Hva har skjedd med AP?
Nye toner fra statsministeren og hans arbeiderparti
Vår statsministeren ønsker nok å fremtre som en stor leder. En som trøster når sorgen er stor, en som med fast hånd fører folket fremover i tykt og tynt. En landsfader som Einar Gerhardsen. En som behersker retorikken og kan gjøre seg elsket av folket. Etter alt å dømme, ser han nok sitt kall som en kunst, en statmannskunst.
Nektet kongen å dele ut krigskorset: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093386
Annerledes kan jeg ikke forstå hvorfor statsministeren skjøv Hans Majestet Kongen ut på sidenlinjen, da medaljer skulle deles ut til Norges krigshelter. Det vil si, lenge begrep jeg det ikke. Det virket merkelig og villet, men samtidig så ubehjelpelig klumsete. Han hadde vært statsminister i mange år, men aldri før gjort noe som avvek så tydelig fra protokollen. Først da statsministeren valgte å reise utenlands 17.mai 2012, skjønte jeg det. Av alle datoer han kunne reise på, valgte han datoen for landets nasjonaldag. Det var det andre signal. Han, statsministeren, markerte. Og han valgte å reise til et land ingen hadde tenkt på å besøke, Shetland. Han valgte ikke Litauen, Finnland eller Sverige. Nei, han valgte Shetland. Landet som består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer.
For dette besøket skyld forlot han Norge på landets nasjonaldag. Det var en demonstrasjon av vår statsministers tanker. Han viste i all offentlighet frem sin strategi. Men bare for de som har øyne for slikt. Avisene var forbauset og usikre, de visste ikke hva de skulle si. For her gikk norske kvinner og menn av huse, ikledd sine vakreste og dyrebare folkedrakter, med flaggets farger festet i knapphullene, glade, smilende og syngende samlet de seg sammen til tog som slynget seg gjennom tettstedenes gater til klangene av hornmusikk. Norges folk feiret nasjonaldagen som snart er 200 år gammel. Men den forutseende statsmann, det norske folks store leder, den høyt elskede statsminister snudde ryggen til, lukket dokumentmappen med tannbørsten og reiste til landet med de mange ubebodde øyer.
Statsministeren feirer 17.mai på Shetland: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/statsministeren-feirer-17-mai-paa-shetland-3784288.html
Det kan ikke sees annerledes på enn som en provokasjon. Det var i all sin ubetydelighet meget tydelig. Hva ville vår statsminister med dette? Slik jeg forstår dette underlige sjakktrekk, ville vår politisk valgte leder vise at nasjonalitet og nasjonalfølelse er «game over». Det har ingen betydning lenger. Det er ikke det fremtiden dreier seg om. Fremtiden gjelder en verden uten landegrenser. En ny verden. En verden uten pass. En verden med bare én regjering. En verden med bare ett folk. Vi kjenner idealene igjen. De er ikke nye. Amerikaneren Aldous Huxley kalte dette for «the Brave New World». Det som er overraskende er at AP har forlatt alle sine sosiale idealer. De har forlatt ideene om de enkelte landsmenns frihet. De har skiftet kurs. De har tatt andres ideer og tanker til sinebryst. For disse andre ideene er nemlig alt annet enn sosiale. Disse andres tanker representerer det stikk motsatte av borgerens frihet.
Statsministeren signaliserer at:
Arbeiderpartiet ønsker å fjerne den norske konge.
De ønsker å oppløse grensene for vårt land.
Men de vil også meget mere.
Det er ikke for å være snille mot forfulgte utlendinger de åpner grensene for innvandring. For vi som har det godt og trygt, skal selvfølgelig hjelpe de som er fattige og forfulgte. Men – det er ikke det det gjelder for AP. De ønsker å få inngifte av fremmede lands kvinner i stort omfang, utvanning av det norske folks identitet og en omfattende folkeblanding. Over tid skal langsom det norske folk oppløses og forsvinne. Tilbake blir et språkfattig blandingsfolk, den nye rase, slavene.
Dette var det Aldous Huxley fikk høre om. Dette fikk håret til å reise seg på hans hode, derfor skrev han boken, The Brave New World. Arbeiderpartiet viser veien. Statsministeren viser hvor veien går. Han går først. Han vet at disse ideer er beskrevet og de er såpass lite hyggelige at det går kaldt nedover ryggen. Det fullstendige kontrollsamfunn. Staten og slavene. Statsministeren har tatt dette til seg. AP’s sentralstyre støtter ham. Det kan ikke utelukkes at både statsministeren og sentralstyret har blitt tvunget til dette.