Hvor kan disse giftige metaller komme fra? Analyseresultatet gjort av Vannmiljø i Vann- og avløpsetaten (VAV), Oslo kommune viser at grenseverdiene i drikkevannsforskriften er overskredet for krom, nikkel, bly, klorid og PAH16 (polyaromatiske hydrokarboner). Se lenke avis nederst i foto. Flygeaske er et avfallsprodukt fra kulldrevne kraftverk. Denne asken inneholder blant andre følgende; arsenikk, cadmium, chromium, cobolt, bly, kvikksølv, strontium og dioxiner (se her) . Norge har ingen kraftverk drevet av kull, mens det i andre land nærmest er det normale. USA er ved siden av Kina blant de største forbrukere av strøm fra kullkraftverk. Den 31. desember 2018 hadde USA 9719 kullkraftverk. Det høytgiftige avfallet fra disse som kalles kullstøv eller flygeaske oppskattet til årlig 140 millioner tonn. Er flygeaske et problem?
Ja, skriver US foreningen PSR, Leger med sosialt ansvar: «Er flygeaske et stort problem? The EPA (United States Environmental Protection Agency) anslår årlig avfallsmengde på 140 million tonn flygeaske. Dette gjør flygeaske til det nest største industriavfall i Amerika nest etter gruveavfall. Flygeaske er lagret på bortimot 1000 steder over hele landet i alle stater, men unntatt Rhode Island, Vermont and Idaho» (se her). Har vi å gjøre med med eiere som av flere grunner er fullstendig hensynsløse?
Det er antydet at blant de største eiere av kulldrevne kraftverk i USA, står brødre David (1940-1919), Charles, Bill og Frederick R. Koch (se film fra 2012, her). De er alle ekstremt opptatte av å få reell innflytelse i det amerikanske samfunnsliv. De vil forandre det ved hjelp av de store mengder penger de rår over (se historien om Georgia Pacific Plant, hvor Koch Industry er eiere, se fra 41:03, «a lot of nasty chemicals»). Men er det til det bedre? Kanskje handler de på vegne av andre? «They are trying to buy the country, and we can’t let that happen».
US Miljøbevegelsen NRDC skriver: «Flygeaske som er en betegnelse på flere typer avfall som ligger igjen ved kraftverk som bruker kull, inneholder vanligvis en rekke stoffer som er skadelige for menneskers helse – arsen, krom, bly og kvikksølv blant dem. Kullaske er utrolig farlig. Kortvarig eksponering kan gi irritasjon i nese og svelg, svimmelhet, kvalme, oppkast og kortpustethet. Langvarig eksponering kan føre til leverskade, nyreskade, hjertearytmi og en rekke kreftformer. Det meste av det blir blandet med vann og lagret i slambassenger som ofte kalles kullaskedammer, som har en uheldig tendens til å lekke eller oversvømme eller søle, noen ganger i katastrofale mengder» (se her og her).
Tenk å kunne grunnlegge et avfallsfirma som kunne ta imot dette? Ville ikke dette være århundredets største forretningside? Ganske raskt ville man støte på at ingen vil ha det i sin nærhet da det er katastrofalt giftig. Ikke engang norske NOAH hadde verken øyer (som Langøya) eller sikkerhet nok til å kunne grave det ned, og folk vil ganske enkelt ikke ha det innen øyensyn. Hva skal man da gjøre? Mitt inntrykk er at det The Haarp Report meddeler om flygeasken, 12:31 minutter, er korrekt.
Er det flygeasken som forgifter snøen? Er det på tide at skattemidlene finansierer analyser for å klarlegge om det flyter giftige kjemikalier omkring i luften vi puster inn i våre lunger og i vannet som vi drikker av? Er snøen forurenset allerede før den lander på bakken (Foto Aftenposten, her)?
Eksplosiv økning av sykdommen Alzheimer
I Norge har sykdommen Alzheimer grepet om seg med en stor hastighet. Nevroforsker Charalampos Tzoulis mener at en enda mer eksplosiv økning er å se i framtiden. Om 80-år sier han, vil vil ha omkring 400 000 innbyggere å ta vare på med demens (se rapport fra 2015, her). Dette utgjør hver 15ende nordmann av en befolkning på 6 millioner; han mener dette kan komme til å utløse en sosial krise. Idag har vi mellom 80 og 100 000 mennesker med demens i Norge (se her). Kan det ligge en ytre årsaker til grunn for denne usigelig triste utvikling?
Kan årsaken til dette være å finne i aluminiumsforgiftning? Metallforgiftning fra chemtrails med flygeaske hvis spredning begynte på 1990-tallet og har økt sterkt i sentrale boområder i Norge frem til idag 2020 (hør intervju med atomkjemiker Dr. J. Marvin Herndon om flygeasken, her). I 2016 var antallet individer som levde med demens verden over 43,8 millioner. Dette hadde økt fra fra 20,2 millioner i 1990, en økning på 117% i løpet av 26 år (se her). Om ikke dette er heftige tall, kanskje??
Om ikke dette bekrefter at en ytre faktor, som må ha vært tydelig markant i landskapet, har vokst frem i løpet av årene fra 1990 frem til idag, 2020 og sperret opp døren vidåpen til demens?