Å være politisk korrekt
Hva er det vi nå har åpnet for i landet med de gode mennesker?
Skal andres meninger ikke lenger godtaes? Skal Kjetil Wangen miste jobben fordi han ikke tenker som AP vil? Er vi tilbake på 70-tallet, da det var yrkesforbud for marxistleninister i Tyskland og de norske venstreorienterte ble fotfulgt av våre reaksjonære i politi, militær og justisdepartementet? Vil vi det? Ringte du Kristin Halvorsen i Kunnskapsdepartementet, riksadvokat Tor-Aksel Busch og ba henne sørge for at Kjell Wangen fikk sparken? Norge er et lite land. Kanskje foreslo du for henne at man også skulle ta hans pensjon vekk, slik du gjorde det med Arne Treholt i sin tid, herr Riksadvokat? Rett og slett støte ham ut i mørket fordi han har andre meninger enn AP, er det det du vil? Er du med på å forberede det rettsløse samfunn hvor myndighetene skal kunne tillate seg alt, herr riksadvokat?
Hvis vi leser grunnlovens § 100 ser vi at det ikke er i overensstemmelse med den å sparke noen fra sitt arbeide pga av en ytring eller mening. Det er åpenbart at hverken vår eminente riksadvokat, Herr Busch eller Ringsaker Kommune, er særlig opptatt av ytringsfrihet.
De aller fleste skjuler seg bak andre og andres meninger. Han står frem med sine egne. De er hans og jeg deler de ikke. Men han sto frem, til og med under eget navn fra første øyeblikk. Ikke verst det, Kjetil Wangen, synd bare at så få setter pris på det! Dette er hva utøyadrapene har skapt i Norge. Og dette er akkurat det utøyadrapene var ment å skulle skape: Redsel og angst for ikke å være konform, frykt for å være forskjellig fra andre.
Brev fra PST til Justisdepartementet med sladdet tekst fra 1.november 2011: http://www.pst.politiet.no/System/Forslag_%20lovvendring_terrorl_PSTs_metodebruk_nov_2011.pdf
For når redsel, angst og frykt er sterk nok, får de nye lovforslag fra PST gjennomslag. Justisdepartementet, Janne Fredriksen (hun har underskrevet brevet) og PST vil det. Sentrale, sterke miljøer i AP vil det. Lovforslaget går i korthet ut på at myndighetene skal kunne arrestere folk som tenker noe eller kjøper noe som engang i fremtiden kan bli til eller brukes til en kriminell handling. Et rent fribrev for politi (og snart også militæret) til å arrestere hvem de vil når de vil uten å ha en konkret anklage. I USA heter loven Indefinite Detention Act. I USA skapte de voldsomme ødeleggelsene av World Trade Center og drap av 3000 mennesker i 2001 den nødvendige frykt og angst for å få en slik lovgivning igjennom Kongressen. Noen få uker etter 11.september 2001 var Patriot Act godkjent av Kongressen og underskrevet av president Bush. Den lå med andre ord klar i skuffen.
Om ytringsfrihet i Norges Grunnlov § 100, Ytringsfrihet bør finne sted:
Ytringsfrihed bør finde Sted.
Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.
Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.
Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.
Endret ved grlbest. 30 sep 2004 kunngjort ved res. 29 okt 2004 nr. 1402, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 271, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 825.
Om Norges Grunnlov: http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Grunnlov
Grunnloven er et godt rammeverk. Mens Patriot Act og Indefinite Detension Act åpner for statlig kontroll langt utover fornuftige mål, bygget på angst, frykt og redsel for terror og har som målsetting å gi myndigheter, politi og militær bukten og begge endene:
Det norske folk vil ikke ha en lovgivning. Det er det som blir sagt gjennom handlingen til en mann som Kjetil Wangen. Det er bare noen gansk få, men sentralt posisjonert, reaksjonært engasjerte innenfor politi, militær, justisdepartement og storting som vil dette. Hør på Kjetil Wangen, hør hva hva han sier mellom linjene, Jens og Thorvald Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Jonas Gahr Støre og Tor-Aksel Busch.