sveningejohansen's blogg

Det var ingen begrensninger hva enkelte kunne finne på for å plage andre. For de var som langt nede i sin bevissthet, i et halvmørke, fanget inn av redselen over å ikke komme høyere opp mot lyset, som kunne glede seg over å ha makt over andre. Lysten å plage andre var for dem som et lys i et kvelende mørke. Det var de som ble plukket ut og fikk lov til å være de utspekulerte torturister og drapsmenn. De forårsaket en stri strøm av andres blod på gulvene i kjellerkontorene og konsentrasjonsleirene i Sovjet.

Eustace Mullins skriver i boken , side 9: «Likevel ble utenlandske besøkende brakt til slike prosjekter for å bli overbevist om en forbilledlig Sovjet. Høyesterettsdommer Leibowitz (Samuel Leibowitz, 1893-1978) i New York Staten besøkte en av disse slavearbeidsleirene og skrev henrykt om dette i Life Magazine, «Hvilken intelligent, langsiktig og menneskelig administrasjon ovenfra og helt ned til bunns. Selv ved å sitte ut straffetiden beholder fangen en følelse av verdighet». I et slikt utsagn møter vi den biologiske parasitts grunnleggende holdning, som ser hedningen som slave slite for sin egen berikelse, og blir i synet av dette overveldet av en menneskelige og rettferdige behandling av fangen.

Solzhenitsyn har gitt oss mange beskrivelser av massedrap i disse leirene, vanligvis ble de utført på grunn av manglende oppfyllelse av en produksjonsnorm, eller fordi noen av fangene gjorde opprør mot de forferdelige livsbetingelser. På side 390 skriver han: «A. B. fortalte hvordan henrettelser ble utført ved Adak—, en leir ved elven Pechora. Midt på natten hentet de de som hadde vært gjenstridige, brakte de ut av leiren og plasserte de i en vogn. Og utenfor leiren sto et lite hus for seg selv. Mennene ble tatt inn i ett rom, en om gangen, hvor de ble overfalt av vaktfolk som stoppet munnen deres med noe mykt og bant armene fast på ryggen med snorer.»

«Så ble de ledet ut på gårdsplassen, hvor hest og kjerrer ventet. De bundne fangene ble stablet på vognene, fra fem til syv om gangen, og kjørt avgårde til Gorka, leirens kirkegård. Ved ankomst ble de tippet ned i store groper som hadde allerede blitt forberedt, og så ble de begravet levende. Ikke ut av brutalitet, nei. Det hadde blitt fastslått at det å dra og løfte dem, var så meget lettere å takle med levende mennesker enn med lik. Dette arbeidet fortsatte i mange netter på Adak.

Til tross for mange fiktive beretninger om imaginære grusomheter som man hevdet hadde skjedd i tyske konsentrasjonsleire, var ingen av de jødiske forfalskede historier på langt nær lik den brutale skrekk som Solzhenitsyns sanne beretninger formidlet fra de russiske slavearbeidsleirene. Jødene må ha vært grønne av misunnelse. De hadde prøvd, helt til de ytre grensene av deres fantasi, å bruke de forferdeligste hendelser for å anklage de beseirede tyskere, men så kom Solzhenitsyn og overgikk dem i skrekk og gru tusen ganger.»

«Amerikanerne kan spørre seg om hvorfor ingen historier fra russiske  konsentrasjonsleirer noen gang har blitt brukt i filmer eller fjernsyn. Årsaken er ganske enkel, det var ikke plass til det. All plass i amerikansk film og fjernsyn har blitt fyllt opp med skrekkhistorier om nazistene og deres konsentrasjonsleire. På tross av at nazi-leirene har vært tomme siden 1945, har i 40 år tusenvis av amerikanske filmer og TV -programmer skildret fiktive hendelser i disse leirene, men ikke en film har blitt laget om de russiske leirene, til tross for at millioner av slavearbeidere fortsetter å dø i disse leirene. Den beryktede sionistiske propagandist, Billy Graham, skuffer for tiden inn millioner av dollar for å finansiere sitt propaganda-arbeide for Israel ved å distribuere filmen «The Upper Room», om den antatte nazistiske terror, men han har oversett mange brev som spurte ham hvorfor han ikke lagte filmer om historier fra Gulag -Archipelago. »

Kommentar: Det lå en plan bak dette, det var ett finanssterkt miljø med sentrum i USA som ville dette, stjele makten over den største kristne nasjon i verden. For derfra skulle røvertoget, det verste verden noensinne hadde sett, begynne. Derfra skulle de, kjeltringene og tyvpakket, rane til seg verdens trone og terrorisere alle verdens folk. Ånden i dette kunne vi iaktta allerede fra begynnelsen av: Vladimir Lenin og Leo Trotski stjal det de kunne av verdier fra russiske formuende folk og transporterte dette til sine banker i Sveits og Sverige. Disse kalde, gråspekkede illustrasjoner forteller alt om hvordan det menneskelige skritt for skritt fullstendig ble ryddet av veien. Tilbake var intet igjen (se flere illustrasjoner, her).  Dette kommer tilbake snart, hvis vi ikke anerkjenner dette og står opp imot det.

Boken There Is A Gulag In Your Future av Eustace Mullins, kan lastes ned, her. Boken Gulag-Archipelago av Alexandr Solshenitzyn kan lastes ned, her.