Fra en kort samtale med Mattilsynet, gjengitt i Bondebladet5 min read

Now Reading
Fra en kort samtale med Mattilsynet, gjengitt i Bondebladet5 min read

Det sunne prinsipp er dette: Bare bonden selv kan ha det avgjørende ord med i laget om det som gjelder ham selv og familien, skriver Sven-Inge Johansen. Innlegg Bondebladet 29. april 2020

Takk for din tilbakemelding i Bondebladet nr. 17. Bondestanden fortjener å ivaretas på best mulig måte. Det vi en årrekke har vært vitne til fra Mattilsynets side, har vært aksjoner utført med brutale ovenfra-og-ned-holdninger, med politi klare til hogg, med psykisk terror, misbruk av media, etter en tydelig strategi. Følgene av dette var at bøndene ble fullstendig slått ut, ikke bare psykisk, men til slutt også økonomisk.

For klager førte ikke frem. Rettssakene var spillfekteri, ingen fyllestgjørende av det som skulle ha vært rett og riktig, fant sted. At mange har reagert er forståelig; at en byråkrat skulle kunne avgjøre at en sauebonde etter 37 års normal drift plutselig skulle måtte sette slåen for fjøsdøren, er ikke noe vi kan sitte rolig å se på. Bare en arg motstand fikk departementet til å bremse. Her er vi alle enige, det må omfattende endringer til.

Bekymringsmeldingen har stått sentralt for Mattilsynet, en bestanddel av det vi kjenner som «skitpakker», en hersketeknikk fra det gamle Øst-Europa, også i utstrakt bruk i Norge mot ledere og rikspolitikere man ville ha fjernet. Våre samfunn er små og bygdene grisgrendte; vi kjenner hverandre og våre pappenheimere, vi trenger ingen ytterligere overvåking; og vi skal vokte oss vel for å institusjonalisere å grave hverandres graver, for da har vi snart et oppkok som vil treffe oss alle. Alt som smaker av dette må rigorøst fjernes. Hos oss må friheten få livsvilkår og livsrom; friheten, plikten og retten til selv å kunne bestemme at «dere kommer ikke inn her på gården».

Det sunne prinsipp er dette: Bare bonden selv kan ha det avgjørende ord med i laget om det som gjelder ham selv og familien. Også de vanskelige saker må tas herfra, alltid. Men også i rettspraksis må det ryddes: Lovanvendelsen som graver ut tilliten til det norske rettsvesen skjuler seg bak setningen « … å gripe inn for å forhindre at dyr lir i framtida», utsagn av prosessfullmektig Hammersvik i Trøndelag tingrett, mai 2019. Med denne ble det åpnet for en maktsugen statstjenestemanns enevelde, for den kan vris i alle ønskelige retninger, en krumtapp for ethvert tyranni. Den har allerede blitt brukt som begrunnelse i flere rettssaker. Denne formulering og dens anvendelse må for all fremtid bannes ut av både lovverk og rettssaler.

Sist, men ikke minst må veien tilbake være brolagt med redelige oppgjør; gi de skadelidende bønder oppreisning så det monner og skad dem aldri mer, igjen. Først når dette er et tilbakelagt stadium, kan forandringer settes igjennom, først da er kysten klar: Da kan den forvokste koloss Mattilsynet deles opp i sine enkelte bestanddeler, enhver med strenge føringer og begrensninger slik at misbruk ikke lenger kan finne sted, slik at Mattilsynet igjen kan yte gode tjenester til de som sørger for maten.

 

Av Ingunn Midttun Godal, adm. direktør i Mattilsynet

Mattilsynet bør få nye, strenge reguleringer som hindrer deres ville ferd gjennom norske husdyrbruk, skriver Sven-Inge Johansen.

Forrige uke skrev Sven-Inge Johansen (se innlegg, her) i et innlegg på Bondebladets debattsider at Mattilsynet har en uvilje mot reform, og at vi ikke tar kritikken fra landets innbyggere eller revisjonsfirmaet KPMG alvorlig nok. Som administrerende direktør i Mattilsynet må jeg si meg uenig.

Vi har tvert imot et ønske om å både endre og utvikle oss, og vi tar kritikken som er rettet mot oss på alvor. Det gjelder både den kritikken vi har fått gjennom granskingen til KPMG og fra bønder. Vi er i gang med et forbedringsarbeid vi forventer at skal gi rask og merkbar effekt blant bønder og andre grupper vi er til for.

Blant hovedprioriteringene til Mattilsynet i 2020 er å ha bedre dialog med næringene og gi bedre veiledning, slik at det blir enklere for de vi fører tilsyn med å gjøre rett. Videre skal vi forbedre kommunikasjonen og kvaliteten på tilsyn. Vi er i gang med flere konkrete tiltak for å få til dette, og har god dialog med landbruks- og matministeren om det.

I kjølvannet av pelsdyrsaken i Rogaland og den påfølgende granskingen har flere sådd tvil om Mattilsynets håndtering av saker som har fått alvorlige konsekvenser for berørte virksomheter. Derfor besluttet jeg at vi skulle gjennomføre en undersøkelse som skulle se nærmere på Mattilsynets oversendelse av informasjon til landbruksforvaltningen i Rogaland i 2018. Landbruksforvaltningen har med bakgrunn i denne informasjonen fattet vedtak om avkorting i produksjonstilskuddet til bonden.

Internrevisjonen konkluderer med at forutsetningene for å sende over informasjon til landbruksmyndighetene var til stede i alle de undersøkte sakene, og at det forelå grove eller gjentatte brudd på dyrevelferdsregelverket. Vi skal nå gjenta denne undersøkelsen med saker fra 2019 og fra hele landet.

Det er viktig å huske på at alle som får et vedtak fra Mattilsynet, har rett til å klage på det. Da gjennomgås saken på nytt, og vi ser blant annet på om dokumentasjon av funn og tolkningen av regelverket er gjort riktig. Dette, og en eventuell behandling i rettssystemet, skal ivareta bøndenes rettssikkerhet. Avviklingssakene Johnsen nevner har vært behandlet i rettssystemet.

About The Author
Sven-Inge Johansen
Hvis du synes min tekst var av betydning, gi gjerne et lite eller større bidrag for fremtidige artikler, hvis du kan: Vipps til 41743388 eller konto 6250 12 02377.
Comments
Leave a response

Leave a Response