Ambassadøren er død. Men ingen i norsk media har sagt noe. Hva kan det skyldes? Hverken i norske aviser eller nrk var det noe å se eller å lese, gudene vet hvorfor. Kan det har vært selvmord etter styggeste merke? Var det sykdom ingen vil snakke om? Hoppet han fra et loftsvindu, hang han seg på låven, kjørte han på en trailer eller skjøt han seg med en tysk luger? Hadde han kanskje en sykdom som i politiske kretser er skammelig, HIV eller aids? Dette var en offentlig personlighet. En mann med et særegent ansikt og et helt egent blikk. Han satte straks han dukket opp, tydelige spor etter seg i medialandskapet. Som offisielle israelere gjerne gjør, med en ubehagelig autoritær maktutøvende stil. Selv når det gjaldt småting, fillesaker og fluelort. Men det var ikke hans eget varemerke. Dette er en del av Israels politikk, å ville skape bukkenikkere, skape redsel, angst og frykt. Dette er de militante zionisters språk.
Men tok mannen virkelig sitt eget liv? Det er skjeldent at folk i høye posisjoner gjør det. Skal vi virkelig tro på det? Vi vet at selvmord ikke alltid er selvmord, selv om det ser ut slik. Det kan også være et «coverup», etter mafiaforbilde. For idealene henger jo ikke særlig høyt, der nede i mellomøsten. I tilfellet noe slikt skulle ha funnet sted, hvorfor spiller da norske media med på laget? Jo, fordi det øverst i de norske maktkorridorer finnes intime forbindelser med alt som har med Israel og Mossad å gjøre. Et lite vink fra en av dem er nok til at både NRK, Aftenposten og Dagbladet redigerer slik det er ønsket.
Vanligvis når det blir fremstilt slik (se ambassadens hjemmeside), er det selvmord. Men det kan like gjerne ha vært misfornøyde oppdragsgivere på høyt statlig nivå som har gitt ham en pistol i hånden og sagt at nå må det gjøres. Slik gjorde maktzionistene det under Stalin. Eller de har tatt jobben i egne hender. I den israelske politiske zionistiske stat og i Mossad er slikt mulig, dessverre.
Ambassadør Eligal byttes ut og dør kort tid etter: http://embassies.gov.il/oslo/NewsAndEvents/Pages/Michael-Eligal-til-minne.aspx#p