Bonden, vårt hjerte nærmest
Liv er det som preger en bondegård. En gårdskatt eller ti som jager mus. Musene springer rundt fordi det er så mye rart å se, så mange halvmørke ganger, kroker og kriker. Også en gårdshund som jager kattene og gjerne mange barn, mange familiemedlemmer og kanskje et kårshus med besteforeldre. I stallen står hest og ponni, hos noen til og med et esel, inne i en usynlig eim av livet selv. Sikkert også et hønsehus hvor man kan snakke lenge med hønsen. Hønsen elsker å bli snakket med og går aldri tom for begeistrede svar. I fjøs er det gjerne store, dampende melkekyr og kanskje en prustende okse. Blant jordens første mennesker forsamlet om livets arnested var bøndene, av Kains slekt (kilde Mosebøkene, toppfoto, Nina Hovden Sæther/nibio).
Bøndene er nærværende mennesker. Fordi de lever så tett med dyrene. Og de kaster ikke bort tiden, men bruker ressursene som de kommer. Bondegården er alle bedrifters mor. Det store varme kjøkken er det bankende hjerte. Der møtes alle, store og små til alle måltider. Der blir det bakt brød, der blir det syltet og der blir slakt skåret opp og pakket. Men finstua står avlukket og er ikke oppvarmet om vinteren. Den blir spart til høytidene og festlighetene. Men ikke bare høystemte fester foregår der, også når døden har inntrådt blir den døde, pent kledd som til fest, lagt i åpen kiste til den siste avskjed. Da kommer slekt og venner fra fjernt og nær for å ta avskjed. Da kommer presten med de siste ord og velsignelse. For bøndene er døden er en del av livet.
Det har ikke alltid vært selvfølgelig å ha kålrabi og poteter på matbordene. Vi har ikke alltid hatt mel å bake brød av. Det er ikke lenge siden selv i det fruktbare Sørtyskland at Schwabenfolket sultet. Da hadde de ikke gulrøtter, melk og ost, da hadde de ikke engang poteter, da hadde de ingenting; det var tomt; og dengang døde mange av sult. Ingenting er så forferdelig som å dø av sult. Schwabenfolket husker det ennå med forferdelse. Folk sultet og døde her til lands, også. Men noen kunne ihvertfall glede seg over fattigmannskost, salt sild. Derfor er det egentlig en fest hver gang bøndene tilbyr sine matvarer på torvet. For da er det gode tider. Grønnsaker, frukt og andre matvarer i hver en liten og stor by.
Men de siste årene har staten, særlig i de europeiske land, begynte å blande seg inn på en utidig måte med restriksjoner; tykke bøker av restriksjoner: Fjøset kan bare se sånn og sånn ut, dyrene skal merkes slik og slik osv. Staten varter opp med alle mulige slags retningslinjer, regler og millimeter-mål. Staten opptrer som en slags selvoppnevnt kongemyndighet, noe den selvfølgelig ikke har. Men den hevder det og har makten ved å ha politiet og det militære til sin disposisjon. Statens ansikt utad, særlig ovenfor husdyrbøndene, er Mattilsynet, de som uten å banke på går rett inn i bondens kjøkken. De som uten å bli spurt om de er sultne, krever å få spise og drikke, de vil nyte og føle seg mette. Men når regnskapet skal gjøres opp, vil de ikke betale for seg. For de kommer fra makten. Da trenger de ikke å begripe og forstå; for de har jo legitimasjonskort med foto og fingeravtrykk. Derfor opptrer de med lærstøvler og myndighet.
Husdyrbonde fratatt alle sine dyr
En venn skrev: «Hun er utdannet veterinær, bonde, har vært ansatt i Mattilsynet. I forbindelse med saken der hele villreinstammen i Nordfjella ble besluttet utryddet på ordre fra Mattilsynet, sendte hun en anmeldelse av Mattilsynet på vegne av Miljøvernforbundet. Dette var i 2017. Det er nokså sannsynlig at dette var den utløsende årsaken til konflikten mellom Mattilsynet og henne. MT hevdet (urettmessig) at hennes dyr ikke hadde det bra. En torsdag i oktober aksjonerte Mattilsynet mot henne og hennes gård. Dette ble foretatt på en overdreven brutal måte. Politi og sivilforsvar ble brukt. Alle dyrene ble tatt og slaktet. Dette kan oppfattes som en regelrett hevnaksjon fra Mattilsynet.»
Mattilsynet har igjen profilert seg på ytterst dårlig vis. De tar seg til rette med politimakt i ryggen og rydder ut dyrbøndenes fjøs på bakgrunn av ryktemakeri, bruk av anonyme bekymringsmeldinger og bruk av hvit løgn. De forbyr videoopptak, tar fra folk mobiltelefoner mens det hele står på. Og forsvinner i nattemørket med tildekkede nummerskilt på dyretransportbilene (fra en aksjon på Hedmark i juli d.a). De forer media med skjeve vinklinger, krisemaksimerer historier og tar bevisst bruk av tendensiøse foto; autoritetstro journalister går på limpinnen. Det er vanskelig å tro at statsmyndigheter opptrer slik. Men jeg har undersøkt det, jeg fastholder at dette er de faktiske forhold.
Den som studerer saken nærmere, ser at her er det mye som ikke stemmer. Bønder har vært fritt vilt i noen år og det bør være i alles interesse at det snart settes en stopper for det. Bøndene var tidligere meget selvstendige og kjempende folk, de vant slaget i Kringen i Gudbrandsdalen mot skottehæren i 1612. Siden har også fint folk lettet på hatten for bonden sjøl. Bonden Hans Nielsen Hauge (1771-1824) sto mot øvrigheta, en rekke ganger ble også han satt i fengsel. De var forbilder for oss andre. Kanskje finner bøndene veien tilbake dit? Uredde, rakryggede og ærlige.
For dreier det seg ikke om en families liv i et lokalsamfunn, om en families gårdsdrift, om familiens daglige liv sammen med dyrene; dreier det seg ikke om å vise hverandre menneskelighet? Er ikke det verdt å kjempe for? I vår nasjons historie har det stått mangt et slag nettopp om menneskelighet. Mot overgrep. Mot vilkårlighet. Mot maktapparatet. Også for bonden Hans Nielsen Hauge var det det som gjaldt, var det dette som lå hans hjerte nærmest. Er ikke dette det fundament vi står på i hverdagen, er ikke dette luften vi alle puster i? Uansett om vi er avdelingssjef, kommunal saksbehandler eller bonde? Noen har kjempet for mange av de friheter vi nyter av idag, og noen så langt som helt inn i døden: «ikke fordi disse idealer var viktige en gang i fortida, men fordi ethvert samfunn som ikke evner å holde minnet om sine dødsofre i hevd, er et samfunn som er i ferd med å tape sin menneskelighet» (min uthevelse, sitat hentet her). Kan det være at det vi er vitne til er at noe har gått tapt? For oftere og oftere gjentar det seg at det vi ser er tydelige overtramp, er trakassering og tyrannisering…
«At Mattilsynet drepte de dyrene handler kun om Mattilsynets maktposisjonering. Bevisforspillelse, smålig oppgjør fra staten om jeg skulle ha krav på det. Hevn, krenkelse, sverte mitt omdømme. Svekke den som gir dem berettiget og korrekt kritikk. Avkler systemet deres. Det handler kun om maktmisbruk (bonden på facebook, den 25/10-19, ta kontakt her)».
Hærverk og mobbing
I tillegg til Mattilsynet har hun måttet ta itu med naboer som åpenbart ikke ville hennes beste. Det lå systematikk bak mobbingen, her er noen smakebiter: Noen slapp dyrene ut fra beitemarker, åpnet grinda og lot den stå, slik at dyrene gikk inn i andres innmark og hager, så ringte de politi og mattilsyn og beklaget seg. Noen ganger fant bonden også avhegtede og ødelagte grinder. Om og om igjen. Hun satte opp overvåkningskamera og filmet bl.a. en ansatt ved kommunens landbrukskontor på fersk gjerning; samme saksbehandler som hadde fattet vedtak om nei til hennes produsjonstilskudd. Om det er utrolig?
I Sør-Trøndelag Tingrett ble følgende slått fast (25. mai 2019): «Her er det snakk om å gripe inn for å hindre at dyr lir i framtida». Det sa prosessfullmektige då han innleia i Sør-Trøndelag tingrett. Han mente dette ikkje er ei «dyretragedie» slik vi høyrer om til tider. For partane er samde om at ingen dyr svelt eller tørstar i hel på garden hennes» (se her). Om advokaten på det tidspunkt visste at alle dyrene henns ville være slaktet, 5 måneder senere?
De sier de vil forhindre at dyrene skal lide i fremtiden. Regjeringsadvokaten hadde nok fått beskjed om å anvende formuleringen. Bak dette særegne juridiske språk ligger (en omskriving av) US Patriot Act from 2001. Den ble forfattet av de makthungrige som gjennomførte terroren i New York den 11. september 2001. Nå kom en variant til anvendelse i Norge og ovenfor en enslig, kvinnelig bonde, var ikke det pussig? Loven gir myndighetene mulighet å arrestere noen som de mistenker kunne komme til å forårsake en terrorhandling i fremtiden. Det var nok presedens, det gjaldt. Lurer på om det ikke hører hjemme her: Terrorism Prevention Act of 2005, et av tre hovedkapitler i Patriot Act. Loven er laget slik at den kan brukes til alt, en skikkelig gulvklut; for at det skal se bra ut på overflaten. Vi står altså overfor terror; det første juridiske skritt til faschiststaten (om loven, se her). Tydeligere tegn på hvem som står bak Mattilsynets arbeidsmetoder kan vi ikke få. Skikkelige fingeravtrykk. Om det er utrolig?
Bonden hadde solgt 16 utryddelsestruede røroskyr til en bonde i Gudbrandsdalen, allerede i september. Kanskje ante hun katastrofen komme og ville redde livet til de skjelde dyra. Men det forelå en avtale. Eierens representant skrev på facebook: «…dyra gikk i utmarka på beite og det var helt greit for MT når ho ringte meg den 7. oktober for å få bekreftet kjøpet og når vi skulle hente døm.» Han telefonerte på aksjonsdagen, sa at dyra var våre og ville hente dem med dyrebil innen 3,5 timer. Men det gikk ikke slik. Adressa-avisa skrev den 19. oktober 2019: «Torsdag ble de sendt til tvangsslakt under Mattilsynets aksjon på Melhus, uten at han fikk beskjed. – Jeg er forferdet, sier han» (se her). Avtalen med MT var at dyrene skulle få gå i utmarka på beite og eierne skulle varsles når dyrenes måtte hentes. Om det er utrolig?
Hersketeknikk
Mattilsynet virker tyranniske og brutale, og satser entydig på å skremme folk. Jeg tror ingen av de utsatte er uenige i det. Men kanskje føler Mattilsynet seg alikevel ikke seg helt trygge? Var det derfor de gikk ut til alle bøndene med en advarsel; i en artikkel i Bondebladet. Ikke om den hjelp, støtte og samtaler de kan tilby hvis en sliten bonde skulle trenge det. Ikke om landbruksvikarer hvis noen skulle trenge det.
Jeg mener det er verdt et spørsmåltegn; her er en gård med flere hundre dyr i vanskeligheter (dette gjaldt en gård Hedmark, juli 2019), så rykker Bondelaget (i oppdrag av Mattilsynet) ut offentlig med at noen hadde kalt MTs medarbeidere nynazister? Hva er dette for noe? Er dette en straffemetode hvor noen skal stå til spott å spe, i en gapestokk? De gikk faktisk ut med dette offentlig istedenfor å gjøre det som er normalt for oss alle; nemlig å ta opp problemet med den det gjelder. For hvis jeg hadde et vanskelig oppdrag, og hvis noen hadde kalt meg en kjeltring, hadde jeg vel hatt forståelse for det, men jeg hadde voktet meg vel for å slå tilbake med samme mynt.
Men det gjorde ikke Mattilsynet. Et høyst uvanlig innspill fra et statlig tilsyn med 1300 ansatte, ikke sant? Nei, et mektig statlig tilsyn blir ikke såret, vonbråten og fornærmet, det kan jeg ikke ta på alvor. Men dette forteller meg at de opererer med hersketeknikk. Hersketeknikk blir satt inn for å knekke den som ikke lystrer; det gjelder offerets fullstendige underkastelse. Slagmarken er media (aviser og NRK), idag særlig de sosiale medier. Frykt er måten det gjøres på. Splitt-og-hersk er et ofte brukt navn på samme metode: Ingen vil være i et rom hvor det er snakk om nazister, bråkmakere og terrorister.
Og det er også meningen: At ingen skal ville være sammen med dere lenger. Det skal bygges usynlige murer rundt dere, næringtilførsel strupes og dere skal langsomt tørkes ut; den moderne form for enecelle i dypet under kjellergulvene; du er ute i samfunnslivet, er fri til å gå hvor du vil, men alikevel fengslet, alikevel isolert. Det er hersketeknikk, usynlig, men grusom: Alle vil sky deg som pesten. Men hva er dette for slags teknikk? Har det med ryktemakeri og løgn å gjøre? Ligner det ikke på en såkalt «drittpakke»? En drittpakke i lett forpakning, en «drittpakke light», for småfolk (her)?
Er ikke dette det direkt motsatte av medmenneskelighet? Jeg mener å ha kunnet påvise det. Men dette er ikke første gang de har kastet bann (forbannelse) på folk. Jeg gjør oppmerksom på at dette er en statsinstitusjon finansiert av skattepenger; som ikke kan by på mere enn å «ganne» (som de samiske trollmenn) folk de mener skal støtes ut. Dette gjøres igjen og igjen, sogar med en ondskapsfull, intrigant sluhet. Det er ikke mye å varte opp med, kommunikasjonsguruer; meget begrenset, for å si det mildt. For det er eldgammel, det dere har, helt fra førkristelig tid. Om det også er derfra dere henter den framfusende og brutale adferd?
Hør intervju med bonden, publisert 24. oktober 2019.
Hva andre bønder har opplevd
Om det ikke er gjerningene som teller? Ikke alle fremmedord og vendinger, men det som blir gjort? Ikke hva man har hørt rykte om, ikke hva man antok eller trodde. Heller ikke en nabo som hadde mistet bremsene for en ondskapsfull, ødeleggende sladder. Kjensgjerningene teller. Da er det disse bønders uttalelser nedenfor som gjelder, som skulle være utgangspunktet for undersøkelsen. Da ville bondens rettslige status bli restituert. Så ville byfolk og fintfolk igjen lette på hatten. Men vi kommer ikke unna å måtte møte alle dem som har måttet tåle overgrep fra denne statsmyndighet for å erstatte alle skader. Først da ville tiden for disse samfunnsskadelige og de til de grader misbrukte bekymringsmeldinger også være over. Det ville ha vært en velsignelse for oss alle.
Om aksjonene på Kjølen gård i Solør (se her og her). Om bonde Sigmund Salamonsens sak, Nordland, fra Nationen (her og her). Om bonde Even Rennehvammens opplevelser med MT aksjon mot Gjermundrud gård (se her og her). Om Svein Johnsen fra Vesterfjell på Senja (her). Gårdsdrift i Namdalen tvangsavviklet, anket til høyesterett (se her). Saken med pelsdyrbonden Lauvås fra Jæren var et gjennombrudd (se her, her og her). Heldigvis kunne han renvaske seg med (skjulte) videopptak. Pr idag har Mattilsynet ennå ikke innrømmer at de har en agenda, slik Lauvås hevdet. Men pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås hadde dengang rett. Og han har fortsatt rett. Mattilsynet hadde fra 2015 frem til august 2019 foretatt 286 tvangs-avviklinger av dyrehold hos husdyrbønder og dermed tatt tatt livsgrunnlaget fra omkring 1100 mennesker (tall fra MTs årsrapporter, se her). Og uten berettiget grunn? De utsatte bønder selv skal være de første til å besvare det, ingen utenforstående. Etter alle solemerket å dømme, er det faktisk slik. Er dette nasjonen Norge verdig? Har vårt statlige mattilsyn mistet retningssansen og er på vei inn i det umenneskelige?
Granskning med harelabb
Den som har lest seg opp på en del av de forferdelige overfall av bønder og bondegårder med husdyr de siste årene, vil se at det er bøndenes opplevelser av Mattilsynet det kommer an på. Mattilsynet må slutte å opptre uten den minste respekt for en bondes og også en borgers rettigheter. Det er helt uhørt at en bonde skal bli lagt på marken av muskelmenn fra politiet, full av blåmerker etter en røff behandling. Det er alltid bonden selv som må få det avgjørende ord i laget. Alltid. Det kan ikke skje en avvikling av en gårdsdrift uten at bonden er inneforstått med det. Og det er det sentrale. Men Mattilsynet med sine store ressurser kan snu fjøla rundt og bli et omfattende hjelpeapparat for alle bønder. Hvis bonden ønsker å ta det ibruk. Hvis folk flest og deres stortingsrepresentanter sier at det skal være slik, så blir det slik.
Den pågående undersøkelse, også kalt granskning kommer til å dreie seg om å se på system og rutiner for planlegging, om gjennomføring og oppfølging av tilsyn (her). Formuleringene er slik at hva som helst kan skjule seg bak dette. Jeg tror nok også det er meningen, dessverre. Man kommer ikke til å undersøke noen ting av betydning. Den korte tidsfrist granskningen har fått, forslaget ble behandlet den 7. juni i Stortingets Næringskomité (her) og skal leveres innen den 10. desember 2019, tyder på det. For egentlig måtte man gjennomføre detaljerte intervjuer med alle ofrene, og de er mange. Det seiler opp til å bli en såkalt «harelabbsundersøkelse», slik den de gjorde i 2012 (se her). De prøver å liste seg forbi med alle lanterner slukket, slik at ingen skal oppdage dem: Det som kan se ut som et skikkelig detektivarbeide med forstørrelsesglass, kan faktisk vise seg å være ingenting.
Bare folk flest og bøndene selv kan være med på å stoppe dette; for kursen på granskningen må forandres. Det gjelder oss alle; vi sitter alle i den samme saksa. Har du hatt med Mattilsynet å gjøre? Har du reaksjoner og tanker omkring venners eller bekjentes møte med Mattilsynet? Alle innspill er viktige. Ikke la sjansen gå ifra deg. Fristen for innspill er den 10. november 2019 kl. 2400. Innspill sendes til mailadresse: gransking.mattilsynet@kpmg.no