Mon tro om de ikke lyver, igjen?5 min read

Now Reading
Mon tro om de ikke lyver, igjen?5 min read

Her offentliggjør etaten at de tar skrekkbilder. De gikk etter sigende omkring på gården og så etter hvor de kunne finne dem. Da jeg så foto og tekst satt sammen, skjønte også jeg hensikten; jeg spurte bonden selv hva som lå bak. Fra Glåmdalen avis om skrekkbilder 08/7-19.

Bruker de tendensiøse foto og propaganda? Narrer de leserne med tendensiøse overskrifter i avisene, med foto tatt ut av sin sammenheng, og gitt fotoene overskrifter som ikke stemmer, til og med egen-arrangerte foto, har jeg hørt, slik bonde Sigmunn Salomonsen fra Vestvågøy kunne føre bevis for? Det skal noe til å arrangere et foto og legge det frem som bevis i en rettsak, som statsetat, det lover ikke godt. Men det var kanskje ingen engangsforeteelse, for mange bønder har fortalt om lignende. Også tidl. husdyrbonde Kristen Birkemo i Rogaland mente at Mattilsynet til og med offentliggjorde foto de sa var tatt på hans gård, men de var i virkeligheten tatt andre steder; de hadde bruk for indisiemateriale mot ham (se her). Han prøvde de å tyne skikkelig, men han lot seg ikke lure, heller ikke pille på nesen.

Under står et foto Mattilsynet selv har tatt på Kjølen gård etter nyttår 2019. De knyttet fotoet opp mot kugalskap ved hjelp av en overskrift. Da jeg fikk se foto og tekst satt sammen, skjønte jeg at Mattilsynet visste hva de holdt på med; jeg så straks en bevisst mobbing av bonden, en kampanje, det gjaldt å skape en opinion, så jeg spurte ham selv hva som lå bak.

Er ikke kugalskap det verste som kan skje en husdyrbonde? Dyrenes hjerner råtner så og si på rot og det er smittsomt. Får ikke bare overskriften «kugalskap» i lokalavisen folk i omgivelsene til å sky gården (?); er ikke kugalskap like forferdelig som svartedauen og byllepest?

Fotoet var prangende. Leseren fikk det midt i fleisen. Det var planlagt slik. Bildet viser kadaver som var lagt klar til henting av Norsk Proteins kadaverbil, en bransjebil. Det var blitt en del, fordi MT hadde båndlagt dyreholdet, grunnet for dårlig merking av storfeet; dyra kunne derfor verken selges, slaktes eller nødslaktes. Kadaverne var avlivede dyr, som ellers skulle ha vært sendt til enten slakt eller nødslakt. Et resultat av en normal «opprydning» på lik linje med en fiskers fiskesløy han ikke kunne bruke. En normal del av enhver husdyrdrift. Og faktisk et svært viktig dyrevelferdstiltak. Men kadaverne ble liggende lenger enn planlagt. Kadaverbilen uteble. MT tok en telefon og fikk stoppet den slik at de fikk tid til å fotografere. Det var et planlagt foto. Det hadde i virkeligheten ingenting med kugalskap å gjøre. Tekst og foto forteller lesere som ikke vet hva det dreier seg om, at dyrene døde av kugalskap, den verste sykdom av alle sykdommer.

Kugalskap er en fæl sykdom, omtrent som svartedauen og byllepest på en gang, fra Glåmdalen nettavis 13/6-19, papirutgaven den 14/6-19.

Her hadde bonden kjøpt inn beinmel til bruk for gjødsling av grasområder. Myndighetene har gitt retningslinjer hvordan dette skal brukes som gjødsel på beite og eng. Det var lagret på en låve nært gras- og beitearealer til dyrene, nedpakket. Det var benyttet som gjødsel, etter myndighetenes retningslinjer, på grasareal flere mil unna der dyra beitet. Bonden hadde for sikkerhets skyld sendt foto av alle sekkene (de var uåpnede) til Mattilsynet, slik at tanker om kugalskap ikke skulle komme opp, da beinmel som dyrefór, under skjeldne omstendigheter, kan forårsake slikt (denne årsakssammenhengen ble påvist en gang i England, 1986). Men det hjalp ikke. Mattilsynet sendte pressemelding til avisene og den ble publisert den 13. juni 2019. Fredag den 5. juli 2019 utførte de aksjonen. Saken fikk også en dobbeltside i Glåmdalen avis og omfattend omtale i nettutgaven. Gjaldt det å få «publikumsforståelse» for aksjonen?

Beitedyr på Kjølen gård sommer 2018

Det heter hos Veterinærinstituttet om kugalskap: «Dette støtter antagelsen om at denne ekstremt skjeldne (min utheving) sykdommen inntreffer spontant…» Wikipedia skriver:»Kugalskap er påvist én gang i Norge. I januar 2015 ble det påvist at en 15 år gammel ku fra en kjøttbesetning i Nord-Trøndelag hadde atypisk kugalskap»(Veterinærinstituttet, se her, Wikipedia, se her).

De klare fakta tatt i betraktning, var ikke de fete avisoverskriftene å rope litt vel høyt ? Det var da ingenting som tydet på kugalskap? Ikke engang i nærheten. BSE forekommer ikke bare meget sjeldent, men ekstremt sjeldent. Var dette et bevisst forsøk på spredning av angst, kanskje også for å berolige de mange bøndene som var blitt engstelige av Mattilsynets overgrep mot en kollega? Er det slik Mattilsynet bruker pressen, for å skape opinion, for å rettferdiggjøre sine hensikter: Se her, hadde vi ikke rett? Bondens gode venn og hjelper skriver: «Jeg har blitt vanvittig skremt i denne saken, hvordan en offentlig etat kan lage seg sin egen historie, og selge inn den til media, som sakens fakta. Og der media sluker det rått, og ikke tar noe til etterretning når man sender inn kontradiksjoner. Dessverre er «kugalskap-historien» bare en av MT sine mange historiefortellinger i denne saken, historier som har medført urettmessig avliving og destruksjon av over 350 flotte velfødde storfe, der mange var høydrektige, dyr av en verdi til over 8 millioner kroner».

About The Author
Sven-Inge Johansen
Mitt samfunnsengasjement strekker seg over mange år, men ble skriftelig i et større omfang fra og med utøyahendelsen. Hvis du som leser synes min innsats var av betydning, er et bidrag velkomment, jeg takker hjertelig, min paypal er: post@sveningejohansen.no
Comments
Leave a response

Leave a Response