Tvangsslakt hos sauebonde Rennehvammen

Datteren til bonden skriver: «Torsdag 31.05.2018 kom Mattilsynet med politi hjem på gården til Pappa med den hensikt å avvlive alle sauene på gården. Ca 65 dyr, alle hadde ikke fått lamma sine ennå. Over flere år har Pappa blitt trakassert av MT og deres lokale utsendinger. MT forlangte avvikling av drift i februar, Pappa’s advokat la inn midlertidig forføyning, men tapte dessverre i retten. 2 dager etter dommen kom sto MT på tunet, dommen var ikke engang rettskraftig. Pappa har 30 dagers ankefrist, men dyra er allerede borte. MT påberopte seg nødslakt av søyer, lam og drektige søyer. Helt friske, fine dyr i godt hold. Noen gikk på beite. Noen venta på å lamme. Og tre små lam var født samme dag og fikk kun leve noen timer. Og deres siste timer må ha vært grusomme, atskilt fra mor og stående på ei slaktebil i flere timer. Ikke er det lov og transportere så små/nye lam heller. De drektige søyene ble avlivet på stedet. Men de tok ikke ut lamma, så de døde i mors liv…

Før rettsaken hadde han på en mandag fått telefon fra avdelingsleder MT Buskerud: Nå er det nok, Even, hadde hun sagt. Nok, hva da, nok? svarte Rennehvammen, undrende seg over hva hun mente. Vi kommer å henter dyra dine på fredag, svarte hun. Tre dagers varsel gav hun.
«I februar i år vart det fatta vedtak om at bonden måtte avvikle sauehaldet etter brot på dyrevelferdslova. Då var det 66 dyr i fjøset. Bonden klaga på dette vedtaket, men Mattilsynet tok ikkje klaga til følge, viser eit brev frå Mattilsynet 20. mars. Dersom ikkje bonden sjølv avvikla innan kort tid, varsla Mattilsynet at det ville bli gjennomført tvungen avvikling. For å hindre at vedtaket vart sett i verk, tok bonden ut såkalla mellombels forføyning. Då gjekk saka til Kongsberg og Eiker tingrett kor partane møttest i tinghuset i Hokksund. Rettsavgjerda var klar 29. mai, og den mellombelse forføyninga vart forkasta. To dagar etterpå, 31. mai, aksjonerte Mattilsynet» (video se her, tekst her).
De dukket opp sammen med politi fra Gol og Uvdal, destruksjonsbil og dyretransportbil og 2 slaktere, alt klappet og klart. Hadde dommeren i rettsaken gitt Mattilsynet beskjed på forhånd? Hva var det egentlig motiv for MT å hente ut dyrene før ankefristen gikk ut? De påstår det var dyrevelferden, men det kan jo ikke stemme. Jeg har full tillit til det bonden selv har fortalt, hans historie er på lik linje med de andres: Dyrene hadde det utmerket. I sitt første brev til Mattilsynet den 2. oktober 2017, hadde han kanskje allerede en anelse hva de egentlig var ute etter: «Men det er vel ikke meningen at Dere aktivt skal bidra med å legge ned matproduksjon her til lands. Jeg føler meg svært urettferdig behandlet, og vil dersom det ikke er mulig å få en utsettelse og en ny vurdering av dyreholdet mitt, i ytterste konsekvens gå til sivilt søksmål for å få belyst dette så godt det lar seg gjøre».

De mange klagene fra MT begynte med en anonym bekymringsmelding fra en nabo: Han fikk en vår ikke klipt alle sauene slik tradisjonen foreskrev. Siden har han hatt kontakt med en forsker i Rogaland som hadde forsket seg frem til at det er best om sauene klippes i august og ikke om våren. Men det ble som argument avslått av Mattilsynet. Rennehvammen ble anklaget for å ha mistet 40 lamm av 60 på beitet i fjellheimen. Dette var en anklage tatt ut av løse luften. Han kunne tilbakevise det ved hjelp av sin notatbok. Den ble godkjent som bevis i saken av dommeren. Der sto det at han bare hadde tatt imot 38 lamm, hvorav ett døde rett etter fødsel, på gården det året. Alikevel ble dette faktum som ble stadfestet i retten, «glemt» av MT og brukt mot ham på nytt i en ny rapport skrevet etter rettsaken. Glemt? Rart at kjennsgjerninger ikke spiller noen rolle?
Even Rennehvammen som hadde drevet med sau i 37 år, mistet 65 sauer og lam (fra avisen Hallingdølen, 12. juni 2018, se her). Hovedargumentet fra statsadvokaten var at bonden skulle fradømmes retten til å drive med dyr; man måtte unngå fremtidige lidelser (min utheving) hos dyra. Dette er en fullstendig livsfjern juridisk formulering som noen prøver å få juridisk presedens på; fordi den er lageleg for misbruk. Denne må på det sterkeste tilbakevises som uønsket i det norske samfunn. Hvem gav Mattilsynet retten til å likvidere en familiegård med dyr? Hvem gav dem retten til å tvangsslakte høydrektige dyr? En fagekspert ansatt i mange år hos Nortura sa det slik: «Det er ikkje dyra dom vi ha. Det e du dei ska ta».