Flere og flere saker dukker opp hvor rikspolitikerne ikke lenger står med føttene på bakken. Dessverre. Den tid synes å være over hvor fornuft, klokskap og tanker hersker scenen, istedenfor har det sneket seg inn et begynnende vanvidd (se her).
At stortingspolitikerne klarte å forby et yrke (fra 2025, se her) som pelsdyrbønder viser at respekt for kunnskap er borte. Og med kunnskapen forsvant også sannheten. Istedenfor er det følelsene som gir lover. Fra samme øyeblikk var det de som klarte å piske opp følelser som bestemte. Men de sitter ikke på Stortinget, og alikevel bestemmer de. Jeg tror aviser som VG endelig føler seg høye i hatten. Endelig kommer de til sin etterlengtede rett som et talerør for emosjonene. De svinger nemlig hit og dit, alt ettersom hvor mye det ble investert i dette. Men det har ikke stortingspolitikerne tatt på alvor. Jeg skammer meg. Stortinget har degradert seg selv til det betydningsløse. Hvis de ikke klarer å hente seg inn, gjør de seg selv overflødige.
Her et utsnitt fra Vedums innlegg om forbud mot oppdrett; på meg virker det som om det hvertfall er én politiker tilbake med fornuften i behold, spørsmålet er om det er nok? Det Vedum sier er at høyrepolitiker Erna Solberg valgte å la Trine Grande bestemme forbudet mot pelsdyrnæringen, fordi hun skulle inn i regjeringen. Jeg kan nesten ikke tro mine egne ører. Det var 168 pelsdyrbedrifter i 2019 (se her). Hvis utgangspunktet er at en familie på fem driver en gård, dreier det seg om å ta bort levebrødet til 840 mennesker. Helt utrolig.