Toppfoto av grådighet, fra https://www.flickr.com/photos/hikingartist/5727282498
av Frank Ralle
Livet og betingelsene for vår tilværelse endrer seg av og til. Noe er påført av oss selv, noe kan være forårsaket av naturen men det meste av ubehag smerter og katastrofer rammer oss på grunn av andre mennesker. For oss vanlige folk er det vanskelig og forstå at noen ønsker hverandre vondt og går til angrep for å tilegne seg andres eiendom og frihet. Det er til enhver tid situasjoner rundt i verden hvor dette er tilfelle. Erik Byes sang om vår Herres klinkekuler forteller litt om hvilken gave vi har fått og som misbrukes og skades av mennesker med ondt i sinne, Hvorfor?
Livet er en konkurranse og reglene vi har fått for denne konkurransen brytes til enhver tid. Svært mange jukser og i stedet for å bidra til fellesskapet og andres velvære, tapper samfunnet og sine medmennesker for ressurser. Mange av oss beundrer de som har tilegnet seg mye verdier, selv om dette kan ha foregått på umoralsk vis. Vi er på kloden en begrenset tid og såvidt meg bekjent får vi ikke noe med oss på neste etappe. Jeg har vanskelig for å tro at å fylle gravplassen med verdigjenstander som de gamle Egypterne og andre kulturer har gjort, er noe annet enn et skuespill som skal vise dem som er igjen at livet og døden er noe annet enn det vi faktisk kommer til å oppleve.
Tror ikke de kommer til nytte.
Svært få av oss har noe annet enn en mistanke om hva vi skal oppleve når vi drar ut på neste etappe. Vi bør gjøre vårt beste mens vi er her, leve og fremstå som gode mennesker og hjelpe vår familie hvis det er noen som trenger bistand der, så spørre naboen om de har det bra og hjelpe dem om det er nødvendig. Er alt iorden i familien og hos naboen kan vi gå litt lenger ned i gata og se hvordan det står til der, kanskje de trenger hjelp? Uansett, et hyggelig ord og en vennlig tanke setter spor. Å hjelpe dem som holder til langt unna hvis dine nærmeste trenger deg er ikke styrkende for fellesskapet.
Det gir kanskje en form for status. Det gode sprer seg, ved handlinger og ord.
Har vi fått en gave, en evne utover det vanlige, bruk den i tjeneste for samfunnet og våre medmennesker, men pass deg for dem som forsøker å utnytte deg, de kan hjelpe seg selv. Tidligere forsto jeg myndighetenes regler og handlinger, i dag ser jeg ingen medmenneskelighet og omtanke blant disse individene, det ser ut som om det kun er berikelseslystne vesener som styrer landet og fellesskapet i dag. Hvis vi lager en oversikt over alle de som utnytter eller skader samfunnet kan vi prøve å sørge for at de ikke rammer oss. Nå må vi stå sammen, vi som bryr oss om hverandre og forstår hva myndigheten har planlagt mot oss. Det blir svært utfordrende.