Endelig stilte Netanyahus Israel seg helt først, der de fra begynnelsen hadde stått. For det var han og hans folk som hadde trukket i trådene fra begynnelsen av, mens de holdt seg stille i bakgrunnene. Dette skritt var nødvendig. Fordi de kommende planer uten dette ikke kunne la seg virkeliggjøre. Israel vil seile opp som verdens hersker, og de vil herske med frykt, de ville gjøre verdens befolkning vettskremte og gjennom frykt få oss alle til å gjøre som de vil. Løgnene fulgte dem fra den første begynnelse. De mange sprekker og hull i historien om koronaviruset, ble fylt igjen med glatte løgnaktigheter.
Hvem er den store sjefen, Netanyahu? Han som uten å nøle kvitter seg med folk rundt seg, hvis de kommer ham for nært. Han som klappet inn Donald Trump for å åpne Jerusalem som ambassadeby i 2017, mens soldatene hans drap og skadeskjøt barn og unge på Gazastripen; man kunne høre soldatene skjøt i bakgrunnen av festtalen. Er ikke dette den verste despoten verden har sett på mange, mange år. Han utfører det som folkene bak ham befaler. I USA er han kjent i de politiske miljøer som en notorisk løgner. Hvem kan tro at en slik mann vil sikre vår sunnhet; med frykt? Alle våre rikspolitikere er redde for Netanyahu. Gir han dem et vink, lyder de sporenstreks (om løgneren, se her).
Vi kan glede oss over at Netanyahu har gått ut og proklamert at det er Israel som er pandemiens opphav. For da vet vi mere om hva dette dreier seg om: De vil ha verdensherredømmet, også kalt Den nye verdensorden og vi andre som overlever, skal være deres slaver. Vi ser at sykdommen, virus og vaksine ble styrt fra Israel fra begynnelsen av. Det ser ut som om de vil gjøre landet til det største vaksine-profittsenteret av alle tider. De vil ikke bare produsere vaksiner for Danmark og Norge, men for resten av verden.
Det grenser til det latterlige: Vaksinepass; ingen skal kunne få kjøpe softis uten vaksinepass, ingen skal kunne gå på offentlig toalett uten vaksinepass, ingen skal kunne få reise ned til byen å ta en pils, uten vaksinepass. Folks lyst til det ene og hint skal være retningsgivende, det er lysten som skal brukes som tvangsmiddel. For hva visste azkenazijøden Netayahu om den kristne kulturs forhold til lyst?
For den som tar kunnskap alvorlig, ser at vaksinen er en eneste katastrofe. Folk blir skikkelig dårlige av den, såpass dårlige at myndighetenes folk, som også er redde for Netanyahu, legger opplysningene om dette innerst i en skuff. At enkelte ikke bare blir dårlig, men kollapser og dør, hører så langt med til en normal statistikk ved vaksiner, vil de få oss til å tro. Men tro ikke dem på deres ord. De er reisende i løgnens tjeneste. For er det ikke rart? Så mye oppstand for en vaksine? For at vi ikke skal bli forkjølet?? Hva er det egentlig som skjer? Hva er det egentlig de vil injisere i oss?
Sensur? Det gjaldt for dem å gjemme sannheten. Var det fordi kunnskap gir makt, også makt til å stå imot frykt? Er ikke det beste mottrekk å følge den egne intuiasjon? Å lete frem de opplysninger du føler du kan ha tillit til? At de nedla forbud mot malariamedisinen Hydroxycloroquine, var en frekkhetens trekk, så forbausende uventet løy de oss rett opp i ansiktet, men det var deres underskrift, hvis vi anerkjente den, visste vi hvem de var.
Achilleshæl? For det er tydelig at Netayahu bare er en frontfigur, som enn så lenge dekker seg bak løgner; det betyr at de ennå er avhengige av å virke fra det skjulte. Mens de er det er dette den tiden vi har til rådighet. For når de trer helt åpent frem med sine ondskapsfulle, djevelske hensikter er tiden for motstand ute. Dette er tiden vi har til å yte motstand, kanskje kan liten tue velte stort lass.
Hva kan vi gjøre? Samle kunnskap.Våkne opp til virkeligheten: Så lenge vi ikke vil vite, forblir vi ofre, og vi kan være sikre på at vi blir ofret på samme måte som våre gamle som ble lagt inn under livsavsluttende palliativ behandling. De seende er forpliktet å snakke med folk og opplyse dem; de konkrete samtalene er langt mere verdt enn samtaler på sosiale medier. Hvis vi gjør vårt beste, er det alltid godt nok. Tyranniet har allerede ankommet, vårt statsapparat og regjering tilhører dem. Det hjelper ingenting å få gamle politikere avsatt, for nye politikere befinner seg på akkurat de samme veiene. Det er bare den vanlige borger, men en seende en, som kan virke til forandring. Hør radiointervju med Ilana Rachel om hennes nye politiske initiativ i Israel, Rappeh, her.