Topp-foto, her. Drapsmennene i Mossad blir i størst utstrekning brukt for å tvinge politikere, stater og nasjoner til å danse etter Israels sjefsjudaitters pipe. Men de myrder også hvis de trenger påskudd, de klær seg gjerne ut i andres klær og skylder på dem. Det myrdes fordi judaittene er rendyrkede materialister og mener mord er det beste. Det myrdes i alle land, i alle samfunnskikt, til alle døgnets tider. Er det vestlige politikere eller ledende personer, blir drapet skjult bak løgn. Slik som drapet på den norske politiker Tore Tønne i 2002 (i riksavisene og NRK het det selvmord) eller den tyske politiker Ulrich Barschel (CDU) i 1987, der het det også selvmord. At det aldri fant noen etterforskning sted av mordet på Tønne; selv om han ble funnet ille tilredt, er tegn på deres makt i vårt land. Det skulle tjene til skrekk og advarsel. For hvem? Se, det ble ikke fortalt. Men det betyr også at det i Norge finnes et miljø av folk som er troverdige til å stikke kjepper i hjulene for de mektige småvokste, folk som må lammes av skrekk. Mon tro om de lar seg skremme?
Judaittene som kommer fra en svunnen tid, søvndrukne og uten forstand på at hersketeknikk og maktmisbruk fra over 2000 år tilbake idag er fullstendig passé. De er forlengst akterutseilt og ikke lenger helt friske, det lukter mugg av deres terror. De adlyder sine rabbier, sin Talmud og deres oppdrag å kjøre samfunnene ned i kloakken. Det er grunnen til at de skaper ulykker, sorg og bekymring. Overalt.
Mordet på Tønne viser at Norge ennå er i judaittenes makt, men også andre europeiske nasjoner sliter med de samme utfordringer. At etterforskningen av drapet på Barschel kunne hindres så mye at de aldri noenting fant, slik etterforskeren og leitende Oberstaatsanwalt Heinrich Wille beskriver i boken, «Ein Mord der keiner sein durfte», forteller mye om jødenes makt også i Tyskland. De har brukt mange år med nitid kløkt og planlegging på å komme så langt. Israel, med dets politiske parti Likud som sionistenes ansikt utad, fortsetter å kjempe seg skritt for skritt forover med løgn, drap og forræderi for å bli de desidert mektigste. De hersker med angst, frykt og redsel. De smiler og er imøtekommende når de står foran deg, men snur du ryggen til, dreper de deg med kniv, bakfra. Fort, uten å blunke. Et folk fullstendig uten ryggrad og med sterke psykiatriske lidelser som sin akilleshæl. Metodene røper dem, alltid. Drapet på Uwe Barschel er detaljert beskrevet i boken Der Mossad (tysk utgave) av en av deres egne agenter, Victor Ostrovsky i 1990. Han hadde fått nok.
Eustace Mullins skriver i sin bok NEW HISTORY of the JEWS, utgitt 1.gang 1968, side 107: «The Chief of M I – 5 , the British Intelligence Service, recently stated that his files contained the names of 4326 persons definitely known to have been murdered in the United States and Europe by Communist assassins since 1920.» Jeg tror antallet som blir nevnt i forskjellige steder som wikipedia o.a., bare er riper i lakken, det virkelige antall er meget høyere, da de døde ikke snakker, lenger. Vi har med meget brutale folk å gjøre…
Advokat Kari Breirem om drapet på rikspolitikeren Tore Tønne i 2002
Om advokat og varsler Kari Breirem: https://www.nrk.no/norge/_-blir-sett-pa-som-illojale-1.11017508
Slik ble, etter min mening, også deres egen ambassadør Michael Eligal (selv-)myrdet, fordi han ikke lystret ordre, men hadde egne oppfatninger. I 2009, den 23.januar, ønskes han i Aftenposten velkommen som ambassadør av kunstner Dag Hol. I 2012 er han død, først het det selvmord. Senere skrev MIFF at han døde av kreft. Det var da jeg skjønte at her var det noe muffens.
Etter 1945 var det jødene (innvandrede siden det 19.århundre) som bestemte norsk politikk, da det var de som utgjorde kjernen i de Allierte. Slik har det vært, frem til idag. Overkikador Jens Chr Hauge var deres mann. Det er i disse sammenheng et berettiget spørsmål å stille om det var under hans innflytelse at Vebjørn Tandberg døde av «selvmord»? Dengang trodde jeg på riksavisene og NRK, som i ettertid viste seg å være kontrollert, alle som en, av askenazijøder. Troens tid er definitivt over.
Nå begynner det å bli for varmt for judaittene. Det er deres typiske pedagogiske ideer å kaste ut smuler til ulvene: Se her, her er det innrømmelser å få, nå kan dere holde dere på avstand igjen. Journalisten Ronen Bergmann, etterkommer av jøder fra Romania, kom i januar 2018 ut med boken Rise and Kill First som forsvar for deres mest kjente politiske mord. Boken fikk mye omtale i media. Vi ser det er de gamle argumenter som gjelder, da det åpenbart ikke var lett å finne nye; deres forvirrede, ansvars-, følelses- og hensynsløse drapsmenn blir framstilt som helter, ikke til å tro, også her vrir de på sannheten: https://www.autonominfoservice.net/2018/02/16/israels-efterretningstjeneste-mossad-license-to-kill/
Ronen Bergmann om sin nye bok. Tenk det, han får de største mediaoppslag med en gang. Det er jo enhver forfatters drøm. Hvorfor er det slik med Bergmann? Akkurat som boken til Daniel Goldhagen om Hitlers willige Vollstrecker (1996) ; også hans bok ble slått opp i all jødiskeid presse og media, noe som skaffet mannen en formue og en fet jobb. Også oppdraget til den boken kom fra høyeste hold. Interessant er det Ronen Bergmann sier om Benjamin Netanjahu: Netanjahu underskriver og godkjenner hvert eneste drap før drapet blir utført. Om de stygge mordene på den jødiske familie Vogel i Itamar 11.mars 2011 som gav Netanjahu en kjærkommen anledning til å bygge nye 500 boliger på Vestbredden, i virkeligheten var mossadspesialistene verk, er spørsmålet jeg stiller meg. Jeg var dengang dypt sjokkert over at Netanjahu proklamerte nybyggingen på Vestbredden som bokstavelig talt kom før blodet etter udåden var størknet. Dette er også grunnen til at jeg ikke har det minste tillit til forklaringen som kom halvannet år i etterkant, den vakte heller ingen oppsikt: https://www.israelnetz.com/nachrichten/2012/12/17/weiterer-palaestinenser-im-mordfall-vogel-familie-verurteilt/
Tenk det, Eligal ble drept, jeg kommer ikke over det, hans selvmord er tatt bort fra alle aviser online, ikke et spor å finne, men de gråter sine krokodilletårer, slik at verden ser at de sørger: https://www.nrk.no/urix/bytter-ut-israelsk-ambassdor-1.8183498
Først het dødsårsaken selvmord, siden ble det kreft, ikke lett å holde orden på sysakene, men siden de har så mange «selvmord» bak seg, er nok kreft bedre, det var tydeligvis også deres oppfatning: http://embassies.gov.il/oslo/NewsAndEvents/Pages/Michael-Eligal-til-minne.aspx#p
Kunnskap er veien å gå: Joe Lockhart, tidligere talsmann for Bill Clinton i White House beskrev sionistenes ansikt i utad i Israel, Benjamin Netajahu som “et av de mest utfordrende indivier overhodet, en løgner og bedrager. Han kunne åpne munnen og du visste at du ikke kunne ha tillit til at noe av det han sa hadde med sannhet å gjøre” : http://www.redressonline.com/2014/09/binyamin-netanyahu-obnoxious-pathological-liar/