Når folk begynner å falle fra, er det meget alvorlig, særlig hvis omstendighetene er uklare. Hvordan kan vi som ikke var tilstede, forstå det som hadde skjedd? Merkelige dødsfall og helt usedvanlige presse og fjernsynsoppslag? Hvorfor den ekstreme mobbing, mannen som hadde dødd ble omtalt som konspirasjonsteoretiker og koronafornekter; hvorfor et skrikende hysteri til og massesuggesjon av vanlige avislesere og fjernsynsseere? Og alle avisene hadde samme språk, samme begreper, og fjernsynet uttalte disse. Hva slags motiver kunne ligge bak en slik særegen framferd av ledelsen i Gran kommune og det nasjonale mediakorps? (låvearrangement, se NRK, her)?
Var dette en klappjakt? Så vi begynnelsen til en ny praksis i Norge, i behandling av annerledes tenkende? Slik de i USA i 2020 hadde begynt jakten på tilhengerne av Trump (les her og her)? Mens de i USA var nasjonalister og politisk engasjerte, snakket vi nå om det som verre var, om konspirasjonsteoretikere og koronafornektere: De hadde deltatt på arrangementet, nå var to døde … det var Hans Kristian Gaarder og en dame rundt 70, hun var deltagende på det samme møtet. At det i media mellom linjene ble hevdet at de døde av Covid19, finnes det såvidt meg bekjent, intet belegg for. Hadde de blitt utsatt for noe langt sterkere og dødeligere? I mine omfattende studier av viruset, pandemien og enkelthetene rundt dette, hadde jeg aldri støtt på en troverdig vitenskapelig avhandling om Covid19-viruset, et forkjølelses- og influensavirus som dødsårsak, aldri. Her er det mange gode grunner til å stille spørsmål. Hva slags rolle spiller Gran kommunes ledelse i dette? Hadde de tatt på seg et oppdrag?
I VG 14. april 2021, uttaler Grans ordfører følgende: «Det er viktig å anmelde, det er jo også ulovlig å delta. Det var et forbudt arrangement. Vi var på strengeste nivå når denne festen pågikk,» sa Randi Eek Thorsen. «Smitte spores nå tilbake hit fra coronasmittede personer i fem kommuner på Østlandet: Asker, Jevnaker, Moss, Våler og Oslo. En kvinne i 70-årene fra Gran som deltok på arrangementet er død. Hun fikk i likhet med Gaarder påvist coronaviruset etter sin død» (her). Men politiet så det ikke slik: «Vi undersøkte rundt låven og hvem som stod som arrangør. Vi konkluderte med at det ikke var et arrangement fordi det ble arrangert på privat eiendom, sier politiadvokat Elena Lindstad til NRK» (her). Hvorfor så forskjellige oppfatninger? Hvorfor de skråsikre uttalelser fra ordføreren? Politiet meldte den, 16. april 2021, at de legger etterforskningen ned, noe rådmannen i Gran kommune ikke var glad for. Hvorfor hadde kommunledelsen denne holdningen? Var kommuneoverlegen i samme båt? Han avga er merkelig intervju til TV2 . Se intervjuet av kommuneoverlege Dr. Løken, (1:16:40), her).
Kunne Dr. Løken ha vært en representant for noen som ville noe? Var det derfor han la an på i intervjuet å late som om han snakket om løst og fast? Hørtes det kanskje tilfeldig ut, mens det i virkeligheten var en bevisst plassering av et utsagn i media?
Også andre ting kan peke i den retning: Han gav fra seg, mens han holdt armene stramt i kors, et merkelige utsagn: Han hadde «fått eposter med konspirasjonsteoretiske utsagn»; var utsagnet viktigere for dem enn den normale respekt for en avdød, han var nervøs, kald og avvisende; hva kunne motivet hans ha vært? Kastet han bevisst bann på andre mennesker ved hjelp av media? Og hadde ikke TV2 også hjulpet til: Etter intervjuet hadde en ekstra redigering av opptaket funnet sted; den anonyme TV2-stemmen kommenterte den store flod av eposter; det ble flettet inn rett før Dr. Løken uttalte dette. Skulle utsagnet virke som Jerikos trompeter?
Så vi at kommunoverlege Dr. Are Løkens engasjement gikk langt utover det medisinske? Var det ikke åpenbart: Ble ikke de sterkeste mediale virkemidler satt inn, var ikke saken så viktig for dem at de valgte å bryte alle pressens regler om tilbakeholdenhet, respekt og personvern? Ble ikke vær-varsom-plakaten rett og slett tatt ned? Vi må huske: I avgjørende saker skriver avisene aldri fordi de vil opplyse sine lesere, de skriver fordi de vil vi skal tro dem: Hans Kristian Gaarder var ikke bare død, han var en død konspirasjonsteoretiker og en død coronafornekter. Var dette en planlagt operasjon? For bevitnet vi ikke en skjelden presseaffære, en omfattende stygg mobbing av en avdød? Ikke engang den selvmyrdede AP-politikeren Tore Tønne fikk et slikt ettermæle, men Gaarder fikk det, Gaarder som konspirasjonsteoretiker og koronafornekter. Kunne dette være åpningen av en større aksjon, en forfølgelses- og utrenskelsesaksjon? Frem til idag har to deltagere fra møtet på låven avgått ved døden. Skulle etterhvert alle konspirasjonsteoretikere som hadde deltatt taes ut? Og etterpå de andre? Med dødelig virkende virus? Med frekvensvåpen?
Ser vi kanskje i dette den virkelige betydning av det man kalte konspirasjonsteorier? Kunne det tenkes at mye alikevel stemte og at det hadde vekket til liv mørkladen og bitter irritasjon? De som døde sist høst var Alex Mike Cechanowicz (om Alex, se her) og Rainer Irgang (om Rainer, se her), begge vennlige, imøtekommende, engasjerte og begavede mennesker som hadde stor innflytelse på menneskene rundt seg. Hva som ble fastslått som dødsårsak hos Alex, vet jeg ikke, men Rainer skal ha dødd av en kraftig hjerneblødning. Også en utrettelig opplyser av vaksinespørsmål fikk hjerneblødning sist november, men kom ifra det med livet i behold. Hendelsene skjedde alle tre personligheter rett etter hverandre; fellesnevneren var at det skjedde under uklare omstendigheter.
Vi vet at de opererer med påfallende anonymt kledde menn, den dype stats utsendte medarbeider, med en liten elektronisk boks på størrelse med en mobiltelefon. Elektronikken kan sende ut sterke frekvenser som kan forstyrre hjerterytmen så kraftig at hjertet blir lammet av forvirrelse. Ofret faller sammen fordi hjertet plutselig slutter å slå. Det skjer raskt. En annen frekvens kan skape hjerneblødning, slik arbeiderpartipolitiker Knut Frydenlund døde av i 1987, 59 år gammel. Boksene kan skjules i en sammenbrettet avis og virker på kort avstand, kanskje 1 – 3 meter, kanskje lenger. Et CIA-utviklet våpen. Jeg har selv aldri sett et slikt drapsvåpen, men dette har blitt meg fortalt. Jeg skjønner at virus kan være et alternativ.
Den som mener dette må være en konspirasjonsteori, bør undersøke virkeligheten nærmere, for det er virkeligheten som teller. NRKs Dagsrevyen forteller lite om virkeligheten, men polerer gjerne lenge på overflaten. Var vi for sløve til å merke dette? Hadde vi blitt ofre på bekvemmelighetens alter? For journalist Jane Burgermeister fra Sveits beskrev de dødelige fugleinfluensavirus i 2009 (se her); hun fikk et tips. Hun leverte en anmeldelse med tilhørende nødvendige bevis av WHO, FN og legemiddelprodusent Baxter (anmeldelse, 173 sider til FBI i Wien, kan lastes ned, her). Hun hadde som journalist de beste kontakter i regjering, blant politikere i Østerrike og også i USA; saken vakte stor offentlig oppsikt, under den dengang pågående svineinfluensaen, men det ble raskt hysjet ned til nesten ingenting, men forsvant ikke helt. Men hun forsto at brysomme nyskjerrigperer, nørglende kverulanter som ikke adlød, folk som hele tiden stakk kjepper i hjulene til makthaverne kunne fjernes med virus, at det fantes folk som benyttet slike metoder. Og alle ville tro at det bare var en tilfeldig sykdom.
Inntil helt klare og utvilsomme fakta ligger på bordet, ser jeg historien fra Gran kommune som et forsøk fra den grå underverden på å tynne ut i et for dem meget ubehagelig miljø av altfor våkne, nyskjerrige og spørsmålstillende folk, da de har store problemer på halsen i 2021. De ville skremme til taushet, derfor ble Tønne dengang (2002) så gruelig mishandlet, så blodig etterlatt; det skulle være til skrekk og advarsel. Hvor langt de vil gå denne gangen, vet jeg ikke, men de beveger seg som allmektige skygger med gangbro over alle lover; slutten på dette har vi nok ikke sett, ennå.
Ulykksalige hendelser har allerede truffet engasjerte mennesker i flere leire; mine tanker går til miljøkjemper Kurt Oddekalv, advokat Tor Kjærvik, LO-leder Hans Christian Gabrielsen, pressemann Erik Nord, men også advokat Harald Stabell i 2018. Hadde mange villet holde et øye med dette, kunne vi komme noen vei, for oppmerksomhet liker de aller minst. Var det ikke de som ville splitte for siden å herske? Var det de som derfor sådde splid? Hadde de glemt at de var tvunget til å gjenta sin håndfull løgner, gang på gang? I tillegg bar de på følgende plager: De forsto ikke at det var andre metoder å løse problemer på; at deres vei å gå var konsekvensene av en meget forenklet tenkning, men det lå dem i blodet. Så var de kanskje maktesløse, i dødskreftenes vold og kjente ikke livets spirende lykke? Jeg tror det. Å drepe andre, er det laveste sted man kan komme, man kommer ikke lenger ned i et altomfattende mørke; ondskap er mangel på lys. Velsignet være de som sitter fast nede mørket, slik at de får kraft til å komme opp i dagslyset. Velsignet være våre avdøde, måtte deres lys virke gjennom våre inspirasjoner.
Hør lege og immunolog Charlotte Haug om pandemien, masker og covid-vaksinering, her, hør Charter-Svein Østviks intervju, her, 40 x flere eldre død av pfizervaksinen enn Covid19 i Israel (les svenske Newsvoice, her). Se og hør en film med Hans Kristian Gaarder, her, Lysglimt, noe skjer: 7 informanter har gått bort, her.
Er det noe nytt om dødsårsaken?
Jeg var antagelig på den siste samlingen, og merket ikke at Hans Kristian Gaarder var syk. Han svarte meg på en kommentar dagen før han døde.
Takk for spørsmålet, jeg vil gjerne komme tilbake til det.
Godt og interessant skrevet.
Jeg kjente ikke til Gaarder før dødsfallet ble kjent i media. Og jeg reagerte på samme vis på lege0s skammelige brudd på både lover og etikette.
Jeg har aldri sett maken. Det etterlot liten tvil om at noe var galt og innslaget hadde således motsatt effekt på meg enn intensjonen.
Så jeg har sett mange av Gaarders videoer i ettertid og gjort meg opp en oppfatning som etterlater en trist men viktig bekreftelse på hvordan legitim nasjonal samfunnsstruktur også brytes ned og erstattes med marionetter for en ny verdensorden. Det er liten tvil om at dette har pågått en stund, og at utrenskninger og utskiftninger bereder grunnen for at globale politiske mål skal kunne ha klart et uimotsagt støtteapparat i alle land.