gjennomskuer og avviser … og istedenfor å tilpasse skolens faglige utfordringer elevenes modenhet, ble de tatt vekk, den ene utfordring etter den andre, i beste mening, selvfølgelig og restene blir peppet opp med søtsaker, krem og kaker …

Halvorsen har konsekvent avslått å innrømme at skole er noe hun skulle ha holdt fingrene fra.

Hun har konsekvent avslått å ville slutte å være overvåkningspoliti for lærerne. En ting er å anerkjenne at 30% av elevene på videregående synes skolen er innholdsløs. Men, nei, både Kristin Halvorsen og de andre (Gudmund Hernes, R94 og R97)  har så sterkt et profileringsbehov; de vil være dyktige og flinke politikere. Da gjelder det å holde kjeft og ikke innrømme at noe er galt, ikke engang tro det. Men kostnadene for denne holdningen har vi på et sølvfat. Denne innstilling har kostet hele den norske skoles pedagogiske kvalitet. Byråkrater, politikere og statsansatte har stort sett vært opptatte av makt, posisjoner og lønn, mens ungdomsskoleelever var engasjerte av livet i sin alminnelighet, av sosialt miljø, sosialt klima og ikke minst av sannhet. Akkurat slik som Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.

At Bjørnstjerne Bjørnson allerede dengang formulerte de spørsmål som den dag i dag har full gyldighet, er rett ut sagt, meget glædelig; fra Om at være i Sandhed, Studentersamfundet, 31. oktober 1877:

http://virksommeord.uib.no/taler?id=222

Fra Rød skole, Kråkerøy, se original side, klikk på bildet…

Fra Bjørnsons tale, 55 år gammel: «Jeg kan ikke sige, at det staar vel til med den anden Skole heller. Er I, som staar her som Skoleprodukter, tilfreds med eder selv? Synes I, at I har faaet det Begreb om den nye Tid, at I her staa fulde af Energi, fulde af Mod, fulde af Forstaaelse? Synes I, at I følte i det, som bødes her, det personlig sanddru, som værgede Eder for Fald»?

NRK, skole er kjedelig: http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4330834.html

Skolen er meningsløs: http://www.oblad.no/nyheter/ndash-skolen-er-meningslos-synes-en-av-fire-ungdomsskoleelever-1.3789901

I den siste rapport fra Tormod Øia, NOVA, sier 7 av 10 elever i ungdomsskolen at skolen er kjedelig. At ikke håret forlengst har reist seg på hodene til medlemmene av lektorlag, lærerforbund og lærerlag, stortingsrepresentanter og kunnskapsdepartementets forordningsforfattere, er meg et under og et mysterium. Hvorfor hører dere ikke på ungdommen? Tror dere ikke at de taler sant? Men det er i Storting, departement og fagforbund at løgnen lever. For det er dere som lar løgnen blende både tanker og hjerter! Det er dere som holder på bedraget og forsvarer dette som best det er. Men ungdommen gjør ikke det, Kristin. De vil sannhet og de taler sannhet. Det er dere som ikke tar ungdommen på alvor. Dere ser dem ikke, engang. Og det er den egentlige grunn til at dere ikke kan drive skole. Hadde dere gjort det, så var skolens innhold helt anderledes idag. Hva slags katastrofe skal dere vente på, før dere vil akseptere at det er på tide å ta inn årene og la lærerne selv ta over!

Elevene ser livet i sin alminnelighet som viktigere. Næringslivets behov for tjenester og innsikter var jo tidligere utgangspunktet for å lage en skole. Resultatet av det var at ingen likte seg på skolebenken. Årrekker er brukt på å forenkle skolens faglige innhold, for å gjøre skolen til et sted hvor elevene ønsker å oppholde seg. Slik er et av kulturhistoriens vakre og store kunnskapsområde, matematikken, gjort delvis utilgjengelig. Vår viktige forbindelse med mellomeuropa, gjennom fremmedspråket tysk er nesten forsvunnet, selv om tysk er det norske språks moder … norsk rettskriving og lesning er den reneste armageddon, den fullstendige oppløsning; den norske skole har produsert dysleksi (5% av den norsk befolkning har dysleksi i alvorlig grad, iflg dysleksiforbundet, hvilket betyr ca 246000 mennesker, dvs nesten like mange som bor i Bergen storby), fordi staten aldri har skjønt hva slags prosess det er for et barn å lære å skrive og å lese … og når statens pedagogikk er slik, hvordan i Guds navn skal man kunne motivere seg til den slags….?? De unge har rett. 80% av 4000 ungdommer synes skolen er for teoretisk. 70% synes den er kjedelig. Ungdommene ble aldri tatt på alvor. Men, rett hadde de! I sannhetens navn.

Den amerikanske forfatter Thomas Wolfe om hva som var kjedelig for ham på skolen,i sin biografi Englen Paa Torve, Nyt nordisk Forlag, Arnold Busck, 1941, side 210 (sitat): » Hele den dystre hedenske Krigsstemning i Gallien, de romerske Spyd, der borede sig igennem Skjoldene, de barbariske Forhandlinger i Skovene og Triumfens stolte Larm ? alt dette, som levede i den store Realists Beretning, og som gennem en dyktig lærers begeistrede Fortolkning kunde været blevet anskueliggjort, alt dette manglede. Istedet for masede de sig gennem Rutinens og Traditionens dybe Hjulspor «.

Det pedagogiske arbeid i Norge har lange og gode tradisjoner bak seg. Hvor ble ikke mange lærere i de mange landsens skolehus, elsket av sine elever fordi de hadde slik en sjelsettende betydning for dem. Men de siste 30 år har departement og politikere brukt mye tid og kraft på å bygge ned skolenes, dvs lærernes og rektorenes pedagogiske innsikt og som stedfortredere satt inn skrivebordspedagoger virkende fra kunnskapsdepartementets dype og mørke kontorkorridorer. De fleste av de gamle gode lærere har forlengst gitt opp dette skamløse formynderi, og tilbake er de mange som bruker fotokopimaskinen som pedagogisk instrument. Men skolene kan kaste ut kopimaskinene. De trenger ikke dem. De trenger pedagogisk fornyelse, dvs pedagogiske og faglige idéer som duger.

Vi har mange gode lærere i skolene, dette er en av dem og han er ikke engang i skolen: http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4107003.ece

Hvis departement, politikere og fagforeninger kunne holde fingrene fra fatet, ville skolene kanskje ennå ha substans å bygge på. La rektorene og lærerne gjøre jobben alene. Skolene må få utvikle seg i fred fra alle de kokker som vil blande seg inn og sko seg på billige politiske poeng.

Undersøkelsen fra Tormod Øia, i sin helhet: http://www.nova.no/asset/4604/1/4604_1.pdf

Rapporten avslutter med å si at det er interesse, nyskjerrighet og vitebegjær i hjemmene som har betydning for barnas motivasjon for å lære. Som sagt (sitat side 197): » In conclusion, controlling for other variables, the following factors seem to persistently correlate with high school motivation: To read books and newspapers « … Absolutt en interessant og sannferdig observasjon.

Skrevet juni 2011

Staten «suger»; det nye røykeforbudet 2010 og reguleringsiver

Hvorfor så mye styr mot røyking? Var de som trakk i trådene bak dette, virkelig opptatt av folks helse, eller ville de rett og slett bløffe om den virkelige årsak til den skremmende sykdoms mange ansikter, kreft?

Fra februar 2010: Reguleringene har gått ett skritt videre. Målsetting er en sterkere kontroll av den enkelte borger. Denne gangen er det et lite, men viktig skritt. Det gjelder røykerne som ikke lenger skal ha har lov til å røyke i sin arbeidstid. I første omgang i kommunene Sørum og Alta. Kommunestyre vil bestemme over det en arbeidstaker gjør i hele arbeidstiden, fordi kommunen er arbeidsgiver. Matpausene er betalt. Logisk nok, denne tenkemåte, men spørsmålet er hva er det de egentlig holder på med i kommunestyrene?

Hvordan kunne et slikt spørsmål komme opp på sakskartet i det hele tatt? Hva slags ild sveiper over våre kommunestyrer?  Er dette en ulykksalig situasjon hvor våre sunnshetsfanatikere har sett sitt snitt til å skape en bedre fremtid for de nordmenn som ennu befinner seg på brostenslagte veier til helvetet, enten de vil eller ikke? Og motivet, hvordan blir det formulert: en noe sped stemme fra en kommunestyrerepresentant formulerte: jo, en anonym telefonoppringer hadde klaget på at de ikke luktet så godt, røykerne? De luktet ikke godt!

Hva er dette med lukt?

Spør en melkebonde hva som lukter godt; han vil svare at kua lukter det beste han vet. Fiskeren svarer at han liker å sløye fisk. Tromsøværingen sier din hæstpeis! Lukt er forskjellig for de forskjellige.  Også ufordøyde rester kan gi en stramm lukt ut av mæle, munn og nese. Når noen rotter seg sammen, har det også en tendens til å stinke. I det store og hele er å gjøre et slag for industrien som lever av å produsere såkalte godlukter, ikke kommunestyrenes oppgave. De er jo folkevalgte! Å true ansatte som røyker med å bli sparket fra jobben fordi det lukter, vitner om svekkede (sjels-) evner. En ting er å ville sparke de man ikke liker lukten av. Kjenner jeg de røykende nordmenn rett, hever de seg over dette! Men landet har lang tids praksis i å forfølge annerledes tenkende og handlende. Det kan kanskje være på sin plass å ta opp igjen den praksis statsadvokat Lauritz Jensen Dorenfeldt innførte etter krigen, å sperre de ulydige inn på psykiatrisk klinikk på Gaustad til de har blitt banket opp møre. Som Bjørneboe sa det (fra Wikipedia) om Hamsun og det norske folk i 1959:’Et folk som for få år siden frakjente sin største dikter forstandens bruk, tvangsinnla ham på psykiatrisk klinikk, tvangsinnla ham på et aldershjem, satte hans kone og sønner i fengsel, tok formuen fra ham … nå skal dette folket hundreårsjubilere ham.

Men det må til! Mannen er jo verdensberømt!’

Vi har tradisjoner i Norge: Allerede Hans Jæger fikk føle hva de rettroende mente, likeså Arnulf Øverland, Agnar Mykle og Jens Bjørnebo. De rettroende ble i tillegg representert av statsadvokaten, av det norske rettsystem. Tydeligvis er de mektige. Vi bør prise oss lykkelige over at samene klarte å bryte de lenker de ble pålagt og at de homoseksuelle og lesbiske i Norge endelig har fått den oppmerksomhet og vind i seilen de fortjener, etter års trakassering, forfølgelse og nedverdigelse.

Da det er en rekke folk i dag som ikke er tilfredse med de vestlige straffemetoder, har vi fra vår egen indre historie også noe å tilby. Kanskje er tiden nå inne for å få tatt rotta på råkjørerne og rånerne og de som parkerer i hytt og vær; å skulle bli skåret remmer av rygghuden, akkurat som i gamle dager;  og attpåtil skulle det strøes salt i sårene, det ville svi, riktig skikkelig. Slik var det i eventyrene! Men er det dette vi vil?

Hittil har samfunnsreglene for en vanlig borger vært av en slik art at man har kunnet bevege seg uten å bli påtalt for lovbrudd ved hvert eneste hjørne. Men den tid kan snart være forbi! Departementenes godt betalte jurister er produktive. Påskuddet fra politikerne er velferden og fellesskapet. Men det gjelder å se på resultatet og ikke den edle hensikt. For hva skjer når staten bemektiger seg fellesskapet? Hva skjer når staten vil inn i det private liv til den enkelte borger?

Jo, det er regulering som skjer. For å gjøre det likt for alle, blir det regulert.

Dessverre er det reguleringsivrerne som er meget aktive for tiden. Hybris, kaller prof. Willy Pedersen det. Han mener at det har gått opp i hodet på dem. De har mistet bakkekontakten, så og si tatt avskjed med virkeligheten! Suksessen med mobbingen av røykerne! For det er mobbing det dreier seg om. Men nå hevet opp på lovnivå med strafferammer. Det er åndsliv å utvikle lover og forordninger. Men høyt på treet henger det ikke, når det er disse folkene som står bak. Skal vi la vår lovgivning i vårt land styre av folk som bruker de politiske apparaturer til den slags? Og attpåtil ikke står med føttene i virkeligheten lengre? For Willy har rett. Det er en trøst at vi har folk som ham iblant oss. Vi slår også fast at ivrerne stort sett, unnskyld uttrykket, er feige (tilhørende dyrefamiliene hyaenidae og herpestidae, for å være nøyaktigere) hvis de blir satt på prøve individuelt. De blir modige først, når de vet de har flertall. Flokkdyr, heter det! Det er disse som styrer vårt land, akkurat nå for tiden. Det er trist, men sant. Derfor står det dårlig til med vårt åndsliv, da disse er talsmennene og talskvinnene for nye lover, nye forbud og nye forordninger. Det er disse som står på premieplass og forventer medalje.

Veien til helvete er brolagt med gode hensikter. Politikernes tro på at folk vil stå opp om morran bare byråkratene får ekstra mange planer å iverksette, er nesten sovjetisk i sin tilnærming? (Elin Ørjasæter om NAV i Aftenposten Økonomi Nett den 18.januar 2010).

Om å kaste ut røykerne av buss-skurene (Aftenposten) : http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3523497.ece

Men det er meget mere enn det. Denne stadige pågående regulering av flere og flere livsforhold er meget bekymringsfull. Den kveler den kraft i det enkelte menneske som brukes til å skape en interessant fremtid for oss alle. Den kveler sunnhetskraften i den enkelte. Staten kveler sine borgere gjennom sine gode hensikter. En stat utvikler seg slik, hvis man ikke har sunt bondevett og begrenser den. Den er resultat av gode hensikter, men lever siden helt sitt eget liv.

Det er reguleringsmakt.

Stat er et samfunnorganisatorisk prinsipp. Et bærende og et viktig ett.  I historien ser vi Louis XIV, solkongen, ‘staten, det er meg!’, romernes senat og keisere og polis, bystaten Athen. Her ligger de forskjellige forbilder vi har å beskjeftige oss med. Vi er selv ansvarlige for staten, for vi har selv skapt den. Men, er det det vi vil? Vil vi ha en stat slik den er i ferd med å bli i dag?

Norge er på god vei til å bli et overregulert samfunn . Det er som en overbeskyttende mor med store  hengebryster som ligger oppå spedbarnet og med sin tyngde presser luften ut av det. Vi må lese av tegnene i tiden. Et av dem er ‘flertallets herskende mening’. Dette herskende flertall er meget aktive når det gjelder sunnhet og sykdom,  kjønnsliv og sex, innvandring og islam og kunst og kultur. Her gjelder ‘den riktige mening’. Den som ikke har den, kan bli forfulgt og miste både munn og mæle, dvs inntekter,  venner og familie, men enda verre, kan bli ‘slaktet’; hengt ut i full offentlighet med en ubekvem merkelapp rundt halsen! Det er ikke grunn at parallellen til dyreverdenen er nærliggende. Når Gallus gallus domesticus har bestemt seg for å ofre en artsfrende, da står de løpet ut….da hakkes det til siste slutt!

Fra Aftenposten 18.januar 2010: ‘Vi kan lage en ny lov som forbyr røyk og starte det i det små. Det kan skje ved at vi i 2010 lovforbyr røyking for de under 16 år, i 2011 gjelder det de under 17 og i 2012 de under 18. Slik fortsetter vi helt til alle er omfattet av loven’, foreslår Steinar Krokstad, leder ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Han slutter seg til dem i Norge som med loven i hånden ønsker å hjelpe alle dem som ikke kan hjelpe seg selv. Det lukter mer ærgjerrighet her, enn forstand!

At mobbing langt på vei blir akseptert som en sosial metode er et resultat av et usunt stort statsapparat. Først kommer regimet, så den riktige mening og til slutt det usynlige press mot de som er tenker annerledes! Den nye røykeloven er mobbing satt i system. Tingenes tilstand er alltid i forandring. Gir man noe næring, vokser det. ‘Den riktige mening’ er i dag som et mildt krav, opprettholdt av å gi uttrykk av å være forulempet, en helt ubevisst reaksjon og en begynnelse på noe vi kjenner fra historien. Se hen på det gamle Østtyskland. De var i begynnelsen begeistret over sin sosiale stat.  De så de store muligheter  de hadde. Rettferdighet for alle, mat på bordet,  likhet og broderskap! Maten hadde de og fikk de, men til hvilket pris fikk de likheten? Det vet vi i dag.  Den gråe likhet hvor alle ble skåret over samme lest og i samme høyde, bokstavelig talt. Men, hvem sa fra den gang hvor det skulle bære hen? Hvem visste det?

Også her i dette land, Norge, er vi på vei dithen! Vi vil ha likhet og rettferdighet, men hva er det vi får?

Måten Helsedirektoratets gikk ut i offentligheten hvordan svineinfluensaen skulle behandles, virket slik at det ene skritt de virkelig ønsket å ta, men ikke tok, var å sette tvangsvaksinasjon ut i livet. Derfor gav ikke dette bare en uønsker virkning, men nærmest også en meget ubehagelig lukt fra seg, som flere enn professor Per Fugelli reagerte på.

Sunnhetsfanatikernee og tilhengerne av kontroll, lov og straff er mange blant oss. De vil styrke formynderstaten, naturligvis i beste mening. Det de ikke vil ta ansvaret for, fordi de ikke ser at strukturer i samfunnet har virkninger, er formyndersamfunnet. Alikevel er det det som er følgen. Noen viktige iakttagelser er hva som forårsaker kriminalitet og korrupsjon. Kriminalitet og korrupsjon øker under en formynderstat. Det Russland i dag må leve med, er et resultat av landets tidligere regimer. Det Paris må leve med av forstadskriminalitet, som de velger å kalle det, er begrunnet i den franske historie. Mange kaller Norge en kardemomme by, hva ærlighet og sikkerhet angår. De mener vi har en lovgivning bygget på naivitet. Jeg mener vi kan være stolte av et medmenneskelig nivå som ikke har med vår stat eller et politisk parti å gjøre, men med vår kulturarv. Dette er vårt identitetsgrunnlag. Dette er en vei vi kunne følge. Dette kan bli den motvekt vi kan skape mot den  kriminalitet og korrupsjon i Norge, hvor det de siste år i tillegg til mye kriminalitet ble avdekket oppsiktsvekkende korrupsjonssaker.

Staten er anonym, den er et upersonlig reguleringsmonster, et sett av regler håndhevet av loven. Mens dette blir unyttet, mens smutthull blir gravd opp og gamle tettes igjen, blir nettet av lover stadig snøret strammere om oss. Dette er en ond sirkel som graver vår identitet vekk. Ansvaret blir langsomt tatt vekk fra den enkelte av oss og ført over på staten. Vår moralske bærekraft blir svekket, selv om ingen vil det eller hadde akkurat det som hensikt. Bare en sterk stat kan være velferdsstat, påstår de. Men velferdsstaten er en illusjon. Den undergraver i virkeligheten det samfunn vi vil ha.

Anne Hafstad, Aftenposten, om røyking på jobb i kommunen: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/hafstad/article3453092.ece

Prof. Willi Pedersen, Aftenposten, om samfunn, røykehelse og hybris

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3525475.ece