Covid19 og Merkel i Berlin, Tyskland 1. august 20205 min read

Det koker under overflaten. Den tyske befolkning føler seg overkjørt av sine myndigheter. Folk spør seg om politikerne kjører sin egen nasjon på skjær og lar den synke? Bare fordi de adlyder FN, WHO og bakfolket og ikke har tenkt igjennom hva de er med på? Kan det være lignende i Norge? Har folket i Norge Erna Solberg i ryggen eller står også Norges statsminister på FNs og WHOs side?

Meddelelse fra arrangørene etter demonstrasjonene

De gode nyhetene: Pandemien er avsluttet. En «andre bølge» er forhindret i dag. Det kan ikke og vil ikke være en, akkurat som det ikke var noen første bølge i Sverige og Hviterussland. Medlemmer av vårt DW-redaksjon (Demokratischer Widerstand, her) estimerer antall deltakere på dagens frihetsdag, Anselm Lenz og Hendrik Sodenkamp: Et svært nøyaktig anslag, det var minst 350.000 mennesker ved hovedtalen. De to kjørte sammen med Captain Future på bilen og delte ut aviser til andre kampanjer gjennom dagen (14 500 eksemplarer av den nåværende utgaven alene).

Anne Höhne: Var på forskjellige steder og lot toget gå forbi. Det anslår 1,3 til 1,8 millioner deltakere som deltok. Torsten Wetzel: Syklet hele toget fra bakover til front og estimerer »seks ganger Love Parade«, som betyr at det er 3 til 5 millioner deltakere i dagens demonstrasjon.

Antall bestemmes derimot sentralt i vårt diktatur: De bestemte at det skulle være 20 000 i de tilsvarende propagandamedia Tagesspiegel, Tageschau og så videre og så videre. Alle politifolk vet at 20 000 er en latterlig løgn. Alle deltakerne vet at tallet er løgn. Alle som bodde i sentrum av Berlin 1. august 2020 i noen få minutter, vet at 20 000 er en glatt, bevisst løgn. Alle vet eller vil oppleve det.

Den dårlige nyheten: Regimet vet også at alle vet, og budskapet om denne løgnen er at det ikke lenger handler om å lure mennesker. Regimet er opptatt av å lage en kommunikasjon. Og dette er: Det er ikke demokratene som avgjør hvor mange som deltar i en demonstrasjon. Det er regimet som fastlegger det. Oppløsningen av demonstrasjonen tidlig på kvelden handlet ikke om å beskytte oss eller noen. Alle vet det også. I denne forstand: Takk til alle demokrater. I dag har vi vunnet en stor seier for vitenskapen, retten til selvbestemmelse og grunnloven. Regimet kan ikke og vil ikke fortsette. Det er over. For neste gang blir det dobbelt så mange og det vil vare dobbelt så lenge. Og tiden etter neste … Gratulerer til alle sammen!

Kan vi håpe at nordmenn og kvinner og andre i Norge også reiser seg og sier stopp løgnene? Veksten av motstanden i Tyskland, og den er sterk, kan inspirere til det. Dette er kampen mot globalismen, mot FN og WHO. Kan dette være begynnelsen som skal komme til å velte også  de mange globalister i departementene, i regjeringen, på Stortinget og fjerne FNs og WHOs mange disipler fra maktposisjoner i det statlige Norge? For de har jo for lengst sluttet å skjule sine løgner og bortforklaringer, er ikke det et tegn på at de allerede er på flukt? Smak på ånden til demonstrasjonene (fra Ken FM, Tagesdosis) mot korona-reglene, her, (Auf nach Berlin – Wir bleiben Menschen und lassen uns nicht zu Biorobotern umprogrammieren!) og her, begge tyskspråklige sider.

Redaktør Jürgen Elsässer i det tyske tidsskrift Compact Magazin (her), om demonstrasjonene:

«Politiet ønsket å bryte opp demoen. En galskap, en provokasjon. Arrangøren, Michael Ballweg og Querdenken-711-initiativet fra Stuttgart ga imidlertid ikke etter. Hattene av! Modige mennesker! Politiet okkuperte deretter scenen rundt klokken 17.00, slo av strømmen og truet med utkastelse (se her).

Folk fra demonstrasjonslinjen ble ført bort av politiet. Showdown varte i 90 minutter. Hundretusener sang: «Motstand!» Og «Vi er folket». Det var en kampstemning som jeg aldri har opplevd her i landet. Dette folket er ennå ikke tapt! Forrige gang slike masser og en slik ånd av optimisme ble observert i Tyskland i 1989. På den tiden ble den delen av Tyskland fremdeles kalt DDR og ble feid bort mindre enn et år senere.» Video fra demo, her.

Det er meget lettere å kuppe det norske statsapparat enn det tyske, og folket i Tyskland er en mektig og truende bølge hvis de klarer å finne sammen. Norge står langt nede på den stigen. Vi har intet antall mennesker å snakke om. Vi blir aldri, som enkeltmennesker, en særlig truende kraft for makthaverne. Men også vi kan sette tunge steiner i bevegelse. Også vi kjenner tyngdekraftens lover.

Stater og nasjoner lever i andre livs-og tidsrytmer enn enkeltmenneskene. Ting tar sin tid. Å bremse store tankskip på havet tar flere kilometer, å snu dem er enda mere komplisert. Selv om Merkel og Co har spilt ut alle sine kort, metodene deres har siden 90-tallet blitt gjennomskuet, gikk det nedoverbakke med deres makt- og løgngrep, nå er det sannelig bare sammenbruddet som står igjen.

Men da disse kreaturene aldri slipper taket frivillig, som steinbiten, må vi bare vente å se stenene de står på forvitre, og ta imot øyeblikket hvor ingen annen utvei enn sammenbruddet står igjen som et bruktbart alternativ. Merkel og ektemann har visst kjøpt en gård i Argentina allerede, om hun får oppleve denne, er uvisst, kanskje bare hvis hun slipper taket tidlig nok.

Det er initiativet i Berlin, Tyskland som er viktig for hele den europeiske befolkning, ikke om antallet deltagere i demonstrasjonen var så og så mange. Det som skjer med sentrum i Berlin omkring journalisten Anselm Lenz, har en meget større rekkevidde enn vi i første omgang kan være klar over. Hør hans tale i Berlin den 4rde august 2020, her. Det fordi de tok tyren Covid19 ved hornene i samme øyeblikk som folk var iferd med å våkne til de åpenbare løgnene.