Hva er dette vi kaller virus?

Oversatt fra Cowens foredrag (se video, her): «Igjen, når du kjenner Steiner (Rudolf Steiner 1861-1925), så har han gitt svaret, men detaljene må du finne på egen hånd. I 1918 etter den største pandemien noensinne, ble Steiner spurt hva dette dreide seg om. Han svarte da: ‘Virus er ganske enkelt det en forgiftet celle svetter ut’.
Toppfoto fra Firstenbergs bok, The invisible Rainbow, side 77.
Det skjer når en celle er forgiftet, men de forårsaker ingenting. Det beste måten jeg kan oppmundtre til å se dette på er dette: Tenk at du er en berømt lege for delfiner. Du har studert delfiner i hundrevis av år – eller i det minste i lang tid – og delfinene var alle i god form. Så plutselig får du en telefon fra en venn som sier; du, delfinene dør, kan du snarest komme å undersøke dem for å finne ut hva de feiler? Men du får anledning til å stille bare ett eneste spørsmål. »
Hvor mange ville se etter den genetiske sammensetning hos delfinene? Antagelig ingen – fordi det er dumhet. Hvor mange ville påstå at delfinene var angrepet av et virus? Ikke mange. Hvor mange ville spørre om noen har sluppet ut gift i vannet? For eksempel som supertankeren Exxon Valdes gjorde i 1989? Det ville alle gjøre, fordi det var nøyaktig det som hadde skjedd. Cellene til delfinene hadde blitt forgiftet og de forsøkte å rengjøre seg selv ved å skille ut ødelagte rester av cellene. Det er dette vi kaller virus.

Fra foredraget: «Utenfor huset vårt var myrlandskap. Det var fullt av frosk. Froskene holdt meg våken om natten. Men så plutselig en dag var alle froskene forsvunnet. Hvor mange tror at froskene hadde en genetisk sykdom? Hvor mange tror at froskene hadde et virus? Hvor mange tror at noen hadde tømt DDT (om DDT, se her) ut i vannet. Det var nettopp det som hadde skjedd.»
«De tok 100-vis av folk med influensa, sugde ut snørr av nesene deres, sprøytet den inn i friske folk, folk som ikke hadde influensa, men ikke en eneste gang klarte de å gjøre en annen person syk. »
Boken Myten om smitte, av Thomas Cowan og Sally Morell, kan bestilles, her. Den usynlige regnbuen av Arthur Firstenberg, kan bestilles, her.
Kan vi bli syke av elektrisk strøm, av elektromagnetiske bølger?
Utdrag fra boken Den usynlige regnbuen av Arthur Firstenberg:

«Mange pasienter mistet dessuten noe av håret to til tre måneder etter at de var ferdige med influensaen. Ifølge Samuel Ayres, dermatolog ved Massachusettes General Hospital i Boston, var dette noe man så nesten daglig. De fleste av disse pasientene var unge kvinner. Dette er så sannelig ikke en ettervirkning man forventer av virus i luftveiene, men hårtap er ofte blitt rapportert som virkning av eksponering for radiobølger.»
«Sykdommen syntes å spre seg aldeles umulig raskt. «Det fins ingen grunn til å anta at den spredte seg raskere enn folk kunne reise, (men) det har vist seg at den faktisk gjorde det, » skrev dr. Georg A. Soper, major i USAs væpnede styrker.»
«De andre to influensaepidemiene i det tjuende århundred , i 1957 og 1968, var også knyttet til milepæler innen elektrisk teknologi, også da med USA i rollen som pioner. »
«Under navnet IDCSP ble dette første satelittprogrammet for militær kommunikasjon med sine 28 satelitter operativt da de siste åtte satelittene ble skutt opp den 13. juni 1968. Hong Kong-syken, nok en influensapandemi, begynte i juli 1968 og varte til mars 1970.»
«Ved hver av de store epidemiene – i 1889, 1918, 1957 og i 1968 – var jordas elektriske hylster, som vil ble beskrevet i neste kapittel og som vi alle er festet til med usynlige tråder, blitt både plutselig og kraftig forstyrret. »
Boken The Contagion Myth: Why Viruses (Including «Coronavirus») Are Not the Cause of Disease av Thomas Cowan, kan lastes ned, her. Boken Vaccines, Autoimmunity, and the Changing Nature of Childhood Illness av Thomas Cowen, kan lastes ned, her. Boken The Invisible Rainbow av Arthur Firstenberg kan lastes ned, her. Boken Microwaving Our Planet: The Environmental Impact of the Wireless Revolution av Arthur Firstenberg, kan lastes ned, her.