Er ikke vitenskap en vei til kunnskap? Er det ikke derfor de fleste av oss interesserer seg for forskning?
Er det ikke derfor vi liker statistikk; fordi uten denne kunne vi ikke vite om samfunnet som helhet. Min far lærte meg dette; at statistikk ikke kunne brukes uten sannhet, uten sannhet hadde den ingen verdi. Det er også derfor at navnet Statistisk Sentralbyrå klinger så godt i våre ører, for de har et samfunnsoppdrag, et oppdrag for sannheten. Men så skjedde det noe merkelig. Koronaviruset gjorde sitt inntog. Hvis jeg får lov å påpeke, så fant det en rekke tvilsomme beslutninger sted fra regjering og helsemyndigheter i «den gode hensikt» å demme opp for WHOs korona-pandemiens dødsreise gjennom landet. En av disse ble presentert som PCR-testen, polymerasekjedereaksjon, som ifølge Skiens kommuneoverlege gikk under navnet SARS-CoV-2 RNA PCR, nettopp en PCR test.
Denne skulle altså bekrefte om de testede hadde en sykdom ved navn Korona, en slags influensa. Presidenten av Tanzania, en mann med glimt i øyet, Dr. John Magufuli, lærer og politiker, lot sitt ledende laboratorium, National Medical Laboratory, teste selve testen, kanskje hadde han allerede sine mistanker. Og se hvilket morsomt og avslørende resultat han fant, offentliggjort 4. mai 2020:
For kontrollens skyld lot han sende inn spyttprøver fra en geit, fra frukten kware og papaya. Og se, hans kontrollprøver testet postitivt på korona-viruset. Det var da han stilte spørsmålet om antall koronasmittede hadde noe med sannhet å gjøre. Kunne man stole på testen? Kanskje visste han ikke akkurat da at testen hadde fått berettighet kritikk fra mange hold. De hevdet bl.a. at testen ikke var spesifisk nok, bare omtrentlig. I tillegg viste den positiv også når det i virkeligheten ikke var funn av koronavirus. Og det hoppet både NRK og VG elegant bukk over, da de fant frem sine feteste overskrifter, mon tro hvorfor? Og var det ikke likt i våre naboland og Europa? Var ikke tallene både på smittede og døde ekstremt høye i Italia? Kanskje var ikke tallene korrekte? Kanskje hadde noen fusket med statistikken?
Sunnmørsposten meddelte, 6. mai 2020 at kommunelegen i Narvik, Dr. Per Thomas Hulstedt ville være sannheten tro da han meddelte at et dødsfall ikke skyldtes korona, mens fagsjefen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Dr. med. Lindekleiv, mente at dette alikevel skulle registreres som et koronadødsfall. Pr epost spurte jeg Dr. Lindekleiv hva som var bakgrunnen for hans statistiske oppfatning, men han ønsket ikke å utdype dette nærmere. Var det fordi han visste at dette så ut som statistisk juks? Kanskje var hans diskusjon med kommunelegen i Narvik bare ett av mange lignende eksempel? Kanskje ble alle slags dødsfall registrert som koronadødsfall, fordi noen ville det og hadde lagt til rette for det? Kunne det ha med penger å gjøre? US-sykehus meldte at det ble gitt saftige ekstratilskudd ved koronatilfeller fra staten.
Den tyske epidemiolog og lungespesialist Dr. Wolfgang Wodarg (tidl. medlem av Forbundsdagen og Europarådets parlamentariske forsamling) gikk allerede i mars ut i tysk media og understreket at PCR-testen var ustabil og egentlig ikke brukbar til å bekrefte koronasmitte, ganske enkelt fordi at den kunne vise smitte selv om der ikke var noen smitte; «false positivs», ble dette kalt (se wodarg.com). Og resultatet var heller ikke spesifiskt, ikke avgrenset skarpt og klart, nok. Ja, helt opp i 80% av tilfellene kunne testen slå feil vei, hevdet fagfolk. Testens far, amerikaneren Kary Mullis (nobelpris kjemi i 1993), anbefalte selv at testen ikke skulle brukes for diagnose av infeksjonssykdommer (se mer om PCR, feilkilder, Wikipedia).
Var det noen som ønsket et høyt antall koronasmittede?
Dette ble bekreftet av den amerikanske virolog og forsker Dr. Judy Mikovits (siste bok: Plague of Corruption, forord av Robert F. Kennedy Jr.), som i tillegg kunne opplyse om at alle som tidligere hadde fått influensa-vaksinen, ville teste positivt på koronasmitte ved PCR testen; dette betyr ganske enkelt at dess flere som blir testet, desto flere positive blir funnet og største delen av dette kan altså være falske diagnoser.
Så, under streken skulle det være tydelig for noen og enhver, at testen ganske enkelt for dårlig til dette bruk. Resultatet Tanzanias President Magufuli kunne fastslå, var for meg en endelig bekreftelse, som slåen foran låvedøra.
Men PCR-testen ble altså brukt i omfattende grad og testresultatene var grunnlaget for en rekke helsepolitiske beslutninger, godt støttet opp av de skingrende rop om ulv fra NRK og riksmedia. Og for de som ikke husker tilbake, så ropte de like høyt under svineinfluensaen i 2009.
I kjølvannet av dette oppstår naturligvis en del spørsmål: Hvorfor gikk ikke Helsedirektoratet ut med dette? Hvorfor ville de teste 5% av de norske kommuners befolkning med en test som faktisk tester positivt i hytt og vær? Hvorfor nevnte Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet et eneste ord som kunne så tvil om testens kvalitet? Var det også leger ved andre sykehus utover Dr. Lindekleiv ved UNN som hadde grunn til å skru opp antallet Koronasmittede, men av grunner som aldri ble nevnt i offentligheten? Var det noen som ønsket et høyt antall koronasmittede?
Var det ikke på bakgrunn av det høye meldte antall at restriksjonene, det nedstengte samfunn og alle de vanvittige kostnader det medførte, ble holdt i hevd? Hvem var de ansvarlige for dette? Var det Helsedirektoratet? Folkehelseinstituttet? Var det Erna Solberg og Regjeringen? Er det disse som nå burde saksøkes for fake news basert på en unøyaktig PCR-test som har drevet det norske samfunn ut på kanten av en fullstendig økonomisk kollaps? Min oppfordring er at de hardt rammede ikke skal gi seg på dette, men slå seg sammen og finne frem til de dyktigste advokater og bredt anlagte søksmål, fordi dette ser ikke bra ut verken for Helsedirektorat, Folkehelseinstitutt eller regjeringen Solberg.