Skolene, en pedagogisk katastrofe, bekreftet av rapport fra NOVA
Kristin Halvorsen har drevet skole i mange år. Langsomt, men sikkert har hun og kunnskapsdepartementet drevet skolene ut på sidelinjen. At hennes siste målestokk (i NRK P2) for den gode skole er de nasjonale prøver (PISA), viser hvilket lavmål hun har falt ned på. I realiteten har skolene mistet det meste av sin betydning. De er, på linjene med de kommunale og statlige barnehaver, dessverre, intet mere enn et oppholdssted. Idag er virkeligheten i skolene preget av en oppstykket, elendig pedagogikk; forvirrende formløse pedagogiske metoder, målsettinger som enhver normalt utrustet ungdomskoleelev gjennomskuer og avviser … og istedenfor å tilpasse skolens faglige utfordringer elevenes modenhet, ble de tatt vekk, den ene utfordring etter den andre, i beste mening, selvfølgelig og restene blir peppet opp med søtsaker, krem og kaker …
Halvorsen har konsekvent avslått å innrømme at skole er noe hun skulle ha holdt fingrene fra.
Hun har konsekvent avslått å ville slutte å være overvåkningspoliti for lærerne. En ting er å anerkjenne at 30% av elevene på videregående synes skolen er innholdsløs. Men, nei, både Kristin Halvorsen og de andre (Gudmund Hernes, R94 og R97) har så sterkt et profileringsbehov; de vil være dyktige og flinke politikere. Da gjelder det å holde kjeft og ikke innrømme at noe er galt, ikke engang tro det. Men kostnadene for denne holdningen har vi på et sølvfat. Denne innstilling har kostet hele den norske skoles pedagogiske kvalitet. Byråkrater, politikere og statsansatte har stort sett vært opptatte av makt, posisjoner og lønn, mens ungdomsskoleelever var engasjerte av livet i sin alminnelighet, av sosialt miljø, sosialt klima og ikke minst av sannhet. Akkurat slik som Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.
At Bjørnstjerne Bjørnson allerede dengang formulerte de spørsmål som den dag i dag har full gyldighet, er rett ut sagt, meget glædelig; fra Om at være i Sandhed, Studentersamfundet, 31. oktober 1877:
http://virksommeord.uib.no/taler?id=222
Fra Bjørnsons tale, 55 år gammel: «Jeg kan ikke sige, at det staar vel til med den anden Skole heller. Er I, som staar her som Skoleprodukter, tilfreds med eder selv? Synes I, at I har faaet det Begreb om den nye Tid, at I her staa fulde af Energi, fulde af Mod, fulde af Forstaaelse? Synes I, at I følte i det, som bødes her, det personlig sanddru, som værgede Eder for Fald»?
NRK, skole er kjedelig: http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4330834.html
Skolen er meningsløs: http://www.oblad.no/nyheter/ndash-skolen-er-meningslos-synes-en-av-fire-ungdomsskoleelever-1.3789901
I den siste rapport fra Tormod Øia, NOVA, sier 7 av 10 elever i ungdomsskolen at skolen er kjedelig. At ikke håret forlengst har reist seg på hodene til medlemmene av lektorlag, lærerforbund og lærerlag, stortingsrepresentanter og kunnskapsdepartementets forordningsforfattere, er meg et under og et mysterium. Hvorfor hører dere ikke på ungdommen? Tror dere ikke at de taler sant? Men det er i Storting, departement og fagforbund at løgnen lever. For det er dere som lar løgnen blende både tanker og hjerter! Det er dere som holder på bedraget og forsvarer dette som best det er. Men ungdommen gjør ikke det, Kristin. De vil sannhet og de taler sannhet. Det er dere som ikke tar ungdommen på alvor. Dere ser dem ikke, engang. Og det er den egentlige grunn til at dere ikke kan drive skole. Hadde dere gjort det, så var skolens innhold helt anderledes idag. Hva slags katastrofe skal dere vente på, før dere vil akseptere at det er på tide å ta inn årene og la lærerne selv ta over!
Elevene ser livet i sin alminnelighet som viktigere. Næringslivets behov for tjenester og innsikter var jo tidligere utgangspunktet for å lage en skole. Resultatet av det var at ingen likte seg på skolebenken. Årrekker er brukt på å forenkle skolens faglige innhold, for å gjøre skolen til et sted hvor elevene ønsker å oppholde seg. Slik er et av kulturhistoriens vakre og store kunnskapsområde, matematikken, gjort delvis utilgjengelig. Vår viktige forbindelse med mellomeuropa, gjennom fremmedspråket tysk er nesten forsvunnet, selv om tysk er det norske språks moder … norsk rettskriving og lesning er den reneste armageddon, den fullstendige oppløsning; den norske skole har produsert dysleksi (5% av den norsk befolkning har dysleksi i alvorlig grad, iflg dysleksiforbundet, hvilket betyr ca 246000 mennesker, dvs nesten like mange som bor i Bergen storby), fordi staten aldri har skjønt hva slags prosess det er for et barn å lære å skrive og å lese … og når statens pedagogikk er slik, hvordan i Guds navn skal man kunne motivere seg til den slags….?? De unge har rett. 80% av 4000 ungdommer synes skolen er for teoretisk. 70% synes den er kjedelig. Ungdommene ble aldri tatt på alvor. Men, rett hadde de! I sannhetens navn.
Den amerikanske forfatter Thomas Wolfe om hva som var kjedelig for ham på skolen,i sin biografi Englen Paa Torve, Nyt nordisk Forlag, Arnold Busck, 1941, side 210 (sitat): » Hele den dystre hedenske Krigsstemning i Gallien, de romerske Spyd, der borede sig igennem Skjoldene, de barbariske Forhandlinger i Skovene og Triumfens stolte Larm ? alt dette, som levede i den store Realists Beretning, og som gennem en dyktig lærers begeistrede Fortolkning kunde været blevet anskueliggjort, alt dette manglede. Istedet for masede de sig gennem Rutinens og Traditionens dybe Hjulspor «.
Det pedagogiske arbeid i Norge har lange og gode tradisjoner bak seg. Hvor ble ikke mange lærere i de mange landsens skolehus, elsket av sine elever fordi de hadde slik en sjelsettende betydning for dem. Men de siste 30 år har departement og politikere brukt mye tid og kraft på å bygge ned skolenes, dvs lærernes og rektorenes pedagogiske innsikt og som stedfortredere satt inn skrivebordspedagoger virkende fra kunnskapsdepartementets dype og mørke kontorkorridorer. De fleste av de gamle gode lærere har forlengst gitt opp dette skamløse formynderi, og tilbake er de mange som bruker fotokopimaskinen som pedagogisk instrument. Men skolene kan kaste ut kopimaskinene. De trenger ikke dem. De trenger pedagogisk fornyelse, dvs pedagogiske og faglige idéer som duger.
Vi har mange gode lærere i skolene, dette er en av dem og han er ikke engang i skolen: http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4107003.ece
Hvis departement, politikere og fagforeninger kunne holde fingrene fra fatet, ville skolene kanskje ennå ha substans å bygge på. La rektorene og lærerne gjøre jobben alene. Skolene må få utvikle seg i fred fra alle de kokker som vil blande seg inn og sko seg på billige politiske poeng.
Undersøkelsen fra Tormod Øia, i sin helhet: http://www.nova.no/asset/4604/1/4604_1.pdf
Rapporten avslutter med å si at det er interesse, nyskjerrighet og vitebegjær i hjemmene som har betydning for barnas motivasjon for å lære. Som sagt (sitat side 197): » In conclusion, controlling for other variables, the following factors seem to persistently correlate with high school motivation: To read books and newspapers « … Absolutt en interessant og sannferdig observasjon.
Skrevet juni 2011