Blir vi holdt for narr?
Et faschistregime in spe, Helsedirektoratet og Solbergregjeringen, overraskende ikke sant? De opptrådte som heltene som hadde reddet oss fra et livsfarlig virus. De trengte hele Norges befolkning på sin side i troen på dette, derfor kjørte NRK og noen hovedstadsaviser som de gode hjelpere på fullt trykk i lang tid, for at det skulle virke overveldende for oss andre.
Det syntes faktisk som om flertallet frivillig lot seg ta til fange av denne gudsallmektige kampanje. Vi lot seg skremme opp i et hjørne, lot oss overkjøre og ble gjort myke og mottagelige for de gjentagende flodbølger av skremmende nyheter om hvordan døden spredde seg rundt omkring i Norge.
Vi kunne iaktta at samme tiltak ble gjort gjeldende over hele den vestlige verden samtidig, styringen var åpenbar sentral, i informasjonståken skimtet vi FN med sin Agenda 2030, mens WHO og World Economic Forum, ledet av Klaus Schwab, Henry Kissingers svirebror og også eugenetiker, hadde utarbeidet detaljene. Det ser meget alvorlig ut for Solberg-regjeringen og Helsedirektoratets folk, akkurat nå.
For det var deres forordninger som forårsaket at folk døde i operasjonskøer, sykehusene sto tomme, at gamle døde fordi de ble skjøvet ut i glemsel for å dø, uten mat, uten drikke, noen ganger hjulpet inn i døden med medikamenter, fordi man i propagandaen trengte et høyt antall dødsfall. Det var deres forordninger som gjorde at småbedrifter gikk konkurs, at ansatte og deres familier mistet alle sine inntekter, med all fortvilelse og sosiale ødeleggelser dette hadde skapt, alle selvmord, den kolossale økning i alkohol- og stoffmisbruk, men også de gigantisk store statlige utbetalinger, ressurser fra vår felleskasse.
Fordi de visste fra begynnelsen av at dette var løgn. De visste fra første øyeblikk av at helt andre hensikter lå bak historien om det farlige virus som truet befolkningen. De spilte et meget høyt spill, et klassisk bedrageri, foran våre øyne. De mente å kunne løse dette ved å gi seg selv 100 års hemmeligstempling, men de hadde glemt noe, noe langt alvorligere. For langsomt begynner det nå å komme til syne; langsomt ser flere og flere at ikke alt var som det ble fortalt, flere og flere ser nå at sannheten ble tildekket og holdt skjult, skjult bak løgn. Var dette virkelig et bedrag, fra begynnelsen av? Ble den norske befolkning virkelig holdt for narr?
Melbourne i Victoria i Australia skulle bli byen som viste hva som egentlig skjulte seg bak løgnen om «viruset». Det var kontrollstaten, men ingen liten lokal kontrollstat, det var et miljø som hadde latt sine egne folk infiltrere i nesten alle lands statsapparat, særlig helsemyndighetene, fordi de ville overta styringen.
Det var de som Jonas Gahr Støre og Kristin Halvorsen allerede i 2010 på NRK hadde omtalt som FNs nye verdensorden, Støre og Halvorsen visste allerede da hva som var på trappene. Var både AP og SV og alle andre sosialistene FNs folk? De virkelige faschistene? Kanskje vi skulle la den spørsmålsstillingen synke inn? Hvis vi smaker litt på uttrykket, «FNs nye verdensorden», hører vi ikke en «orden» som skal bestemme over alle verdens folk og land, hører vi ikke da også ordenens ordensregler, celler og murvegger, aner vi ikke noe blindt fanatisk, noe religiøst i verste mening, noe kaldt og hensynløst som gjemmer seg bak dette?
I Melbourne kastet brutale politimenn i hensynsløshetens begeistring seg over folk som satt maskeløse i sine egen biler; de hadde fått klare ordre om at slik skulle det gjøres, likedan i Nederland, hvor en politimann kledd i all slags beskyttelsesmundur, slår til en tynnkledd kvinne med en kølle. Ser vi underskriften her? Ser vi hvem som sto bak? Etter min mening den samme, ordren om dette kom fra WHO. Politisjefen i Victoria kunne med stolthet fortelle at de hadde måttet knuse bilvinduene til flere som hadde våget i kjøre maskeløse alene.
Kanskje har vi et lite pusterom, akkurat i disse dager? Spørsmålet er: Skal vi sitte med hendene i fanget, avventende se at «den nye ordenen» bygge opp sine korrupsjons-strukturer, sine jernforordninger, sine særregler, sine Gulags og strafferegimer og utvide det fullstendig korrumperte rettsliv i Norge? Skal vi sitte på gjerdet eller skal vi gjøre noe?
Vet vi ikke at dette er Stalin, Lenin og Trotsky på nytt? Kjenner vi ikke vår egen historie? Vet vi ikke at her seiler de blodtørste torturistene Lazar Kaganovitch og Andrei Sverdlov, sønn av Yakov Sverdlov, den første sovjetpresidenten og tsarens morder, samt den ubehøvlede massemorder Grigorij Zinovjev opp med sine skrekkvelder på nytt?
Er ikke dette forsøk på å etablere den evige verdensrevolusjon vi ser, den skulle egentlig ifølge dem selv, ha kommet rett etter den franske revolusjon, rett etter 1848-revolusjonen, rett etter 1917-revolusjonen, rett etter deres egne blodbad, men den kom ikke, motstanden var for sterk, de måtte vente. Først nå i 2020 forsøker de samme miljøer seg igjen, denne gang i hvitskjorte og slips, med støtte av et massivt virkende mediatrykk. Men det de har å by på er bare omfattende ødeleggelser, uendelige lidelser og uendelige blodutgytelser. Vil vi det?
Hvem var brunskjortene egentlig, hvem var faschistene?
Historien forteller oss dette, vi kunne hatt kunnskap, om de små som sikler etter å bli større, og for å nå dette tillater de seg hva som helst, også å la seg misbruke. Henry Rinnan var en sånn en. Hvem minnes alle de som i løpet av noen stakkars minutter ble dømt, skutt og henrettet bak gatehjørnene i St Petersburg og andre byer, anklaget for antisemittisme, var det ikke ren lynsjing, gatejustis, pøblenes herredømme, var det ikke det som var opphavet til begrepet kangaroo court, standrett? Dette skjedde i større omfang etter 1917 revolusjonen og var gatepøbeljustis. Det samme florerte siden overalt hvor marxistene herjet, det var deres kjennetegn, det var den rene terror. Noen få år senere hadde de 10 cm dype blodrenner i Ljublankafengselets torturkjeller for å kunne ta unna alt blod som rant ned fra de til døds torturerte fanger, som i et slakteri.
Bakgrunnen for hatet av intellektuelle er interessant, en slags dyptliggende avsky som gjorde at de intellektuelle alltid sto øverst på navnelistene over fengselskandidater, det har ikke forandret seg, det skjedde også under Mao; heller ikke pøblene der likte dem. De har allerede har fått på plass en brutal terrorist som leder for WHO, marxisten Tedros Adhanom Ghebreyesus, en mann med tusenvis av skjebner på samvitttigheten. Ikke tro at det er tilfeldig. De har forberedt seg, det er bare vi som er uforberedte. Skal vi ta imot, ikke protestere, sluke de såkalte ‘anbefalinger’ rått? Eller skal vi samle familie, slekt, venner og kjente og vise myndighetene at vi ikke er med på dette? i USA koker det under overflaten, særlig familier lider, og mange har gjennomskuet spillet. Er situasjonen alvorlig?
Hør US krigsveteran og bedriftseier Carlos Piccatas tale i Shasty Countys byråd, County Council, Kalifornia, 21. august 2020 (nettavis, her, video, her):
“Vet dere, jeg ble helt forferdet over feigheten. Jeg klandrer ingen for å ha på seg masker, fordi jeg også ville skjult ansiktet mitt hvis jeg var dere, for det dere gjør. Det er helt fryktelig hva dere gjør med borgerne her. Jeg er bedriftseier, og jeg kan fortelle dere at familiene våre sulter. ”
«Jeg kan si dere at vi akkurat nå er fredelige, og dere kan være glade for at vi er gode borgere – at vi er fredelige borgere. Men tiden nærmer seg hvor freden kan komme til å ta slutt. Dette er ingen trussel, jeg er ikke kriminell, jeg har aldri vært kriminell, men en god borger som snart kommer til å bli en meget bekymret og revolusjonerende borger, snart. Og ingen andre kommer til å si det; jeg er sannsynligvis den eneste personen som har baller nok til å si det jeg sier, akkurat nå.»
For hvis vi ikke yter motstand mot det som kommer, går det kanskje oss som det gikk med russerne, hvor i fravær av et rettssystem, brutal vold tok livet av millioner. Var det ikke nøyaktig slik Trotsky selv beskrev det; «om mindre enn en måned kommer terroren til å ta ekstremt voldelige former, akkurat som den gjorde under den store franske revolusjon. Ikke bare fengsel venter våre fiender, men giljotinen, den bemerkelsesverdige oppfinnelsen av den franske revolusjonen som har kapasitet til å lage enmann et helt hode kortere» ( fra Valdas Anelauskas bok Sionismen i Russland).
Det var ikke engang en spontan vold, oppstått under opphisselse og sinne. Den var planlagt lang tid i forveien, den var meningen, den skulle blitt satt inn systematisk. Dette er folk som bruker vold og terror som et middel, på samme måte som en murer bruker en trillebår, en snekker en hammer.
Voldsaksjonen i Bergen den 22. august 2020 var gjennomtenkt. Den ble planlagt i god tid av folk som har greie på slikt, et fullstendig overrumpende angrep på Sians leder; «noen ungdommer» hadde ventet på det rette øyeblikk. Omkring 12 unge voksne «muslimer», mellom 24 og 32 år gamle, godt trente, førstemann med rødt tørkle under nesen, fulgt tett opp av sin sekundærløyntnant hoppet over sperringene, sprang raskt med en slag-gjenstand i høyre hånd klar for hugg rett på Sians leder, slo til og returnerte like raskt den korteste vei. I hælene fulgte en flokk på omkring 10 stykker (iakttatt etter NRKs video om opptrinnet, som senere ble tatt ned). Var det ikke påtagelig at politiet akkurat i angrepets øyeblikk hadde trukket seg litt unna, slik at Sians leder var fritt vilt i det rette øyeblikk?
I mine øyne så det ut som om det var det statsfinansierte Antifa fra Antirasistiske Senter i Oslo, for det var deres stil og deres ånd over det, men det kunne også være PSTs egne provokatører, de er begge barn av samme mor. Også motdemonstrantene kommer fra samme kant, og er bare et spill for galleriet, et splitt- og herskspill, for nasjonal målestokk.
Aftenposten prøvde to dager senere å bortforklare dette: «Det var ingen organiserte motdemonstranter som gikk til angrep. Det var noen ungdommer som kom løpende fra siden og slo Thorsen rett ned. Han virket omtåket og lå nede på bakken i noen minutter før han reiste seg. Et vitne forteller at dette skjedde etter at Sian-lederen skal ha kommet med kommentarer om profeten Mohammed» (Aftenposten om Sian, her). Dette betyr for mitt vedkommende at Aftenpostens redaktør støttet Antifas aksjon og så etter at teksten skrevet i avisen den 23. august kl. 1730, gav uttrykk for akkurat det. De ville bidra til å spille ballen over i tilfeldighetenes rekker, selv om den ikke hører hjemme der. Kanskje henger det samme nettopp med at ikke bare PST, men også AS er statsfinansiert.
De tre som ble arrestert kommer ikke til å lide nød under politiets behandling, til det er forbindelsene for tette høyere oppe i hierarkiene, dette var ment som en oppvisning, et teaterstykke for folket. Og dermed er omfattende mediadekning avgjørende, noe de også fikk. Det var ingen sinte unge menn, men planlagt av et lite, men sentralt miljø som har en omfattende politisk makt, har splitt og hersk-teknikkene i sin hule hånd, trekker i mange tråder og har historiske røtter tilbake i tiden. Dette miljø innehar ingen kultur som aksepterer og lever med motsetninger, slik vi ønsker her til lands, men opererer med hån, trusler og til og med drap av meningsmotstandere. Kort sagt; terror.
Motstanden mot innvandring har i disse dager blitt så omfattende at de nå tar i bruk sterkere lut for å ekstremisere sympatisantene. De kan gjøre det, fordi de har innflytelse høyt oppe i statssystemet. Deres taktikk har vært den samme siden krigen, forutsetningene var hele tiden et folk som lydig følger myndighetene og tror på Dagsrevyen. Nytt for meg var at de åpnet pandoras eske og vist oss hvem de var. Dette bør imøtegåes profesjonelt og gjennomtenkt (video-opptak av angrepet på Sians leder, her og her).
Men vi har dem midt iblant oss vanlige, samfunnsvennlige borgere, for de har også funnet tilflukt i vårt statsapparat. For meg var det særs overraskende å kunne iaktta dem blandt Mattilsynets aksjonstropper, utsendt fra det trausteste vi hadde i statsapparatet, nemlig Landbruksdepartementet.
Fluksens ble jeg tvunget til å ta rev i seilene og se på sakene med nye øyne. Mattilsynets fotsoldater har ovenfor en rekke av de norske bøndene som har fått besøk av dem, vist en villighet til brutalitet, en holdning jeg mener må tilskrives den «kommunistisk» ånd, fordi brutaliteten allerede lå langt inne i deres knokler. De var på en måte statstjenestemenn med utvidete tillatelser, ryggstøtte hadde de fra Politidirektoratet, det bruneste sted i det norske statsapparat. Men bøndene flest igjenkjente dem ikke, så ikke hvems barn de var. Slik hadde også barnevernet ovenfor en rekke foreldre vist den samme brutale ånd, men heller ikke foreldrene så hvor disse kom fra. Og fordi vi ikke gjenkjente dem, kunne de fortsette sitt virke, hvilket de ville, fordi det var hat som var deres drivkraft, et brennende hat. Fordi noen hadde villet det, fikk dette i begynnelsen grobunn innenfor noen statsetater. De som tror man kan forbedre disse, slik at de blir snille, greie og medgjørlige som oss andre, har ikke forstått hvem dette er, for disse kommer fra en helt annen kultur. Det byr på den bitreste motstand å renske ut slikt, da det ikke kan taes lett på, det kan kun taes med roten.
Nå om dagen venter de på alle tillatelsene og når de har fått disse på plass, kommer vold og brutalitet ikke lenger til å bli stukket under en stol. Det var dem som hadde holdt oss unna det som hadde skjedd før, det var de som hadde omskrevet, utelatt og pyntet på historiske hendelser, slik at vi ikke engang fikk vite om det som virkelig hadde hendt; vi visste det rett og slett ikke, selv om det hadde vært så ille at man ikke kunne tro det… slik Grigorij Zinovjev uttrykte det, gjengitt med Anelauskas ord:
– Vel, den samme Zinovjev født jødisk Apfelbaum, som jeg allerede siterte, sa: “Vi vil gjøre hjertene våre grusomme, harde og ubevegelige, slik at ingen nåde kommer inn i dem, og slik at de ikke skal skjelve ved synet av et hav av fiendenes blod. Vi vil åpne flomportene til akkurat det havet av blod. Uten nåde, uten å redde noen, skal vi drepe fiendene våre i hundretall. Kanskje også tusenvis; la dem drukne i sitt eget blod! La det være en flom av blod fra de borgerlige – enda mer blod! Så mye som mulig!» Den som trodde at de overdrev sine beskrivelser, tok feil. Akkurat her talte de sant.
«De västerländska demokratierna brydde sig inte om rapporter, som avslöyade hur de röda dödade framför allt enkla människor, fattiga, arbetare, men också havande kvinnor, » skrev Juri Lina i sin bok Under skorpionens tecken, om Lenins terrorbander, «detta bekräftade år 1978 en 90-årig exilest, Kustav Pohla, som själv hade bevittnat detta i Ryssland. Hans redogörelse publicerades i Estniska Dagbladet (Stockholm, 8 april 1978).»
De drepte millionvis
Kunne det tenkes at det fantes ikke noe virus, men bare restriksjoner? Kunne viruset og den store ståhei rundt dette være et bedrag? Kunne det tenkes at et visst miljø tok med på kjøpet at en mengde småbedrifter ble knesatt og gikk konkurs, tusenvis ble arbeidsløse, familier ble knust, slekt drevet fra hverandre, folk sultet, syke mennesker gikk den sikre død imøte fordi deres operasjoner ble satt på vent, mange sank dypt ned i mørk fortvilelse og valgte selvmordet, barn og ungdommer ble isolerte fra sine venner, titusener gikk lydige rundt med maske i frykt for et virus, alt mens det i virkeligheten var helt unødvendig.
For det fantes ikke et sykdomsfremkallende virus, det fantes bare i avisene og i fjernsynet. Kunne det tenkes at et miljø fylt av mørke krefter lot gamle og syke mennesker isoleres, sluttet å gi dem mat, drikke, livreddende medisiner og nødvendig apparathjelp, og attpåtil anbefalte barna å la sine foreldre visne hen inn i døden, idet de uutalt mente at de døde jo alikevel (fra Telemark, her)? Hvorfor foregikk dette akkurat slik også i Sverige, Tyskland og USA? Var ikke det ikke fordi det var en anbefaling sentralt hold, fra WHO?
Hvordan ser veien ut fremover? Er det slik de norske helsemyndigheter skal stramme tommeskruene: Kanskje er det bare dager om å gjøre før smitten kommer ut av kontroll? Kanskje er det bare dager om å gjøre før portforbud blir innført og omfattend isolasjon av alle blir gjennomført, kanskje med hjelp av bevæpnet politi og militære styrker? Mens det i virkeligheten ikke finnes et sykdomsfremkallende virus?
Kunne det tenkes at de kommende utbruddene i de forskjellige kommuner bare var luftige påskudd, som det skrives om i avisene og snakkes om på fjernsynet, for at ordførerne skal føle seg tvunget til å gjennomføre fascistiske restriksjoner som i første omgang skal vare til neste uke, men siden til neste måned, og deretter til neste år? Siden det hele tiden dukker opp nye «alvorlige» tilfeller av infeksjoner, blir de fascistiske restriksjoner forlenget og forlenget. Er det dette vi har i vente?? Har vi ikke sett tegn som tyder på akkurat det? Skulle vi sitte med hendene i fanget og vente?
Til Aftenposten sa leder Bjørn Guldvog den 14. august at: «Vi er nå inne i en kritisk fase i koronahåndteringen. Hva vi gjør de nærmeste dagene og ukene, vil påvirke oss i lang tid fremover. – Det er avgjørende at vi viser at vi nå klarer å gjennomføre det vi har planlagt for, og at det ikke sklir ut slik at vi mister kontrollen. Det vil være ekstremt ressurskrevende for det norske samfunnet, og det vil gi de prioriterte gruppene en mye vanskeligere situasjon å stå i utover»…
Løy Guldvog med viten og vilje? Sluste han den nye sosialistiske verdensorden inn bakveien? Var han redd for å miste kontrollen? Sa han ikke at han «anbefalte» at vi lot oss tvinge?? Sa han ikke mellom linjene at vi måtte bøye oss, være føyelige…uten å bruke ordet tvang, mens det var det han egentlig mente?
Kanskje var dette sikkert! Kunne det tenkes at dette med sikkerhet skulle inntre? Kanskje dukket det plutselig opp mange nye tilfeller med koronainfeksjon, selv om ingen kjente noen som kjente noen som noen gang hadde vært smittet?? I vårt lille land? Mens restriksjonene ble tvunget igjennom??
Så, er dette planene(?): «Jo mindre kontroll, desto mer vil det være grunn til å gå fra råd til påbud. Det vil være bedre å ta litt mer ekstreme grep lokalt enn å vente til det kan bli et regionalt problem? Hvis smitten kommer ut av kontroll i et område, vil det være riktigere å ta et veldig tøft grep lokalt så man hindrer en regional viderespredning» (Helsedirektoratets Bjørn Guldvog, her). Er dette å ta de små skritt av gangen? Deres pedagogiske tilnærming? Prøver Guldvog å innlede helt overdrevne reguleringer som ingenting lenger har med noe som helst virus å gjøre, men bare med kontrollstat? Kan det hende at en vakker dag snakker de ikke lenger om virus, men bare om kontroll, arresteringer og fengslinger? Er tiden snart inne for å konfrontere dem som står for dette, de som mener seg å ha tillatelser som går ut over all fornuft, bare fordi de vil virkeliggjøre planer om et samfunn som er langt hinsides det fornuftige? Artikkelen fortsetter…
Lenker: US krigsveteran Carlos Piccata, artikkel, her, video, her, Aftenposten om Sian, her, video-opptak av angrepet på Sians leder under demonstrasjon i Bergen, her og her. Fra pleiehjem i Telemark, her, Helsedirektoratets Bjørn Guldvog om portforbud, her.
Artikkelens tittel er tatt fra folkesangen Alltid freidig når du går, 3. vers: Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller, tekst av Christian Richardt, 1831–1892. Jeg takker de lesere som tok seg tid å lese hele artikkelen, takker for at jeg fikk anledning til å formidle mine tanker om tiden; det er dere som i søken etter kunnskap og innsikt om virkeligheten, utgjør den kommende forandring i samfunnet, og kun dere. Det skjer ingenting av seg selv, hver enkelts engasjement er avgjørende for alle.