Om Mattilsynet, fra stortingsdebatt den 6. februar 2020, en kommentar4 min read

Tillit til forvaltningen, etter stortingsdebatten (se debatten på Stortinget her).

Mitt første møte med Mattilsynet var gjennom deres aksjon mot Kjølen gård i Solør juli 2019. Dette var noe som var helt ukjent for meg. Jeg ble meget ubehagelig overrasket. I mine øyne hadde dette akkurat samme underskrift som vi har sett i tidligere kommunistiske stater. Og samme mønster var å se i de påfølgende aksjoner, men også under tidligere aksjoner bekrevet i presse og media (tilbake til 2011), så det var innlysende at det høyt oppe i MT-systemet var noen som ville at det skulle være slik. Jeg ble nyskjerrig på dette og tok på egen hånd kontakt med noen bønder høsten 2019 for å høre hva de hadde å fortelle. Mine undersøkelser og opplevelser har jeg beskrevet i de to nedenforstående artikler. På bakgrunn av mitt engasjement vil jeg gjerne få meddele noen tanker om veien videre:

Opprydning, forbedring og erstatning: En «New Deal» for Mattilsynet må begynne med å få tilgivelsen fra de mange sårede og skadde som ligger i Mattilsynets kjølvann. Det finnes etter min mening ingen annen utvei enn å gi rundhåndet erstatning for tap, tort og svie til alle bønder som har kommet under MTs brutale plogskjær. Man må sette opp betingelser for dette utifra målsettingen og gå igjennom alle sakene på nytt, en etter en. Akkurat på samme måte som Sydafrika prøvde å rydde opp etter sine år som apartheidstat.

Strukturendring: Statsråd Olaug Vervik Bollestad gav i debatten uttrykk for at man ved hjelp av strukturendringer (i planlegging, gjennomføring og oppfølging) kunne rette opp skjevhetene. Men det dreier seg om mere enn bare strukturelle mangler. Etter min mening har det regelrett blitt utøvd statlig terror av husdyrbønder, med bruk av brekkstenger i form av oppkonstruerte anklager, tendensiøse løgner, juks og bedrag (se mine artikler). Det er dette som var de ytre rammer for en utvist politisk agenda (omtalt av Margunn Ebbesen), noe utøverne fra MT deltok i. Men dette var ikke ukjent. Dette er noe som kan kalles en «grønne kommunisme». Den er beryktet og meget destruktiv og er desidert den vanskeligste biten. Men det er dette stortingspolitikerne bør ta fatt i for å sikre innbyggerne i Norge mot slikt i fremtiden. Men det er bare mulig hvis vi er villige til å erkjenne den og ikke fortape oss i strukturproblemer, slik KPMG fremstilte dem.

Forbedring: Fremtidige MT har matprodusenter som sine kunder. Matprodusentene må ha et avgjørende ord med i laget hvordan et nytt regelverk som skal gjelde dem, skal utarbeides og gjennomføres. De må få en komité som kan blokkere forslag til beslutninger gjort av MT. Som de største bedriftene i næringslivet i Japan bruker måneder på å samle de ansatte om en viktig beslutning, bør f.eks. forbud mot dyrehold sitte langt inne og være vanskelig å oppnå. Dette fordi slike vedtak er meget alvorlige og skjebnesvangre for så mange. Også mulighet å formidle bekymringsmeldinger er usunt for vårt samfunn, tjener ingen gode hensikter og bør ganske enkelt skrinlegges. Klagebehandling må legges helt ut i brukernes hender.

Forutsigbarhet: Folkene bak MT har helt tydelig vært diktaturets disipler. De må få rettesnorer som umuliggjør diktatoriske bestrebelser. At det siden grunnleggelsen av dagens MT i 2004 har blitt slik, kan henge sammen med størrelse og budsjett. Det betyr at stortingspolitikerne må gå til det nødvendige skritt å splitte opp makten slik den er idag; splitte den opp i mindre, selvstendige enheter uten sentral styring, slik at maktmisbruk slik vi har sett igjen og igjen, ikke lenger blir mulig. Det bør legges til rette for at verken politi eller sivilforsvar kan assistere MT under aksjoner, slik at problemer og tvister ikke løses med tvang og makt, men under minnelige omstendigheter.

Mine bidrag om mattilsynet:
Mattilsynet, staten: http://www.nyhetsspeilet.no/2019/12/mattilsynet-kontrollstatens-brutale-ansikt/
Mattilsynet slår til igjen: http://www.nyhetsspeilet.no/2019/11/mattilsynet-slar-til-igjen/