Var Krystallnatten en falsk flagg-aksjon?56 min read

Now Reading
Var Krystallnatten en falsk flagg-aksjon?56 min read

Artikkel-forfatter

Det var med stor forferdelse jeg oppdaget at en kjent historisk hendelse som dengang hadde gjort dypt inntrykk på titusener av mennesker, ikke fordi den gav lykke og hell på veien, men fordi den hadde forandret deres liv så dramatisk, kunne ha vært arrangert. Den hadde berørt barn og unge, kvinner og menn og familier; men den hadde ikke hendt av seg selv; den var ikke et resultat av historiske begivenheters lovmessige gang, nei: Noen hadde trukket i trådene, satt opp belysning og kulisser, hadde utstyrt deltagerne med kostymer og våpen, som i et riktig teater, men med de forferdeligste følger. Kunne det virkelig stemme, det jeg hadde sett? Jeg trodde først ikke mine egne øyne og ører besluttet meg til å undersøke dette nærmere. Og se, jeg fant, jeg fant; jeg fant sterke indisier på hvem som kunne ha stått bak dette. Men enda verre; jeg fant også indisier på at de samme brutale, ondskapsfulle miljø står bak covidpandemien, bak de meget skadelige og for mange, dødelige vaksinene, og ikke minst, bak de meget underlige vaksine-belønnings-ordningene.


Var Krystallnatten en falsk flagg-aksjon?

Hva kan grunnen være til at Holocaust i så mange sammenheng akkurat i våre dager blir brukt som en brekkstang? Den som undersøker denne nærmere, oppdager mangt og meget som man bør stille spørsmål ved. At de fleste velger å la spørsmålene ligge ubesvart, skaper en betent situasjon, en kontinuerlig betennelse. Holocaust ligger som en mørk skygge over oss alle i Europa. Her hjelper ingen antibiotika, her hjelper bare sannheten.

Holocaust står på flere søyler. En av dem er Krystallnatten. Krystallnatten i 1938 åpnet for en bred forfølgelse av jøder.

Men var det, slik det hårdnakket blir hevdet i askenasi-jødiske miljøer, særlig blandt de som har emigrert til USA, at det var den tyske nasjonalsosialistiske politiske ledelse av 1938 som sto bak? Eller kunne det ha vært en mindre, men mektig gruppe som visste at det ville utvikle seg en situasjon på nasjonalt nivå man kunne høste fordeler av? Kanskje trengte man bare å tenne på i det rette øyeblikk, så ville det kunne eksplodere av seg selv?

Et fornuftige svar på dette, i belysning av historiske fakta, får konsekvenser ikke bare for vår forståelse av Holocaust, men vil også, overraskende nok, gi oss innsikt ikke bare om covid19-pandemien og -vaksinene, men også de merkelige belønningsordninger for folk som tar vaksinene; en intellektuell misere, som stammer fra en belønning og straff-tenkning, en tenkning som også ble utøvd ovenfor de tyske jødene i Nazi-Tyskland etter Krystallnatten  (toppfoto, maleri av Judith Dazzio fra Krystallnatten slik hun så den, her).

«Krystallnatten» er navnet som har blitt gitt til natten 9 -10 November 1938. I nesten alle store tyske byer og noen mindre ble den kvelden og natten butikkvinduer til jødiske butikker knust, jødiske hus og leiligheter ble ødelagt, og synagoger ble utsatt for hærverk og satt fyr på. Mange jøder ble arrestert, noen ble det slått, og noen ble til og med drept. «Rikskrystallnatten» (Reichskristallnacht) var en av de mest skammelige hendelsene i nasjonalsosialistiske Tyskland. Selv om jødene var de første som måtte lide, ble den største skaden gjort på tyskerne selv og deres nasjonen Tyskland.

Til og med mennesker som hadde sympati for nasjonalsosialismen kunne ikke forstå hvordan denne hendelsen kunne skje. «Julius Streicher, også kalt “the number one nazi jew-baiter” (en som hater og forfølger jøder), var sjokkert da han først fikk vite om demonstrasjonene og ødeleggelse neste morgen,» skrev Ingrid Weckert i boken The Bizarre Story of Kristallnacht, side 4 (kan lastes ned, her).

Det viktigste spørsmålet var: Hvem var ansvarlig for hendelsen? Det er generelt akseptert, spesielt av samtidshistorikere, at pogromen ble organsiert av den nazistisk-politiske ledelse og at hovedmannen var propagandaminister Dr. Paul Joseph Goebbels.

Avisutklipp 24. mars 1933, offentliggjort i de største aviser over hele verden. Lederen av American Jewish Congress, sionisten Samuel Untermeyr hadde underskrevet erklæringen (se avisen Daily Express, her). Var det de sionistiske jøders internasjonale ledelse som avfyrte det første skuddet i Andre verdenskrig?

Historikeren og forfatter David Irving skrev: «Denne operasjonen utløste indirekte hendelsene som fulgte, selv om det er indisier på at LICA, den Paris-baserte International League mot antisemittisme som hadde hatt mistenkelige forbindelser med attentatet på Wilhelm Gustloff i Sveits, også hadde hatt med dette å gjøre. Da en 17 års gammel, pengelens guttunge, en illegal jødisk innvandrer fra Polen, den 7. november skjøt flere kuler inn i en tysk diplomat i Paris, fikk det Goebbels’ øyne til å lyse av begeistring.

På en eller annen måte hadde denne guttungen ved navn Herschel Grynszpan, fått tak i penger til å sjekke inn på et dyrt hotell ett kvartal unna LICAs hovedkvarter, men også til å kjøpe en revolver som han skjøt ned tyskeren med, embetsmannen Ernst vom Rath. I tillegg merket vi oss at allerede før nyhetene om angrepet hadde lekket ut, kom LICAs advokat Moro Giafferri til politistasjonen og ba om å få representere den arresterte» (Goebbels, Mastermind of The Third Reich, s.490, kan lastes ned her ).

Da Hitler ble valgt til å lede det tyske folk i 1933, ble sionistene meget bekymret. Det passet dem og deres politiske mål så dårlig at de planla ikke bare en åpen krigføring, men også skjult. Det at tyskerne gjennom valget av Hitler valgte en nasjonalist, betød at innbyggerne identifiserte seg som tyske gjennom sine skikker, kultur og språk; de ville ha en tysk nasjon, men dette var ikke i overensstemmelse med det sionistene hadde planlagt, de fryktet Tysklands gamle kraft kunne våkne til liv igjen. Derfor satte de seg ned og tenkte igjennom hva de kunne gjøre for å forhindre dette. De valgte å gå, såvidt jeg kan se, ihvertfall to veier fremover. Den ene var å ødelegge Tysklands økonomi som ennå etter verdenskrigen var svak og ustabil. Den andre var å prøve å skape sosialt kaos i Tyskland. Men ingen måtte skjønne at det var sionistene som sto bak, det var helt avgjørende (om krigserklæringen, se jewish learning, her).

Fra gammelt av kunne de som sto bak sionistene politiske mord, attentat og bombesprengninger på fingerspissene. Dette arrangerte de ved hjelp av passende kostymer, belysning og kulisser, kort sagt bedrag. Men siden Theodor Herzl forføyde de over et nytt våpen som ingen andre visste om, et hemmelig våpen som skulle forårsake eksplosjoner som skulle forårsak mange skadede og døde, rive ned hele nasjoner, men helt uten sprengstoff, helt uten bomber og dynamitt, kun med frykt, med rykter og rammende ord. Var Herzl klar for å ofre sine frender, de tyske jødene, for å få opprettet det lovede land for jødene, Israel. Hans nye våpen het antisemittisme. Man ville i tillegg, året var 1938, trenge en jøde som morder.

Judea erklærer krig

Den styrtrike advokat og sionist Samuel Untermeyr, (1858-1940) som arbeidet for de velstående i New York, også for Rockefeller, (Standard Oil) skulle senere samarbeide med Vladimir Ze’ev Jabotinsky (foto, her).

Det begynte 5 år tidligere. Den 24. mars 1933 var verdens største avisers forsider dekket med en annonse: Judea Declares war on Germany; jødene over hele verden erklærer Tyskland krig, beslutningen ble tatt under den Amerikanske Jøders Congress i 1933. Fra The Daily Express:

«Hele Israel rundt om i verden forener seg for å erklære en økonomisk og finansiell krig mot Tyskland. Hakekorset som symbol på det nye Tyskland har vekket det gamle krigssymbolet Juda til live igjen. Fjorten millioner jøder, spredt over hele verden, står sammen som én mann for å erklære krig mot de tyske forfølgerne av våre trosfeller. Den jødiske grossist kommer til å forlate sitt hus, bankmannen sin bank, tiggeren sin ydmyke hytte for å slutte seg til den hellige krig mot Hitlers folk.»

Krigserklæring og den følgende boykott fikk en katastrofal innvirkning på en nasjon som nettopp haddde lagt en ødeleggende krig bak seg, Raphael Johnson fra tidsskriftet The Barnes Review, 2001, skrev følgende:

«Hvis sant skal sies, var det altså den verdensomspennende jødiske ledelsen – ikke Det tredje riket – som effektivt (min uthevelse) avfyrte det første skuddet i andre verdenskrig. Den fremtredende New York-advokaten Samuel Untermyer (1858-1940) var en av de ledende agitatorene i krigen mot Tyskland, og beskrev den jødiske kampanjen som intet mindre enn en «hellig krig» (se tekst, her).

Men hvordan arrangere en virkningsfull boykott av en nasjon, av et helt folk? Jo, man kunne klare det hvis man visste hvordan man overtaler folk; hvis man eide de største bankene og gjennom pengene hadde en uimotståelig innflytelse over eierne av industri og fagforreninger. Og i tillegg eide trykkeriene og avisene.

Slik gikk f.eks. advokat Samuel Untermyers frem: «Kort tid etter at President Woodrow Wilson ble innviet (1913), får han besøk i Det hvite hus av askenasi-jøden advokat Samuel Untermyer fra advokatfirmaet, Guggenheim, Untermyer og Marshall, som vil presse ham for en sum av $40.000 i forhold til en kvinneaffære de har kjennskap til. Wilson hadde mens han var professor ved Princeton University, en historie med konen til en professor-kollega. President Wilson hadde ikke pengene, så Untermyer meldte seg frivillig til å betale $40 000 av egen lomme til kvinnen Wilson hadde hatt en affære med, på betingelse av at Wilson lovte å utnevne til den første ledige stillingen i USAs høyesterett til den advokat Untermyer foreslo. Wilson sa seg enig i dette. Den 4rde juni 1933 ble askenasijøden Louis Dembitz Brandeis utnevnt til US supreme court (høyesterett).» Fra artikkel av Benjamin Freedman, her.

«Den 12. mars 1933 kunngjorde den Amerikanske Jøders Congress en massiv protest ved Madison Square Gardens. På den tiden oppfordret sjefen for de jødiske krigsveteranene til en amerikansk boikott av tyske varer. I mellomtiden, den 23. mars, protesterte 20 000 jøder ved New Yorks rådhus da det ble arrangert demonstrasjoner utenfor de nordtyske Lloyd- og Hamburg-amerikanske rederiene, og det ble boikott av tyske varer i butikker og forretninger i New York City» (tekst, se her).

Om kvelden 27. mars trengte cirka 23 000 mennesker seg inn på arenaen i Madison Square Garden (New York), med mer enn 30 000 supportere utenfor som hørte på foredragsholderne. Kjente og berømte foredragsholdere hevet stemmene sine, inkludert tidligere guvernør Al Smith, USAs senator Robert Wagner, jødiske aktivister, borgermesterkandidat Fiorello LaGuardia og rabbiner Stephen Wise (1874-1949), se og hør ham tale, her), president for den den Amerikanske Jøders Congress. I tillegg til å fordømme den nazistiske regjeringen, var hovedformålet med demonstrasjonen å kreve en amerikansk boikott av tyske varer (tekst, se her).

Boykott Nazi Tyskland 1933 i Madison Square Garden i New York, foto, her.

«Den 27. mars ble protestaksjoner gjennomført i blant annet New York, Chicago, Baltimore, Boston, Cleveland, Philadelphia og på 70 andre steder. Den største demonstrasjonen ble holdt i New Yorks Madison Square Garden, hvor mer enn 55 000 jøder skal ha samlet seg. Fra Madison Square Garden ble hatet mot Tyskland sendt ut over hele verden.

Tyskland ble fremhevet som (de internasjonale, min tilføyelse) jøders fiende nummer 1. På møtet ble det oppfordret til en verdensomspennende økonomisk, kulturell og sosial boikott av det nasjonalsosialistiske landet» (se tekst, her). Fra januar til april 1933 sank Tysklands eksport med 10% (se tekst, her).

«Då den britiske regjeringa lufta eit framlegg som sionistane var misnøgde med i 1945, tinga «American Zionist Emergency Council» Madison Square Garden, og sende ut 250 000 brosjyrar – første dag. Då andre dag var ferdig hadde dei organisert demonstrasjonar i 30 byar, organisert ein omfattande kampanje for å senda brev til politikarar og andre. Og hadde avtale med 27 amerikanske senatorar om at dei skulle halda tale om temaet. Propagandakampanjane var retta mot – og nådde – politikarar, akademia, media.

Og dei verka. Dei siste politikarane som freista balansera ulike krav, og opptre uavhengig av lobbyen gav i stor grad opp på syttitalet. Midt på åttitalet sa AIPAC-direktøren Steve Rosen at AIPAC kunne få over åtti senatorar til å skriva under på eit blankt papir i løpet av 24 timar. Det er ingen grunn til å tvila på dette – og det er også verdt å merka seg korleis det gjekk med politikarar som freista utfordra denne makta – som den eldre Bush» (innlegg av lærer Hans Olav Brendberg, i et innlegg på Facebook, se her).


Kommentar: Meget dyktige folk; i løpet av kort tid satte askenasijødene et stort apparat i bevegelse, som myldrende maur, knipset to ganger med fingrene, tok noen telefoner og plutselig, i løpet av noen få dager var det tusenvis av demonstranter på bena med bannere, plakater og skingrende rop. Dette fant sted i 1933. Under George Floyd-opptøyene i USA i mai 2020 fraktet i tillegg et mylder av reisebusser 1000ener av betalte oppdrags-demonstranter rundt om i det ganske land for å fylle sentrale bygater i de mange, store byer (ett drap, voldelige opptøyer, looting og masseødeleggelser). Hvert team hadde sine ledere og provokatører. Organisatorene sto sammen som én mann, gjorde bedraget perfekt; for man fikk gjennom fjernsyn, aviser og radio inntrykk av at det var den alminnelige amerikaner som hadde reist seg i protest.


Boykott, nådeløst brutalt

«Når Riket ikke lenger kunne betale sine forpliktelser, ville Tyskland bli konkurs. Det øyeblikket hadde blitt teknisk utsatt i årevis ved å rasjonere valuta til bare de viktigste transaksjonene. Men med Reichsbank reservene rammet hardt av både boikott og depresjon, ville det snart ikke være noe igjen å rasjonere …» (Edwin Black, fra boken The Transfer Agreement om følgene av en boykott i 1933: last ned boken, her).

«Hvis eksporten falt for lavt, ville Tyskland som nasjon igjen bli møtt med sult. Det hadde skjedd bare 14 år tidligere; det var fortsatt friskt i mange sinn. Vinteren 1919 ble et beleiret Tyskland blokkert til underkastelse, sultet til nederlag. For nazistene var den antityske boikotten i 1933 på mange måter en lignende taktikk. Det var ingen fiendtlige skip i sjøveiene, ingen fiendtlige divisjoner ved brohodene. Men like effektiv som enhver blokkerende fregatt eller infanterimann var denne boikotten som blokkerte tyske varer fra å bli solgt, blokkert valuta fra å bli opptjent og blokkerte matvarer fra å komme inn i Tyskland» (tekst se her, om boykottens virkninger, se tekst, Raphael Johnson, The Barnes Review, engelsk, her).

Rabbi Stephen Wise (1879-1969)

Andre mulige motiver bak boykotten: «Stephen S. Wise og Samuel Untermyer var begge sionister som ønsket å overføre så mange tyske jøder som mulig til Palestina, noe som krevde bevaring og til og med forsterkning av Nazi-Tyskland og landets økonomi. Sionistene trengte også å øke marginaliseringen (min uthevelse) av tyske jøder så mye som mulig. Derfor førte utenlandske sionister propagandiske angrep mot Nazi-Tyskland. Stephen Wise var en mester i anti-tysk grusomhetspropaganda på 1930-tallet. Som Rabbi Wise (hør hans tale i Nations Forum 1918, her) og hans folk hadde forventet, reagerte naziledere på den sionistiske ærekrenkelses-kampanjen med forordninger som marginaliserte tyske jøder mer og mer. Ved å gjøre det (dvs. støtte fremveksten av en mektig antisemittisk stat i Europa på den ene siden og gjøre nazilederne sinte på jøder på den andre siden), fulgte sionistene bare prinsippene til deres åndelige far, Theodor Herzl.

Fra protesten i Madison Square Garden i 1933: «Jeg er ikke sikker på datoene, men jeg tror Hillel Kook (aka Peter Bergson), en Irgun-operativ (den militante sionistiske paramilitære gruppen som terroriserte palestinere i det britiske mandatet) jobber i Wash DC med en gruppe andre sionister som inkluderte manusforfatter fra Hollywood, Ben Hecht, som var ansvarlig for å organisere og promotere Madison Square Garden-rallyet. Bergson-guttene fant ofte opp tyske grusomhetshistorier og spredte dem gjennom papir- og kringkastingsmediene ved å bruke kontakter i disse yrkene og i regjeringen for å presentere et langt mørkere bilde av jødisk lidelse i Tyskland enn det som var reelt. Dette er den eneste eksisterende boken om dem på engelsk» (se bok og tekst, her).

«Selv om den ikke var en offisiell Bergson Boy, jobbet kongressens lobbyist/fikser Maurice Rosenblatt sammen med dem for å produsere og spre propaganda og presse kongressmedlemmer til å gå til krig mot Tyskland og deretter opprette råd og passende midler for redning og flytting av jødiske krigsflyktninger» (se tekst, her).

Noe å huske på når man vurderer boikotten av Tyskland er rollen jødiske gangstere spilte i amerikansk maktpolitikk. Al Capone og senator Joseph Kennedy jobbet begge med Chicagos jødiske lilla gjeng for å distribuere kanadisk brennevin under forbudstiden. Walter Winchell, den jødiske sladderspaltist i NY, var en berømt «venn» av krigshetsister, inkludert The Bergson Boys. Fra blogg (se tekst, her).

Mitt inntrykk er at de foregående utsagn kan stemme godt overens med virkeligheten, det var en manipulerende vilje tilstede, det var tilnærmet slik begivenhetene hadde utspilt seg.

Naturligvis sa tyskerne: «Hvem er disse menneskene som erklærer en boikott mot oss og kaster alt vårt folk ut av arbeid, får industrien vår til å stoppe opp? Hvem er de som gjøre slikt mot oss?» Naturligvis mislikte de det. Visst malte de hakekors på butikker som eies av jøder. Hvorfor skulle en tysker gå inn og gi pengene sine til en lagerholder som var del av en boikott som skulle sulte ut Tyskland til å overgi seg til verdens internajsonale jøder, som skulle diktere hvem deres statsminister eller kansler skulle være? Vel, det var latterlig. Boikotten fortsatte en stund, men det var ikke før i 1938, da en ung jøde fra Polen gikk inn på den tyske ambassaden i Paris og skjøt en tysk embetsmann, at tyskerne virkelig begynte å bli grove med jødene i Tyskland. Først nå så du dem som knuste vinduer og lagde gateslagsmål og så videre». (se tekst av Benjamin Freedman, her).

Antisemittisme, en blytung rambukk

Theodor Herzl (1860-1904), hvorfor måtte et slikt begavet, engasjert og våkent menneske, død så ung? foto, her.

I sin dagbok bygger Theodor Herzl opp argumentasjonen hvordan man kan ta i bruk anti-semittismen som brekkstang for å oppnå den jødiske stat. Verdt å merke seg er at det er den samme ånd, nemlig Theodor Herzls, som kommer ut av Netanyahus munn hver gang han taler om anti-semittisme.

Det er altså ikke de kristne som taler høyt om antisemittisme, men de som kaller seg jøder, men ikke er det (Joh. Åpenbaring kpt 2:9 og kpt 3:9). Var Theodor Herzl som døde allerede i 1904 opphavet til Netanyahus og hans folks misbruk (?); de slurpet i seg næring fra en gammel suppe av antisemmitisme for bruk til formål de ikke ønsket å snakke om? Det virker slik på meg.

Den ånd de brer om seg virker livsfjern og konstruert, som hentet ut av en fjern fortid, men dette var Theodor Herzls verk, splittelsen, hans egen kjepphest. Her et utvalg sitater som bekrefter dette. I dagboken på 1969 sider har Herzl brukt uttrykket anti-semitt over 200 ganger, hvilket gjør temaet sentralt:

«I begynnelsen skal vi støttes av antisemittene gjennom å få en gjenopptagelse av forfølgelse» (av jødene, min tilføyelse)… s. 56. «Jeg har allerede fortalt deg at vi ønsker å la respektable anti-semitter delta i prosjektet vårt og respekterer deres uavhengighet som er verdifullt for oss – som en slags folkets kontrollmyndighet» (s. 143).

«Enhver person med dømmekraft må se utviklingen klart, selv nå. Men ingen stor anstrengelse vil være nødvendig for å stimulere migrasjonsbevegelsen. Antisemittene tar allerede vare på dette for oss. Så snart institusjonen vår blir kjent, vil antisemittene agitere for samfunnet (det kommende Israel) i regjeringer, i parlament, på samlinger og i avisene. Bra for jødene som går med oss! Ve dem som lar seg tvinge gjennom bruk av brutale argumenter» (s. 152).

«Dermed inneholder sannsynligvis også antisemittisme den guddommelige vilje å få frem det gode, fordi den tvinger oss til å slutte rekkene, forener oss gjennom press utenfra, og gjennom vår enhet vil vi gjøre oss frie» (s. 231).

«Noen gjenger av pøbler streifet omkring, knuste vinduer av kaffehus, plyndret noen få små butikker. Det var også jøder mishandlet og slått på gaten. Når folk leser om dette i morgenavisene tror jeg det ga jødene et sjokk – som ble imidlertid raskt overvunnet. Ting må bli verre, de vil bli verre, things must get worse, they will get worse» (s. 530).  

«Det ville være en utmerket idé å kalle inn respektable, akkrediterte antisemitter som likvidatorer av [jødisk] eiendom» (side 82 diary). «Antisemittene vil bli våre mest pålitelige venner, de antisemittiske landene våre allierte» (side 83 diary).

Også sionisten og politikeren Jabotinsky var med på notene: «I en antologi av Jabotinsky, som dukket opp i Wien i 1938 under tittelen «Den jødiske staten», bruker Jabotinsky uttrykket «den gunstige storm» for hendelser som gjør jødenes liv i deres nåværende vertsland så uutholdelig, at de frivillig velger å emigere til Palestina. Dette er drivkraften i det jødiske skip og det styrer i den retning vi ønsker at det skal gjøre», skriver Deckert i sin bok, Feuerzeichen, side 125.


Forfatteren Eustace Mullins (1923-2010) tok det hele ett skritt videre: Han gjorde meg oppmerksom på at sionistene gjorde en avtale med Nasjonalsosialistene (Hitler) om å få ansvaret for driften av de tyske konsentrasjonsleirene (Mullins foredrag, her, om Sonderkommandoes, her). Det hadde også en viss logikk i seg; jøder skulle ta vare på jøder som senere skulle emigrere til det nye Israel. Men de færreste visste at dette var askenasijøder, de som kaller seg for jøder, men ikke er det,  som skulle ta seg av de sefardiske jøder. Dette var sionistenes nye strategi som ble drøftet på deres Verdenskongress, da antagelig i 1937, hvis dette ikke da ble hemmeligholdt, bare kjent av noen få. I så tilfelle lå planene deres klare for Krystallnatten allerede ved begynnelsen av 1938. Dermed hadde de også Holocaust i sin hule hånd og kunne forme og bruke dette som de ønsket. Auschwitz ble først tatt i bruk, vi merker oss i vår Covid19-tid, som karanteneleir, sommeren 1940 (se Store norske leksikon, her). Hvorfor Holocaust? Kunne det ha vært for å holde den tyske nasjon nede på knærne, men i tillegg få penger ut av det? Jeg bare spør! Hele Theodor Herzls dagbok kan lastes ned, her


Kommentar: Hører vi ikke her konsentrasjons- og dødsleirene i det fjerne? Var Herzl overbevist om at man måtte ofre tyske jøders liv og helse? Var det samarbeid som Mullins beskrev nettopp det som gav sionistene ledende stillinger i det nazistiske statsapparatet, helt opp til utvalgte førende nazister, som dobbeltspioner som hadde sine hemmelige forbindelseslinjer? Og dermed muliggjorde nazi-statlige forordninger som gjorde livet for de tyske jødene ubehaglig og surt og ikke minst, familier ble splittet, mange ble drevet fra hverandre og mange mistet sine liv på grunn av dette? For var det ikke disse forordningene som Jabotinsky støttet, han kalte dem «den gunstige storm»; var det ikke denne antisemittisme som Herzel så en dyp mening med?

Ambassadens 3dje-sekretær Ernst vom Rath (1909-1938), av tysk adelig familie, utdannet jurist, ble truffet av 2 av 5 skudd fra nært hold den 7. november 1938, han døde etter to dager på sykehuset, foto her.

Ett mord og en jødepogrom

Et drap utløste omfattende forfølgelser av jøder i Tyskland. Drapet ble dengang slått stort opp i alle aviser og radio, det ble gjort viden kjent. Drapsmannen lot seg uten motstand ta til fange av politiet. Men det var åpenbart folk i bakgrunnene som bare ventet på et signal. Drapet skjedde mandag den 7. november på morgenen. Hensikten var å myrde selve ambassadøren, Graf Welczek, en høytstående tysk embedsmann. Men han var på den tiden ute på sin morgentlige spasergang. Tilbake var 3. sekretæren Ernst vom Rahm, som akkurat hadde begynt i en ny jobb i Paris. Grynszpan hadde gått omkring en time for å komme til ambassaden. To dager senere, om natten mellom den 9. og 10. november angrep sivilt kledte provokatører sammen med utvalgte tyske SA-tropper jødiske butikker, boliger og synagoger over deler av Tyskland. Hva kunne hensikten være?

«Natten skulle se ut som en spontan reaksjon av hele det tyske folk som hevn for mordet på ambassaderåd vom Rath og skulle bevege Hitler til å gripe jødesaken litt mindre nølende,» skriver Hans Grimm i sin bok Warum, Woher aber Wohin, «men natten fikk ikke sin tilsiktede virkning verken i det tyske folk eller hos Hitler. Jeg fikk høre om Hitlers utbrudd da han snakket med Goebbels: «Ved dette vanvittige påfunn den 9. og 10. november har dere reversert både Nasjonalsosialismen og mitt arbeide om år, ja, kanskje til og med gitt det dødsstøtet». Jeg har på tross av at flere er uenige med meg, god grunn til å tro at Hitlers utbrudd ovenfor Goebbels var akkurat slik jeg beskrev det, avslutter Grimm avsnittet» (gjengitt fra Heinz Roths bok Was hätten wir Väter wissen mussen, side 148).

Flertallet av de tyske jødene hadde kommet fra dronning Isabellas Spania rundt år 1500. Siden hadde de vært en akseptert del av den tyske befolkning. Men østjødene som begynte å strømme inn i Tyskland etter revolusjonen i Russland, askenasijøder, jøder som ikke var jøder, skapte vondt blod. Det oppsto konfrontasjoner mellom dem og de sefardiske jøder. Men det var også noen som hadde interesse av å helle bensin på bålene. Mange av de fastboende jøder i Tyskland så med uro og bekymring på krigserklæringen fra internasjonale jøder i New York om en økonomisk boykott. Tyskland var ennå svake etter verdenskrigen.

Han gjemte seg ikke, han løp ikke bort, men ventet til politiet ankom, man hadde bruk for en jødisk morder, hans fulle navn og foto; man forventet at sterke reaksjoner fra Tyskland skulle følge, man håpet på en pogrom. Foto fra boken Feuerzeichen s. 26, tekst side 165.

«Et drap ble iscenesatt på åpen scene, for å si det sånn. Offeret: en tysk diplomat, morderen: en jøde. Og han flykter ikke, prøver ikke å gjemme seg, nei, han prøver å bli tatt. Det var morderen som betydde noe for støttespillerne! Vi skjønner: De trengte en jøde som morder, de forventet at det ville komme en øyeblikkelig folkeoppstand i Tyskland – jeg mener de håpet på en pogrom?! Var det å gå for langt? Ett eneste drap – men også tidligere hadde langt mindre enn ett drap – ihvertfall i Øst-Europa ofte ført til at befolkningen reiste seg mot jødene og det brøt ut en pogrom.

I Prag hadde en jøde kastet sand på en prest; det var nok til å forårsake et blodbad som drepte over fire tusen jøder. Da den russiske tsaren Alexander den Andre ble drept i en bombesprengning i mai 1881, var en av de som ble arrestert på stedet en jøde. Hvorvidt hun var involvert i attentatet ble ikke engang undersøkt: det brøt umiddelbart ut en massakre på jøder som skulle koste tusenvis av menneskeliv. Å iscenesette et drap hadde vist seg å være et velprøvd middel for å utløse en pogrom mot jødene. Spørsmålet gjenstår å besvare: Hvorfor var det slik at de absolutt ønsket å ha en pogrom mot jøder i Tyskland?» (Feuerzeichen av Weckert, s. 166).

Hvem var Herschel Feibel Grynszpan? Var han en patzy, en som ble funnet som passende offer, en som skulle spille den utløsende faktor-rollen? Alt tyder på det, ikke minst alderen, han var 17. På den tiden bodde han hos sin onkel Abraham i Paris, uten oppholdstillatelse og uten penger. Alikevel fikk han kjøpt en kostbar pistol og skudd. Fotoet av ham minner sterkt om fremstillingen av de andre patzyer vi har sett, unge folk som har spilt en utløsende rolle i terrorhandlinger under 1980-90-2000-tallet i USA og Europa.


«Vi fikk gjennom massemedia (radio og aviser) høre om de angivelige grusomheter som skulle ha funnet sted mot jødene i Tyskland. Vi anser det som vår plikt, og ikke bare i vårt fedrelands interesse, men også for sannhetens skyld, å ta stilling til disse beskyldninger. Det har skjedd ugjerninger og opptøyer, å unnlate å nevne dette ligger oss fjernt. Men den slags ugjerninger kan man ikke slippe unna, hvis det skjer omveltninger. Vi legger vekt på å understreke at myndighetene gjennomgående har vist en fast hånd, hvis de har kunnet, i å forfølge og å rydde opp i alle lovløsheter. De som har trukket i trådene har etter de informasjoner vi har hatt tilgang til, alltid vært folk som har valgt å holde seg skjult i bakgrunnene. Vi vet at både regjering og ledere av embetsverk og byråkrati meget tydelig har tatt avstand fra alle voldshandlinger» (fra Feuerzeichen, s. 39).

Andre jødiske stemmer i offentligheten

“Vi 565 000 tyske jøder gjør høytidelig oppmerksom på følgende: Uhemmet hetspropaganda mot Tyskland raser rundt om i verden. For hvert ord som blir sagt og skrevet mot vårt fedreland, for hver oppfordring om boikott som spres mot Tyskland, er vi tyske jøder like dypt berørt som alle andre tyskere. Ikke av tvang, ikke av frykt, men fordi visse fremmede kretser skitnet til det tyske navns ære, skadet våre fedres og våre barns land, reagerte vi med en gang. Vi har fordømt rapporter om løgner om Tyskland og den nye regjeringen, både i inn- og utland (en leder fra 30. mars 1933 i avisen Central-Verein Zeitung, Berlin, organet for Central Association of German Citizens of Jewish Faith).

“Jeg trenger ikke å fortelle deg først at jeg er en absolutt motstander av disse hatefulle ytringene mot Tyskland. Jeg ser ingenting annet i denne kampanjen enn en ny utgave av krigskampanjen mot Tyskland og dets tidligere allierte. Selv metodene og detaljene er nøyaktig de samme som de var den gang da man skrev om avhakkede barnehender og utstikkede øyne, ja, de snakket til og med om gjenvinning av kadaver, at menneskekropper ble brukt til produksjon av fetterstatninger. Det passer akkurat når det blir hevdet at lemlestede jødiske lik ligger i hauger foran kirkegårdene, at så å si ingen jøde skal kunne vise seg på gatene uten å bli angrepet.

Opptøyer har absolutt funnet sted, men veldig sporadisk. De skal utvilsomt behandles som en spesiell handling av enkelte mennesker, ettersom det kan skje alle mennesker og alle organisasjoner at de bruker anledningen til å få utløp for personlige hevnfølelser mot enkelte jødiske personer som de av forskjellige grunner hadde noe utestående med. Lederne av NSDAPs og landets regjeringen har alltid med den største energien erklært at de vil gripe ubønnhørlig inn i alle slike hendelser som blir meldt. Jeg vet også at det i slike saker virkelig ble grepet inn, ubønnhørlig. Uansett er vi tyske jøder, uavhengig av hvor vi måtte stå, konsekvent overbevist om at det er en alvorlig ment fra regjeringens side og ledelsen i NSDAP å opprettholde ro og orden.

Det er derfor vi vendte oss mot den utenlandske hatpropaganda med energiske protester for en tid tilbake, og som jeg vil understreke, ikke under tvang, men på eget initiativ, fordi vi var overbevist om at denne agitasjonen ville gjøre at vårt Tyskland ville bli ble skadet, men også skal komme til å skadet oss videre. Videre, for i tillegg – jeg understreker uttrykkelig at dette synspunktet bare er av sekundær natur for oss – skal også jøder som bor i Tyskland ha blitt utsatt for hetsing som angivelig skulle være i vår interesse, men som i virkeligheten har vært en ekstremt ødeleggende tjeneste» (Fra den 31. mars 1933, skrevet av Dr. Max Naumann, æresformann i Foreningen for nasjonale tyske jøder, i Neue Wiener Journal). Fra Ingrid Weckerts bok Feuerzeichen, (side 41 og 42), utgitt 2009, på tysk, kan lastes ned, her.


Nytt pass-kontrollnummer i Polen

«Den polske regjeringen offentliggjorde en ny forordning 15. oktober 1938, hvorefter alle utenlandske pass måtte ha et kontrollnummer for å være gyldige. Utenlandske pass som ikke hadde dette, gav deg ikke lenger rett til å reise inn til Polen. Med denne nye regel hadde den polske regjeringen tydeligvis til hensikt å forhindre de mange polske jøder som oppholdt seg i Tyskand å returnere til Polen. I praksis ville dette bety at rundt 70 000 polske jøder i riket måtte bli tilbake i Tyskland på permanent basis» (fra Deckert, Feuerzeichen, s. 18).

Polske jøder må reise tilbake fra Tyskland til Polen, foto fra polen-aksjonen 1938, her jøder fra Nuernberg 28. oktober 1938, foto av Grossberger, se her.

Hvilket genialt trekk. Rett før Krystallnatten skulle gå av stabelen, trekkes rullegardinet ned og lyset blir borte. Var det vel rart at panikken bredte seg med lynets hastighet i de tyske sosialbevisste byråkraters mange korridorer. 70 000 jøder, mange fattige og avhengige av sosialhjelp fra staten, skulle nå bli skjøvet over på det knappe tyske budsjett for sosialhjelp. Det måtte forhindres, raskt. Dette var en helt avgjørende hendelse i strategien bak Krystallnatten, og bekreftelsen ligger i tidspunktet; for det dukket opp i siste øyeblikk før det hele skulle bryte løs. Med respekt å melde for den årvåkne sluhet og ondskap som lå bak dette, hvilket gement triks, de utløste et skred; du kan aldri bremse et snøskred i fjellet.

Polske jøder venter på transport i Tyskland tilbake til Polen for å få det nødvendige stempel i passet, se foto, her.

Den polske regjering ble meddelt at den tyske regjering innenfor den meget stramme tidsfrist så seg tvunget til å henvise de polske jødene å snarest forlate den tyske nasjon. Den nye forordning skulle tre ikraft den 29. oktober 1938. De tyske byråkraters løsning ble slik: De organiserte transport pr jernbane for omkring 15000 polske jøder til Polens grense. De hadde sanitetspersonell ombord, jødene fikk rikelig med mat. Men da togene ankom den polske grense, vegret grensevaktene seg mot å ta imot de polske jødene, og derfor ble tusenvis stående i stampe i byene langs den polske grense. Det ble meldt om flere ubehagelige episoder. Men i løpet av natten til den 29. oktober 1938 klarte de å få omkring 12000 polske jøder over grensen til Polen, se her og her.

Men, skriver Deckert (også s. 19), «det var ikke hensikten å utvise alle polske jøder fra landet, meningen var de skulle få kontrollnummeret i sine pass slik at passene igjen hadde gyldighet og at eierne ikke ble statsløse og ville falle under de tyske myndigheters ansvar.»

Blant de polske jøder befant seg også foreldrene til Herschel Grynszpan. Faren vitnet om de tyske nazistene i rettsaken mot Adolf Eichmenn i Israel i 1961. Hans ord var «SS-folkene pisket oss fremover, blod fløt på gaten, de rev koffertene ut av våre hender og behandlet oss på brutalste måte, dengang så jeg for første gang tyskernes ville brutalitet, jeg ble også slått og falt ned i en grøft». For den unge Herschel var mordet på Ernst vom Rath i Paris en hevn for tyskernes grusomme behandling av hans foreldre ved utvisningen, fortalte han det franske politiet etter å ha konferert med sin advokat. Det er absolutt tenkelig at foto av massetransportene til Polen ble flittig brukt i propagandaøyemed av Jabotinsky, Lecache, Untermyer og andre, som ferske bevis på tyskerens skammelige behandling av de tyske jødene.

Hvem var konspiratørene?

Den berømte advokat Moro Giafferri (1878-1956)

Moro Giafferri var en berømt og etterspurt fransk advokat som jobbet for de mest kjente, de rikeste og den franske samfunnselite, ikke ulik Samuel Untermeyr i New York. Han tapte skjeldent sine saker i retten. Han var LICAs faste advokat, »Ligue international contre l’antisemitisme «, som dekket seg bak antisemittisme, grunnlagt av Bernard Lecache. Kanskje hadde advokaten glemt å være forsiktig: «Videre var det mistenkelig da en Paris-advokat umiddelbart etter arrestasjonen meldte seg for politiet og ville overta forsvaret av Grynszpan» (s.28, Feuerzeichen av Weckert).

Bernard Lecache og foreningen LICA identifiserte seg med Herzls oppfatningen av antisemittisme som et nytt forskrekkelig våpen for å tvinge stormaktene til å måtte akseptere et fremtidig Israel. Han og Vladimir Jabotinsky, begge ivrige sionister fra Odessa i Ukraina, hadde samarbeidet for å få foreningen opp å stå (1925), og hadde tigget penger slik at prosjektene kunne finansieres. De hadde en lang liste med berømte og velstående jødiske pengegivere, en av dem var Albert Einstein. For å forberede grunnen benyttet Bernard Lecache og hans LICA enhver mulighet til spre anti-tysk propaganda.

Moro Giafferri fortsatte å jobbe for LICA. I rettssaken mot Wilhelm Gustloffs morder, jøden David Frankfurter, ble Giafferri umiddelbart sendt til Sveits for å gjøre seg kjent med materialet for hånden. LICA grep flere ganger inn i den foreløpige etterforskningen og insisterte på at Giafferri skulle overta forsvaret av Frankfurter. Han ble imidlertid ikke akseptert på grunn av språkvansker, da han kun snakket fransk, mens høringen ble gjennomført på tysk.

Bernard Lecache (1895-1968) var askenasi-jøde, foreldrene var fra Odessa, Jabotinskys fødeby. Han var forbundet med både kommunismen og frimureriet og var medlem av Grand Orient de France, som Lenin og Lev Trotsky. Lecache og Jabotinsky hadde jobbet tett sammen siden grunnleggelsen av den franske delen av revisjonistpartiet, Jabotinskys nye politiske parti, i 1925. Lecache hadde opprinnelig spesialisert seg på å bekjempe antisemittisme i Polen. For dette formålet var han en tid lang i kontakt med den hemmelige tyske etterretningstjeneste, som tidvis støttet ham økonomisk.

«Plutselig, i januar 1933, staket både revisjonistpartiet under Jabotinsky og Monsieur Lecache en ny ekstrem anti-tysk kurs. Lecache, som til da hadde finansiert sin propagandavirksomhet ved hjelp av private givere, hadde plutselig store økonomiske midler til rådighet. Samtidig konverterte han sitt propaganda-hovedkvarter til «Ligue International Contre l’Antisemitisme, forkortet LICA. Lecache var en sionistisk aktivist som Jabotinsky, begge engasjerte som skribenter; da advokat Moro Giaffieri ble sendt ut til rettsaken mot Frankfurter i Sveits kan det tyde på at sionistene også hadde med dette å gjøre (snikmordet av Wilhelm Gustloff i Sveits),» forteller Wickert i boken Feuerzeichen, side 46.

Snikmord og attentat har alltid vært sionistenes spesialitet. Og har man fått fatt i en mulig morder og det kort tid etter dukker opp en advokat som uten omkostninger vil ta på seg hans sak, kan man gå ut fra at her er det ugler i mosen.

Hvem var Vladimir Jabotinsky (1880-1940)

Jabotinsky til venstre, Sokolow, Warburg og Goldstein (LOC), foto fra mellom 1920 og 1925,  her.

Han propagerte for nådeløs bruk av brutalitet og vold for å tvinge frem de beste løsninger for nasjonen Israels interesser, han er den åndelige far bak drap av barn, unge og voksne i Gaza. Han er også den åndelige far bak Menachem Begins, Netanyahus og Likuds ( Mossads) omfavnelse av bruk av terror. «Han var leder av det sionistiske-revisjonistiske parti, født i 1880 i Odessa, tilbrakte ungdommen  i Russland og Italia, inntil han i 1905 oppdaget sin jødisk-politiske misjon og fra da av kjempet for sitt jødiske folk. Alle som har skrevet om hans liv har ikke kunnet begripe hvorfor han hatet nettopp Tyskland», skriver Deckert på side 44 i boken Feuerzeichen.

«Terrorgruppen Irgun adopterte de revisjonistiske synspunktene til Vladimir Ze’ev Jabotinsky, den filosofiske gudfaren til Likud-partiet. En slags sionistisk versjon av Hamas, Irgun bombet den britiske ambassaden i Roma, bombet en politistasjon i Haifa, kastet granater inn på en kafé i Jerusalem og drepte dusinvis av mennesker. Tilsynelatende misfornøyd med tilfeldige terrorangrep, slo Irgun seg sammen med en annen sionistisk terrororganisasjon, Stern-gjengen, og angrep den palestinske landsbyen Deir Yassin og drepte minst 107 sivile. Verken jødisk moral eller jødisk tradisjon kan oppheve bruken av terror som et middel til kamp, var operasjonsmottoet til Stern-gjengen – en påstand som Osama bin Laden sannsynligvis ville være enig i hvis han var i live. Det bør bemerkes at Israels sjette statsminister, Menachem Begin, var medlem av Irgun og direkte ansvarlig for bombingen av King David Hotel. Som for å indikere at regjeringen i Israel godkjenner massedrap på palestinske sivile, har Avraham Stern, grunnleggeren av Stern-gjengen, en gate oppkalt etter seg i Tel Aviv, ifølge Jason Vest.» Tekst fra artikkel av Kurt Nimmo, her.

«Jabotinsky begynte sitt «anti-Hitler-korstog» i stor skala 28. april 1933 med en tale på Radio Warszawa der han ba om en verdensomspennende boikott av Tyskland. Dette ble fulgt av 69 folkemøter i rask rekkefølge på alle større steder i Øst-Europa. Den 25. august 1933, kunngjorde han på en pressekonferanse foran over 100 deltakere, at revisjonistpartiet hans var hovedsentralen for den verdensomspennende boikotten av Tyskland. I den interne krets beklaget han at den amerikanske «Non-Sectarian Anti-Nazi League to Champion Human Rights», en annen grunnleggelse av Samuel Untermeyers, var iferd med å overta hans svertekampanje av Tyskland, ettersom den hadde langt større økonomiske ressurser. Han så seg nødt til å tilby Untermeyer et samarbeid, men på betingelse av at han, Jabotinsky, skulle få beholde sin ledende posisjon. De ble enige om at han skulle få ledelsen av boykottarbeidet i Europa. Han innrettet da sitt kontor i Paris», skriver Deckert i Feuerzeichen side 44/45.

Var Paul Joseph Goebbels mannen som trakk i trådene?

Wolf Heinrich Graf von Helldorf (1896-1944) og Paul Joseph Goebbels (1897-1945) i Berlin, her.

Paul Joseph Goebbels er mannen som fikk skylden for Krystallnatten. Mange ville ha det til at han organiserte det hele. Mennesker flest har gode og dårlige sider. At mannen var meget begavet, er uten tvil. David Irving hadde helt sikkert rett. Han forteller at Goebbels var emosjonalt ustabil, melodramatisk og lidenskapelig.

Joseph Goebbels voksne opp med to eldre brødre og to yngre søstre og hardt arbeidende foreldre. Vakre kvinner tiltrakk ham som bier til de velduftende og vakre blomster. Her er et par avsnitt som gir noen karakteristiske skisser: «Makt hadde tæret på proporsjonssansen hans. Han var blitt mer korrupt enn de mest fråtsende jødiske stormenn for han strødde om seg med rikdom. For skattebetalers regning var han nok en gang i ferd med å ombygge sin offisielle bolig. Det var planlagt ferdigstillelse innen 15 juli 1939. Husstandspersonalet på atten ville bli betalt fra hans departement hemmelig fond. Han hadde installert en privat leilighet i ministeriet,» skriver Irving s. 513, om Goebbels.


Kommentar: Han hadde sterke litterær-poetiske idealer han ønsket å virkeliggjøre, å skrive var kanskje for ham en måte å utbalansere at han var halvt invalid; han var liten av vekst og hadde en klumpfot å slepe på. Men han elsket poesi lidenskapelig og hadde lest sin Dostojevskij, hvilket betyr han la stor vekt på å være godt orientert i kultur og åndsliv. Han vokste opp i duellantenes og det ærefulle selvmordets tidsalder, en holdning som er helt ukjent for mange idag, men som har røtter langt tilbake i tid. Hos de norrøne vikinger het dette holmgang eller tvekamp. Det 19ende århundredes duell var forbundet med oppgjør, det hang høyt, den personlige integritet og ære, anklage og uskyld veide tungt. Man hadde man strenge regler å forholde seg til, ble fulgt opp av adjutanter, gikk så sine skritt før man snudde seg for å skyte sin svorne fiende som hadde fornærmet ens ære. Det ble skutt med duellpistol, kanskje ble også en av partene dødelig såret i oppgjøret og ble båret hjem for å dø.


«Kanskje er den nærmeste av Hitlers medarbeidere Dr Joseph Goebbels, Ministeren for Propaganda … at denne lille mannen med blekansikt, smale kinn og klumpfot hadde kommet seg opp til en så betydningsfull posisjon i Det nye Tysklands hierarki, som hadde blitt lært opp til å tro på fysisk perfeksjon som sitt ideal, er faktisk en hyllest til hans geni og besluttsomhet. Alle som kjenner ham kan fortelle om hans skarpe intellekt og skjerpede besluttsomhet.» G. Ward Price, Berlin correspondent for the Daily Mail. Fra boken Joseph Goebbels, Life and Death av Toby Tacker, s 152, boken kan lastes ned, her.

Anschluss Wien, Hitler ble møtt med massiv entusiasme, foto fra erindringsvideo av holocaust-survivors; her.

«Hitler og Goebbels inviterte de britiske, amerikanske og franske ambassadørene til partimøtet, så vel som andre utenlandske gjester, men de klarte ikke helt å forstå de fleste utlendingers oppfatning av at nazismen var grov, voldelig og barbarisk.

Goebbels var beruset av den enorme entusiasmen for propaganda-arrangementene hans i selve Tyskland. Han befant seg ofte i sentrum av store folkemengder, besøkt av hundre- eller tusenvis, og de genererte et massehysteri som var nytt i europeisk historie. Han mente at partimøtet i 1933 gikk «som smurt», og han følte seg lyrisk oppmuntret av hendelsens kvasi-religiøse natur.

Han og Hitler hadde utviklet en narsissistisk fascinasjon for sin egen propaganda, ofte slappet de av sammen ved å se de egne taler på film, eller lytte til lydopptak av seg selv. Da de gjorde sine første utflukter inn i den lakkerte verden av internasjonalt diplomati følte de at de ble misforstått, og de brukte sin enorme popularitet i Tyskland for å rettferdiggjøre handlingene sine og for å rettferdiggjøre støttespillernes verste utskeielser». Fra side 153 Irving, Mastermind.

Men en bedre beskrivelse av Goebbels forbindelse med den planlegging og utføring av Krystallnatten enn gjengitt av Friedrich Christian, Prinz zur Schaumburg-Lippe i hans bok Dr. G., skal man måtte lete etter:

Hans ærlige og berettigede raseri utelukker etter min mening hans deltagelse i planlegging og utføring av Krystallnatten, slik mange har villet ha det til. Etter min mening kan han ikke engang ha vært i nærheten av den minutiøse planlegging, de forberedende samtaler, diskusjoner og omfattende organisering som har måttet finne sted lang tid i forveien. Han ble fullstendig tatt på sengen. Og Goebbels forsto at dette var begynnelsen på en kommende katastrofe.

Friedrich Christian, Prinz zur Schaumburg-Lippe, 1906-1983, foto, her.

Utdrag: «Tilsynelatende hadde politimesteren blitt beordret til å komme med en rapport. Goebbels var meget opprørt. Han hadde et illrødt hode, sterkt oppsvellede blodårer, og han gestikulerte voldsomt med armene. Jeg kunne allerede i forværelset se at han ikke var i godt humør. ’Grev Helldorf er fortsatt sammen med ham,’ sa sekretæren til meg. Politimesteren i Berlin – sjeldent, tenkte jeg … jeg visste om de latente kampene mellom Helldorf og Himmler – og jeg visste også at «doktoren» ikke lenger hadde særlig høye tanker om Helldorf. Da jeg kom inn i ministerens store arbeidsrom, snakket han med Helldorf ved et av de tre høye vinduene. De snakket så intenst at de først ikke la merke til at jeg hadde kommet. I denne forbindelse bevitne jeg uten deres viten en samtale som var svært interessant for meg. Jeg la umiddelbart merke til at det handlet om hendelsene 8. og 9. november, ’Krystallnatten’.

Igjen og igjen gikk han veldig nært grev Helldorf – som om han ville ta tak i frakkeskjøtet hans. Helldorf, mye høyere enn Goebbels, så litt ned på ham, men forble helt rolig. Blant annet sa Goebbels: «Det hele bærer preg av å være pøbelstreker og hærverk – dette er ikke måten man kan løse det jødiske problem på. Ikke slik. De blir bare gjort til martyrer. Og så? Vi har dummet oss ut foran hele verdens øyne, Helldorf. Men si det til de i-d-i-o-t-e-n-e der nede i München, treskaller, kranglefanter og omstreifere. Disse motbydelige, schizofrene bondetamper! Fortell dem hva politikk egentlig er. De aner ingenting om akkurat det! De bare skriker ‘revolusjon’ – og det betyr ganske enkelt for dem drikkegilde til morgengry, hore omkring og gjøre hårreisende, dumme ting. Og meg? Jeg skal få lov å betale for alt det tullet, jeg skulle måtte glatte ut alt med propaganda.

Det er helt umulig. Vi gjør oss selv lite troverdige hvis vi gjør slike ting, skjønner du meg? Hvis jeg nå skulle holde en anstendig tale til omverdenen, ville jeg føle meg som en gammel hore som bygger en kirke for å glatte over noe forferdelig. Hvem vil fortsatt tro meg: Hvem, spør jeg? Ingen! Gulvet ble trukket vekk under føttene mine. ‘ Han holdt fast i hodet sitt med begge hendene og ropte: ‘De gjorde meg latterlig! Ribbentrop med sin dumme Rathfall kunne ikke styre seg. Charlatan, en fordømt fyr! La ham gå dit hvor han kom fra, han skulle ikke bry seg om politikk. Jeg hater den fyren!

Han pleide å drikke brorskap med jøden Weizmann (Chaim), nå vil han bruke antisemittismen for å bli Reichsleiter. Herr von Ribbentrop trenger laurbær til partiet, forstår du det? Så blir noen idiotiske Gauleiter trukket avgårde i halsbånd, og straks blir det gjort skader som ingen kan gjøre godt igjen. Så lenge jeg lever, vil Ribbentrop imidlertid ikke bli Reichsleiter, det kan du være sikker på! Dessverre beundrer Hitler ham. Og du kan ikke forestille deg hva denne historien skal komme til å koste i valuta. Så merkelig det høres ut, Helldorf, fortsatte han plutselig med dempet stemme, vi kunne ikke gjøre våre fiender en større tjeneste.

Våre egne folk drepte et titalls jøder, men for dette ene dusinet må vi kanskje betale med en million tyske soldater! Forstår du hvorfor jeg hisser meg så vanvittig opp over det? Det er ikke antallet ofre som er avgjørende – nei, det er faktumet som sådant! Helldorf, for omverdenen er dette en av de forferdeligste pogromene vi har sett – og vi må innse dette. Det er til å bli fortvilet av, sier jeg deg!»


Paul Joseph Goebbels var en beundrer av forfatteren Knut Hamsun. Hamsun hadde engang skrevet at «sannferdighet er verken dobbeltsidig eller objektiv. Sannferdighet er den uegennyttige subjektivitet» (nevnt i boken Dr. G).

(Utdraget er hentet fra boken av Heinz Roth, Was hätten wir Väter wissen müssen? 1933-1939, egen oversettelse, del 2 kan lastes ned her). Det er hentet fra boken Dr. G., skrevet av Friedrich Christian, Prinz zur Schaumburg-Lippe (1906-1983). Han var en tid lang Goebbels’ adjuntant, en slags personlig sekretær.


Adolf Eichmann (1906-1962) visste at Krystallnatten var organisert, kanskje visste han også av hvem? Var det derfor de henrettet ham utenfor Tel-Aviv? Aftenposten, utklipp fra deres arkiv. Teksten ble trykt under rettsaken i Jerusalem, april – desember 1961.

Konklusjon: Krystallnatten ble utløst ved mordet av 3dje ambassadesekretær Ernst vom Rath. Det var beskjeden til omverdenen som sto som spikret. Også mye av litteraturen hevdet dette, også aviser (inkl. Aftenposten). Dette var et viktig poeng, fordi det skulle fremstå som hevn utøvd av det tyske folket. Advokaten som meldte seg hos politiet etterat Grynszpan hadde blitt arrestert, var der på oppdrag av LICA. Han skulle senere bli det sterkeste indisium på hvem som sto bak. I Jabotinskys samarbeid med Untermyer ser vi sionistene fanatiske engasjement, deres tidligere lange voldshistorie bekrefter deres metode.

Vedrørende ødeleggelsene: Den natten dukket det opp som troll av eske provokatører i et større antall. De opptrådte så markant og frekt i mange av de små tyske landsbyer og byer at man ennå idag har navn på stedene hvor de opptrådte. De prøvde å hisse opp folk til å oppføre seg som pøblene og looterne i George Floyds USA i mai 2020 som knuste butikkinventar, antente bygninger og rundstjal butikker, mønsteret var akkurat det samme. Dengang ble tyske jøders leiligheter demolert innvendig, noen ble rundtstjålet, og synagogene deres ble ikke bare systematisk ødelagt, men også forsøkt brent eller brent ned. Begge aksjonene ble planlagt og utført over samme lest.

Hvem hadde motiv? Jabotinsky og leder av LICA, Bernard Lecache hadde begge sterke motiv, uttalte sogar. Untermyer likeså, mens morderen selv, Hershel Grynszpan kunne ikke vise til noe troverdig motiv, sammen med sin advokat utarbeidet de en rekke helt forskjellige forslag i løpet av forhørene, men de virket alle oppkonstruerte, helt uten troverdighet, forteller Weckert. Som 17-åring lå det opp i dagen at han var en patzy, satt opp av andre med utsikt til belønning. Theodor Herzls fryktelige idéeer dannet kjernen i det hele.


«Hvorfor man plukket ut en av de mest intelligente lederne av NSDAP, Dr. Joseph Goebbels, som den skyldige til denne hendelsen, er fortsatt uforklarlig. Han ville med sikkerhet ikke ha brukt slike primitive midler for å gjøre jødene til martyrer. Han ville høyst sannsynligvis valgt helt andre alternativ hvis han hadde satt seg fore å utøve antisemittiske handlinger. Og i et slikt tilfelle ville nok flertallet av jødene i Tyskland vært berørt og ikke bare halvannen prosent av den jødiske befolkningen, slik det den 9/10 november 1938 var tilfelle. Fordi høyere var antallet jøder som på en eller annen måte led skade ikke, heller lavere, » skriver forfatter Ingrid Deckert om Joseph Goebbels og Krystallnatten, s.169 i boken Feuerzeichen.


SA, stormavdelingen

Sturmabteilung, knyttnevers og slagstokkenes menn, 500 000 mann, ubevæpnet og stolte av det, om SA på tysk, her, foto, her.

«SA var den nasjonalsosialistiske bevegelses revolusjonære kamptropp. Den hadde oppstått i en tid da politiske gruppers forsamlingsfrihet ble tilkjempet med bare knyttnever. Under tyve- og tredjeårene vokste frem en til da ukjent brutalisering av den politiske kamp, som startet med de kommunistiske bander. Med politiske motstandere ble ikke diskutert, det ble slått og noen døde av det.» Weckert s. 115.

Problemet var at de gjorde så godt arbeide at de fikk færre og færre oppgaver. Her ligger grunnen til at noen av slåsskjempene i SA kunne bli overtalt til under Krystallnatten i utvalgte områder banke opp og i noen tilfeller også myrde tyske jøder og/eller gjøre hærverk på jødisk eiendom og hus og brenne ned synagoger.

SA var en nøkkel for hele den nasjonalsosialistiske bevegelse. Uten dem, hadde de ikke klart å hamle opp med de brutale og voldsberedte kommunistiske terrorgrupper, mange utsendt til Tyskland fra Stalins Sovjet og Østeuropa. Men da de hadde satt seg i respekt hos kommunistene ved hjelp av knyttnever, slagstokker m.m, og nasjonalsosialistene i tillegg hadde vunnet tyskernes tillit ved valget i 1933, var SAs viktige rolle over. Men ikke alle ville innse det, med en gang. Først etter Røhm-affæren ble det tydelig at nå var det slutt.

Men, som Deckert skriver s. 115, «…men videre fortsatte SA å være et oppsamlingssted for folk som mente at muskler og knyttnever var viktigere enn ord i politiske samtaler.»

Mot slutten av de rettslige undersøkelser av Krystallnatten ble følgende kjensgjerninger slått fast: «Det er mottatt rapporter fra tre av de 28 SA-gruppene om at de deltok i forfølging av jøder, hærverk og ødeleggelser av deres eiendom og synagoger. En rekke enkelte SA- og SS-menn ble senere stilt for retten av partiets høyesterett. Under rettsmøtene ble også gjentatte ganger spørsmålet undersøkt om hvordan ordrene hadde oppstått og om de faktisk var i strid med de reelle instrukser. Partiets Høyesterett slo i sin dom fast at det hadde vært misforståelser i kommandokjeden i alle sakene der det hadde oppstått bråk. Det faktum at senere rettsmøter (etter 1945) viste at ordre ble gitt av personer som feilaktig hadde utgitt seg for å være talspersoner for et parti eller SA-byrå, ble ikke undersøkt i München på den tiden», Weckert s. 116.


Provokatørene

«De følgende beskrivelser er alle hentet fra tysk rettsvesen, som behandlet forbrytelsene begått under Krystallnatten etter krigens slutt. De felte dommer var resultat av tyske statsadvokaters innsats i etterforskningen av de forbrytelser som hadde funnet sted.»

Berettelser gitt av vitner under de etterfølgende rettsaker: «Enkeltvis dukket det opp fremmede skikkelser i landsbyer og småbyer som henvendte seg til partiledere og SA-lederne for å presse dem til å iverksette tiltak mot jøder.»

«I andre tilfeller henvendte ikke de ukjente provokatørene seg til partiet eller dets kontorer, men startet i stedet pogromer selv. Dette skjedde i Munzenberg (nær Gießen), der sjåførene i en regjeringsbil fra Darmstadt og en bil fra Friedberg distriktskontor klarte å få en folkemengde  gjennom offentlige antisemittiske uttalelser, til å storme synagogen på byens torv.» Se Weckert, Feuerzeichen, s. 52.

Lederen for den lokale Nazigruppen i Schupach (nær Limburg) hadde fortalt til politisersjanten: ‘Det hadde vært noen der som ville lage bråk i Schupbach fordi jødene ikke hadde blitt utsatt for reaksjoner. Hvem disse «noen» var, kunne man ikke si lenger. – I Marburg dukket to slektninger av SD-medlemmer fra Kassel opp i SS -uniform og gitt ordre til lederen for SA-tropp Jaeger H. om å ødelegge Marburgsynagogen; Standarten-offiseren påpekte straks at han ikke trengte å ta ordre fra SD og gjorde ingenting.» Fra Weckert, Feuerzeichen, s. 53.

Synagogen i Hannover brenner, Tyskland, natt til 9 November 1938 (her)

«Disse to sjåførene forsvant også senere og ble ikke sett mer. I løpet av dagen endret bildet seg. De første provokatørene dukket opp sporadisk og var først nølende, men siden truende og grep til direkte pøbelhandlinger for å få publikum til å delta. De kastet de første steinene på butikkvinduene til jødiske butikker, på jødiske bolighus og begynte å storme synagoger. Handlingene økte i løpet av kvelden og nattestimene. Etterhvert dukket de oftere og oftere opp i grupper. I utgangspunktet var det bare mindre byer i Hessen som ble berørt. Men det skjedde også hendelser i Magdeburg i løpet av ettermiddagen. Som vi skal se senere, var alle disse handlingene bare et spørsmål om en slags foreløpig pogrom. Hovedgruppene av provokatører ankom i løpet av kveldstimene.» Weckert s. 54.

Da et større antall synagoger ble antent, et større antall hus og leiligheter bebodd av jødiske familer ble demolert og ødelagt, et større antall jødisk eide butikker og deres innredninger ble knust og ødelagt, noen jøder ble drept fordi de forsøkte å forsvare sin eiendom, var det sannsynlig at mange provokatører hadde vært i sving. Det ble ikke lagt skjul på at de var brutale.

Deckert oppgir  disse tallene: «844 oder 7500 ødelagte butikker og varehus, 171 ødelagte bolighus, 177 eller 267 ødelagte synagoger, 36 oder 91 drepte (s. 89). Det var i alt i 1938 1420 synagoger i Tyskland» (s. 90 Deckert). Irving skriver: «Fra hele landet begynte rapportene å komme inn: først femti, deretter syttifem synagoger i brann. Ved daggry den 10. november var 191 av landets 1400 synagoger ødelagt; rundt 7500 av de ett hundre tusen jødiske butikkene hadde fått vinduene knust. Trettiseks av landets tre hundre tusen jøder var blitt myrdet, og hundrevis hadde fått juling». Fra Goebbels, Mastermind, s. 495.

«Det er utenkelig at lederen av propagandaavdelingen i Kønigsberg på oppdrag av Dr. Goebbels hadde myndighet til å starte en aksjon mot jødene, i så tilfelle ville han vært ute av jobben på kort tid. Slik var det over hele Tyskland. Med ett unntak, Berlin. Og her var Dr. Goebbels selv byleder. Og som byleder hadde han nok av muligheter til å starte en slik aksjon. Men som De vet, Dr. Goebbels la stor vekt på å ha en ren og ordentlig by, uten kriminalitet, ingen tumulter og uro, heller ikke knuste butikkvinduer eller plyndrede luxusbutikker.» Weckert, s. 57.


Dr. Paul Joseph Goebbels, byleder i Berlin.

I følge Julius Schaub, den mest intime av hans medhjelpere, skjelte Hitler ut Goebbels for åpen scene og etterlot ingen tvil om skaden gjort på Tysklands navn, særlig i utlandet. Han sendte Schaub og kollegene ut i gatene for å stoppe plyndringen. Philipp Bouhler, leder av Führerens private kanselli, fortalte en av Goebbels’ ledende tjenestemenn at Hitler fullstendig fordømte pogromen og hadde til hensikt å avskjedige Goebbels. Fritz Wiedemann, en annen av Hitlers adjutanter, hadde iakttatt at Goebbels bruke mye av natten til november 10.november til å telefonere… for å stoppe de mest voldelige hendelser. Rundt kl. 02:56 om morgenen begynte også staben til Rudolf Hess’ stab å ringe rundt, sende telegram og radioinstrukser til gauleitere og politimyndigheter rundt om i landet om å stoppe galskapen, skriver Irving i boken Goebbels, The Mastermind, side 497.


«Så dette var virkelig veldig merkelig. Fremmede og ukjente mennesker går til parti- og SA-ledere og prøver å «tvinge» dem til å iverksette tiltak imot jødene som bor hos dem? Hvem var disse fremmede? Hvordan kom de på ideen å kunne gi ordre til parti- eller SA -ledere? Eller til og med gi ordre til lokale gruppeleder og ordfører, de høyeste lokale myndigheter? Og de ukjente brydde seg ikke engang med å identifiserte seg eller erklære fra hvilken myndigheter de hadde blitt utsendt fra. Da de lokale ledere nektet dem å utføre det de hadde i sinne, forsvant de bare igjen», skriver Ingrid Deckert s. 53.

«De forkledte SS -mennene hadde nok hatt urealistiske håp om å kunne gi en ordre til en SA-standardleder. Allerede dette faktum alene viser at de var falske SS -menn. Da SS ble grunnlagt, var SS fortsatt underlagt SA, først senere ble de en uavhengig enhet. På intet tidspunkt hadde SS noen myndighet over dem SA. Å gi ordre til en SA Standartenführer var for en SS-offiser helt useriøst. Ingen ekte SS-mann ville komme på noe slikt. Lignende anonyme provokatører dukket også opp andre steder for å prøve å oppildne de ansvarlige til anti-jødiske provokasjoner», Deckert, s. 53.

Noen ville gjøre livet surt for de tyske jøder: «Etter at brutaliteten dabbet av, fortsatte forfølgelsene da enda strengere forordninger ble iverksatt: Jødiske barn ble forbudt å besøke tyske skoler, bare segregerte skoler, de fikk forbud mot ikke bare å kjøre, men også eie biler, de fikk ordre om å stenge sine forretninger eller selge dem til ariske tyskere til reduserte pris, jøder skulle heller ikke lenger kunne delta i offentlige arrangementer som konserter, kino eller tivoli.» (Fra boken Kristallnacht, The Nazi Terror That Began The Holocaust av James M. Deem, 1984, s.20, kan lastes ned her).


Straff og belønnings-tenkning?

Kanskje var Goebbels dette bevisst, kanskje var hans kontorleder Hinkel dette bevisst; kanskje var det noen i nærheten av ham, noen med makt som lot dette tilflyte ham; det var i alle fall fra denne retningen disse rare bestemmelser kom. Så er det helt legitimt å spørre seg om det idag er samme gruppering bak innstramningene og restriksjonene som følge av covidpandemien som for 84 års siden (i 1938) sto bak Krystallnatten og dens følger?

«Fortsatt uberørt utarbeidet Goebbels sammen med Hans Hinkel, leder for det jødiske kontor i hans departement, smålige og undertrykkende forordninger som heretter skulle nekte jøder tilgang til steder hvor offentlig underholdning fant sted. Dette tar hele problemstillingen ett stort skritt fremover», gratulerte Geoebbels seg selv (fra hans dagbok, gjengitt av Irving, Goebbels, Mastermind, s. 500).

«Etter at brutaliteten dabbet av, fortsatte forfølgelsene da enda strengere forordninger ble iverksatt: Jødiske barn ble forbudt å besøke tyske skoler, bare segregerte skoler, de fikk forbud mot ikke bare å kjøre, men også eie biler, de fikk ordre om å stenge sine forretninger eller selge dem til ariske tyskere til reduserte pris, jøder skulle heller ikke lenger kunne delta i offentlige arrangementer som konserter, kino eller tivoli.» (Fra boken Kristallnacht, The Nazi Terror That Began The Holocaust av James M. Deem, 1984, s.20, kan lastes ned her).

«Konserter, kino og tivoli», har vi ikke hørt dette før, bare for litt siden? Hvem var det som lokket barn og unge med gratis is, unge voksne med pils, eldre med kino- og konsertbilletter, men bare hvis de tok vaksinen? Kan det være de samme folkene bak forbudene for de tyske jøder, restriksjoner som skulle gjøre deres daglige liv fullt av ubehageligheter? Ta vaksinene og du skal belønnes; er ikke det et merkelig tilbud, og de som ikke vil ta den, skal straffes, en mildt sagt underlig innstilling (om belønning ved covidvaksinering, her, her og her, for hele USA, systematisk, her).

Dette gjaldt altså ikke bare for de tyske jøder som skulle straffes, men også de som  i 2020 tok covid19-vaksinene skulle belønnes; vi kjenner holdningen igjen på den nesegruse beundring for den russiske professor Ivan Petrovitsj Pavlovs forsøk med hunder; han klare å narre hundene til å skille ut spytt ved å ringe en bjelle, de trodde de skulle få mat; det var belønningen. Dessverre har store deler av vitenskapen blitt stående igjen der, på stedet hvil, slik støtter de opp om at folk blir behandlet som amøber; dyr bestående av en celle, uten hjerne. Det er dette som speiler seg i belønningsordningene for de som tok covidvaksiner; ikke bare bød de på gratis hamburgere, pils og is, men også store pengesummer ble hengt opp på en pinne; lokkemidlene, og ingen spurte hvorfor.


Bøker jeg har tatt i bruk for å få innblikk i dette har vært: Ingrid Deckert, Feuerzeichen, David Irvings Goebbels, Mastermind of the Third Reich, Toby Thacker, Life and Death of Joseph Goebbels, Theodor Herzls komplette dagbøker, Joseph Goebbels komplette dagbøker, Kristallnacht av James M. Deem, Wil Mara, Kristallnacht Nazi Presecution of The Jews in Europe (kan lastes ned, her), Kristallnacht in Fuerth, Andy Reum, Fritz Wolkenstoerfer, Ferdinand Vitzethum (kan lastes ned, her).

Hvorfor er Krystallnatten viktig i 2022? Fordi den fortsatt er uoppklart, fordi den fortsatt er tildekket av løgn. Det er disse løgnene som bærer det meget større Holocaust oppe, for oss alle den mørke grunnsten for kanskje et kommende verdensherredømme som de idag spiser seg fete av, mens de skjuler seg bak det politiske parti kalt Likud, grunnlagt av Menachem Begin i Jabotinskys ånd, i sentrum av det hele.


 

About The Author
Sven-Inge Johansen
Bidrag: Vipps gjerne til 41743388 eller send til konto 9722 17 58963, med takk for all støtte.
Comments
Leave a response

Leave a Response