Det er fint og viktig at våre ordførere bekymrer seg om de (identitets-) svake i samfunnet. Men noen ganger kan det lønne seg å se nærmere på rare og fremmede ting. Det gjelder homobevegelsen i Norge. Deres festmarsj har etter hvert blitt et samlebekken hvor de mange seksuelle avarter ble presentert og promotert. Mange av de deltakende oppfører seg som om seksualitet var avgjørende for karrieren. Og kanskje har de rett? For vi kan med egne øyne se at det i dag i de avgjørende etasjer er betydningsfullt å ha homofil, lesbisk eller annen (vind-) skjev legning.
Ser vi nærmere på pride-arrangementet, homobevegelsen og dens hensikter, treffer vi først på det nokså ferske navn LBGT som er fra det engelske Lesbian, Bisexual, Gay (homofil) og Transgender (tvekjønnet). I tillegg har de Grønne, så langt bare i Tyskland, hengt seg på med Pedophilia, sex med barn og vil etter min mening, fortsatt ha allmenn aksept for dette.
I England er de pedofile en betydelig maktfaktor. Statsminister Theresa May gikk i 2010 offentlig ut med at sexforbrytere og pedofile skulle kunne adoptere barn («sex offenders including paedophiles»); se avisen telegraph.co.uk fra 2010. Til den engelske nettavisen Daily Mail forteller politisjef Gavin Thomas (2016) at fordi det er så altfor mange pedofile (han utelater at mange av dem er rike og mektige), er det umulig å arrestere alle. Det er strafferammene som må forandres, mener han. I Norge er våre politikere forsiktige i sine uttalelser, men vi har bloggere som på nett sprer budskapet om at sex med barn er greit. Miljøet bak er sterkt, har tilgang til ressurser og har samfunnsmakt. Fordi de fleste av oss er svake og ikke har kunnet bestemme oss for hva slags fot vi skal stå på, kan de skape forvirring.
I en årrekke har de klart å narre tilskuerne med store ord som toleranse, raushet og menneskerettigheter. Særlig begrepet frihet er av gode grunner mye brukt. Men ser man disse nærmere etter i kortene, er det helt andre ting som åpenbarer seg. I Tyskland prøvde Jürgen Trittin for noen år siden, en høyt ragende politiker i det tyske politiske parti de Grønne (på norsk; de rødgrønne) å slå et slag for sex med barn, men han måtte trekke sitt forslag pent og pyntelig tilbake.
Folk reagerte spontant avvisende. Han mente sex med barn under visse omstendigheter skulle kunne fritas for straff (1981, se avisen Die Zeit Online). Det var et utsagn han fikk svi for i mange år. Da han var en talsmann for et større miljø viser dette hvilke motiv som lever hos dem som har styringsmakt. Dette bekreftes også av en tanke- og holdningsløs, men ikke målløs seksualundervisning i vår egen grunnskole, hvor det stort sett bare er lærerkollegier med kristne grunnverdier som forstår hva som foregår. De siste årtier har vi i tillegg kunnet iaktta en merkelig utvikling innenfor statsapparat og det rikspolitiske liv i Norge.
Nettopp de som har gjort den seksuelle legning til et tyngdepunkt i sine liv blir promotert oppover i tunge statlige og rikspolitiske stillinger, mens de med solid fagkunnskap og erfaring, men som heterofile, blir stående igjen på dørmatta. I kjølvannet av pride-demonstrasjoner i USA har vi også sett brutalitet, voldsutøvelse og hærverk (New York, mars 2017). Dette er ikke noe nytt, men peker hen på hvem som trekker i trådene da brutalitet er deres kjennetegn. Det de har fore taler de ikke høyt om og de er verken tolerante eller rause.
Fra 6.juli 2017