En vintermorgen i Norge, landet som skal knuses4 min read

Now Reading
En vintermorgen i Norge, landet som skal knuses4 min read

Vinter i Norge

Vinternaturen; lysspillet, gleden over den direkte kontakt med den mektige solen, den glitrende snøen i morgengryet, den knirkende snøen under skiene i kulden, stillheten, den iskalde vinden på høyfjellet, de mange istapper som vokste da solen smeltet vekk det forfrosne. Det kalde; de iskalde fingre i vottene, de iskalde ører innenfor luen, bare tilfeldigheter gjorde at jeg unngikk større forfryskninger. De mange vakre trær som sto tynget under snøen, formet som skikkelser av en familie som sto helt stille, ventende og bukket usynlig mellom de blå skygger. Kom du dem for nære, drysset snøen inn i nakken av alle steder, fra grenene som gledelig frigjorde seg fra snøens tyngde.

Men vil det vare? Har vi miljøer i vårt statsapparat som ønsker og arbeider for en utvikling de ikke kan snakke høyt om? Kan det hende de skjuler seg bak løgn og bedrag? Det som utløste min mistanke var det som skjedde på Hardangervidda i august 2016 hvor over 300 reinsdyr ble funnet drept (her)? Lynnedslag? Var ikke den forklaringen i drøyeste laget? Var ikke også det som lenge ikke var noe problem, men som plutselig nå var så alvorlig at man tok sikte på å utrydde hele dyrestammer, det de kalte skrantesyken, et påfunn (her)? Jeg hadde absolutt ingen tillit til at folkene bak hadde med sannheten å gjøre, for de skjulte seg bak mediabobler, oppfunn, løgn og fanteri. Ihvertfall høres det sånn ut i mine ører, «bestanden er nå over dobbelt så stor som vedtatt», tenk det, dyrene beveger seg utenom vedtakene, «for å holde bestanden i sjakk», hvem lager vedtakene, hvem mener en bestand må holdes i sjakk? Er dette bortforklaringer?

Lisenskvoter, hvem i all verden har bestemt hva som er mye og hva som er lite? Kan hende om ikke lenge dukker det opp en eller annen annen mystisk tannsykdom hos de ville dyr, som krever at man øyeblikkelig griper inn med hard hånd. Jeg er ikke sikker på om myndighetene har ordentlig grunn under føttene. Jeg tror med rette å kunne være bekymret.

323 reinsdyr slått ihjel, sier myndighetene, av et digert lynnedslag, lurer på om noen kan ha sett noe slikt? … personlig har jeg aldri ikke engang hørt om lignende…. Jeg mener det er disse som trekker i trådene hver gang de sender ut drapskommandoer utrustet med spesialvåpen med helikopter for å slakte ned jerv (dreper valper i hiene, her), bjørn og ulv, betalt av oss, de norske skattebetalere (se her).

For løgnen har gjort sitt inntog i vårt land. Jeg tror planen er enkel. Under dekket av løgn skal landet brytes ned og ødelegges. Det skal legges i ruinene av det som var, men siden skal også disse forsvinne slik at den nye tekniske, glatte og metallic-skinnende verden kan få plass. Alle trær skal hogges ned, slik at ingen, verken dyr eller mennesker skal finne sitt skjul i skogen, lenger. Ingen skal lenger kunne søke skyggen under vet tre, ingen skal lenger kunne brenne sitt bål og varme en sliten og kald kropp. Små skogvann og tjern skal tørkes ut. Ingen dyr skal få ferdes i skog og mark, lenger. De skal drepes og slaktes, til og med hvert ekorn, frosk og hver slange, hver mygg og hver veps. Fjellenes og fjordenes mektige skue skal forsøples, viddene skal dekkes til av vindmøller av plast, slik at vi vemmes. Det skal bli som om vi aldri før hadde sett Odin og Tors fotspor i fjellheimene. Alt skal vekk. Bare de gamle skal kunne fortelle om livet som var, om fjellenes keiserdømmer og kongeriker, for tilbake skal tilslutt kun den golde ørken stå. Den golde ørken sammen med det døde. Det som ikke hadde liv, det som ikke beveget seg, det som var livløst. Det var ødeleggerne som hadde vært der, de som dekket seg bak kommunismen, bak sosialismen, bak venstre-ekstremistene, men vi kjente dem ikke igjen, de som hadde døden i sine fotspor og ville forhindre at den storslagne naturen gav oss mennesker muligheten til å finne oss selv.

About The Author
Sven-Inge Johansen
Mitt samfunnsengasjement strekker seg over mange år, men ble skriftelig i et større omfang fra og med utøyahendelsen. Hvis du som leser synes min innsats var av betydning, er et bidrag velkomment, jeg takker hjertelig, min paypal er: post@sveningejohansen.no
Comments
Leave a response

Leave a Response