Hvem holder bygatene våre i live? Hvem jobber ikke dag og natt for at butikken skal bære seg? Hvem ofrer ikke sin nattesøvn på butikken i storgaten? Om det er frisør, klesbutikk eller bokhandel, antikvariat, coffeeshop eller pølsebu. Det krever både sin mann og dame for å ha en butikk. Vi har slikt å by på fordi noen ønsker å være sosiale. Selv om etter den er stengt om kvelden, må bokholdning gjøres, kassa telles opp, butikkgulvet vaskes og fikses.
En butikk er som det egne barn: Varene som ennå er igjen i butikken, må holdes skinnende rene for støv, klærne må være foldede, fri for skrukker og flekker, blomstervasene uten en plett, blomstene friske (toppfoto, Woodward Presbyterian Church, her). Også kirken tilhører kulturen: Ingen kan synge sine salmer i fellesskap, hvis de ikke har sin egen menighet og sin egen kirke. Er det ikke betingelsene for samfunnsliv som må være lagt til rette?
Er smitte-effekt et passende ord for disse tider? Uttrykket ble ofte brukt på latter som smitter, eller begeistring….men det ser meget alvorligere ut enn vi tror. Mange kjemper i det skjulte for livet. Vrir og vender på seg i nattesøvnen, noen får kanskje ikke sove i det hele tatt, for det kom akkurat en regning i dag og det finnes ingen penger….i Oberstdorf i Bayern i Tyskland gråter hotelleiere som har hyllene fulle av regninger, men ingen penger lenger (se her). Tyskerne ser ikke ut til å vite at viruset er politisk.
På min spasertur gjennom byen så jeg at tre butikker til hadde planlagt å slutte, mens en kiosk på en bensinstasjon hadde blitt ranet. Mon tro om raneren var en tidligere butikkeier som prøvde å få inn penger for å betale regningene sine? Mens ordføreren månedlig får over millionen inn på konto uten å måtte bekymre seg. Det er vel det som går under begrepet forskjellsbehandling. For hva skjer hvis en hel by går dukken? Hva er fremtiden? Søppel i gatene?
Gatelyset slukner, kommunen kan ikke betale regningene lenger, da den ingen inntekter har, pengemangelen stiger blant, kriminalitet øker, bare kommune- og statsansatte får lønn. Resten går på sosialen. Pensjonistene mister pensjon og må på sosialen, de også. Staten mister sine momsinntekter fra forbruk.
Blir det statsbutikker, akkurat som i de gamle østblokklandene, med hyller uten varer? Bakerier uten brød, fordi de ikke fikk levert mel akkurat den dagen? Store familiebedrifter går konkurs. Hvem holder bygatene våre i live? Hvem jobber ikke dag og natt for at butikken skal bære seg? Hvem ofrer ikke sin nattesøvn på butikken i storgaten? Lagde ikke Josef Stalin den ene sosiale katastrofen etter den andre i Russland etter 1917-revolusjonen, fordi hans ideer ikke var liv laga? Fordi hans oppdragsgivere i det skjulte ikke hadde en anelse om de bærende bjelker i samfunnet?
Om det er frisør, klesbutikk eller bokhandel, antikvariat, coffeeshop eller pølsebu. Det krever både sin mann og dame å ha en butikk. For etter den er stengt om kvelden, må bokholdningen gjøres, kassa telles opp, butikkgulvet vaskes og fikses. Og ingen spaserer en søndag igjennom en død by. Hvorfor skal Skien og Porsgrunn legges død, Arendal og Kristiansand, Grimstad og Moss? Hamar og Lillehammer? Fordi helseminister Høie vil det? Fordi statsminister Solberg og FHIs Camilla Stoltenberg vil det? Var det hele et politisk virus? Fordi vi ikke sa stopp? Ble matten dratt bort under våre føtter og vi oppdaget det ikke (hør hva Rowan Dean, australske Sky News, forteller om pandemien, her)?