Hva kan vi se mellom linjene hos Mattilsynet?
Er det fornuftig å samle opp anklagepunktene i mange bekker små, for å få en stor å, som noen ansatte i mattilsynet påstår? Kan det være at det ligger noe annet bak, noe de i MT ikke snakker om? Er dette en hersketeknikk? Er det ikke slik at når vi gjenkjenner deres tankegods, først da vet vi hva de har tenkt å komme med? Blir vi ikke avledet hvis vi hører på hva de sier, er det ikke viktigere å slå fast hvem som er deres mor?
«I mai fekk pelsdyroppdrettaren Per Olaf Lauvås mykje merksemd då han stod fram med si historie om at Mattilsynet, basert på ein feilaktig rapport frå eit tilsyn, gjekk inn for å avvikle drifta på minkgarden hans på Hommersåk i Rogaland.»
Da det viste seg at det ikke forelå en eneste god grunn for dette, må vi stille spørsmålet om de hadde gjennomført avviklingen hvis bonden ikke hadde reagert, men satt seg på gjerdet? Det virker dessverre slik. Mange overgrep fra mattilsynet mot bønder, synes å ha andre motiver enn dyrevelferd. Dette er meget alvorlig. Da vi ser at de samme maktholdninger blir gjort gjeldende i mange lokale mattilsyn, kan det synes som om dette er en underliggende, ikke offentlig uttalt føring som kommer fra høyere hold.
Har Departementsråd Leif Forsell i Landbruksdepartementet hatt et ord med i laget?
Er det dette som også Ulltveit Moe; Gunhild Stordalen (EAT-foundation) og flere av eliten reklamerer for; det som synes å komme sentralt fra FN, Club of Rome og Bilderberger, som ligger bak mobbingen av bønder som driver med dyr? Hvis det er tilfelle, er det helt klart en totalt feilslått metode å overkjøre andre med dampveivals. Såvidt meg bekjent, er metoden klassifisert under begrepet marxistisk hersketeknikk, hvor også politisk korrekthet (PK), en «destruktiv og uærlig tenkemåte», hører hjemme. Mattilsynet er ikke den eneste statlige etat hvor den slags finner sted. De som står bak dette, kan bare komme fra det ene miljø som ikke har kunnet gi slipp på muligheten av å opphøye seg selv gjennom manipulasjon og undertrykkelse av andre.
Det er etter min mening en sann gudegave at bøndene fra Jæren reiser seg opp på bakbeina; man kan bare håpe at bøndene over hele landet stiller seg samlet opp i flokk og sier stopp: – Det er ein større grad av mistillit på Jæren enn andre stader. Det ser ut til å vere ein situasjon som har festa seg over tid, seier Storstad.
Det er ingen småtterier, det dreier seg om landets matforsyning…