Er det norske samfunn og norsk kultur verdt å overta?
Det norske samfunn har et stort og mektig hode som vokser. Det er staten. Den suger sin kraft fra landets undersåtter og gjør dem svake, udugelige og likegyldige.
Skillsmisseprosenten er stor. Familiene går i oppløsning. Barna blir overlatt mer eller mindre til seg selv, tilfeldighetene eller staten. Bruk av medikamenter, narkotika og alkohol er meget stort i alle lag av befolkningen. Aggresjonene tyter ut av alle små hull, særlig synlig hver eneste fredag og lørdags kveld i byene. Det er som om selvdestruktivitetens vind blåser over landet, over by og bygd og inn i de minste stuer og soverom.
For å hente litt trøst i en trøstesløs situasjon, roper vi på verdensmestrene. Er det en eller annen stakkar vi kan sette på en pidestall og danse rundt, så gjør vi det sporenstreks og føler oss straks bedre. Vi mangler en styrkende selvbevissthet og finner ikke kraften til å være tilfredse med å være den vi er. NRK-folkene og media, advokatene, de statsansatte og politikere, våre mange snyltere, blir flere og flere, blir tildelt urimelig mye penger, mens de som bærer samfunnets strukturer blir avspist med smuler.
Det er som om mange av oss har mistet gangsynet.
Aftenposten om leseferdigheter: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/300-000-leser-for-drlig-6285269.html
Nettopp der hvor barn skal lære, på skolen, skjer helt andre ting. I kjølvannet av vårt skolevesen gror fullstendig avstandtagen til vår egen kultur frem, dysleksi er blitt et samfunnsproblem. Ifølge Førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger til Aftenposten (august 2011) kan ca 1 million nordmenn ikke lese godt nok. Om bare skolen er skyldig i rusproblematikken, vet jeg ikke, men at det er en katastrofal situasjon er sikkert: Ved samme eksplosive utvikling av narkotikamisbruk vi har sett siden år 1999 vil ca 50% av norges befolkning være narkomane i år 2040…
Forskning rusmiddel med dødsfallstatistikk: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2003/nou-2003-4/6/1.html?id=583958
Vår tids helter var arkeologene. For de gravde våre verdier opp av jorden, halvråtne og stinkende av alder. Dukkende opp fra smeltende isbreer lot vi oss begeistre for gamle sko, luer og en og annen ubrukelig vott. Vi ble blodvarme av hardingfelemusikk fra folkedypet, noe som helt sikkert var aktuellt for 1500 år siden, men som idag var merkelig fjernt og musealt. Beundrende studerte vi selvopptatt, høytflyvende ungdom som, støttet av mikrofon- og kamerateknikk, kunne danse, smile og synge på TV1, 2 og 3. De ante ingenting om at de ble ledet inn i illusjonsfylte verdener som alle som befant seg der, suget sin næring av, men som ingen egentlig hadde tro på, hvis man spurte dem direkte. Vi lot som om vi var overrasket da vi var vitne til de intellektuelles kamp om museumsbygg, arkiv og lagerplass som ble utkjempet med blod under neglene.
Men vi levde ikke lenger i øyeblikket. Vi gikk rundt med mumifisert sjel og befant oss på allmen flukt i svunnen fortid.
Vi visste ikke lenger vet hva vi levde av, hva som styrket oss og hva som tvang oss i kne. Vi manglet den sunne innsikt i oss selv og i våre livsbetingelser. For å tilpasse oss et felles europeisk medialandskap fjernet vi likegodt sentrale og karakteristiske særnorske bokstaver fra vårt enkle og korte alfabet; bokstavene æ, ø og å. At vi dermed i vanvare skar vekk skriftelige utrykksmuligheter, viktige muligheter som kunne utvikle og skolere oss, enset vi ikke.
Vi glemte det!
Men ihvertfall har vi oljen.
Men hva gjorde med de verdiene? Mens vi kom så langt at de tidligere stolte oljearbeiderne hadde fått påskrevet minste magemål for å få lov å komme ut i arbeid igjen etter endt ferie, bandt Pensjonsfond Utland verdiene opp i aksjespekulasjon, en slags gigantomanisk lotto-totto spill som en dag fikk gevinst, mens den neste dag taptes det 300 milliarder, uten at noen beveget på et øyelokk, verdier nok til å brødfø 10 000 familier i 100 år etter norske prisforhold.
Forvaltet vi våre verdier på en fornuftig måte?
Vi er iferd med å la våre nærmeste naboer seile sin egen sjø, mens vi selv blir fetere og fetere, sittende fast i månedsvis i en hvilestol. Vi eier mere og mere, alikevel er vi med på å føre flere og flere kriger mot andre som ikke engang kan forsvare seg selv.
Er dette Norge noe å samle på?
Hvis islamistene vil ha dette, skal de, etter min mening, bare forsyne seg. For også de må forvalte verdiene, slik at de bærer frukt, mens vi har ødslet og forbrukt dem. Vi fortjente dem ikke.