Foto av tungetale hentet herfra: https://www.dagensperspektiv.no/magasinet-plot/2019/den-hellige-and-et-gatefullt-vesen
Av Frank Ralle
I alle diskusjoner er det innlegg av forskjellig karakter, kritiske kommentarer kan fortelle mye om den som kommer med det og tolket riktig kan det si mye om personens intelligens, moral og plass i samfunnet. I tilfelle med personangrep eller latterliggjøring av andre argumenter kan det vise en begrensning i kunnskap eller et forsøk på å skjule aktiviteter som ikke tåler dagens lys. Det kan hende at innlegget det reageres mot er plagsomt nær en beskrivelse av virkeligheten og det er få argumenter som kan forsvare denne aktiviteten, eneste forsvar eller avledning er da å “skyte” på den eller de som har brakt innlegget ut i offentligheten.
Det er i dag usedvanlig vanskelig å få klare uttalelser fra politikere, det kan minne om “tungetale” som for de uinnvidde høres ut som labbelensk. Uttrykket babbel kommer forresten fra historien om Babels tårn hvor arbeiderne ifølge skriften begynte å snakke forskjellige språk. Det inntrykket jeg sitter med etter å ha hørt på politiske diskusjoner er at de kan se ut til å være rammet av det samme viruset som herjet dengang.
Det er liten sammenheng mellom ytring og handling, vi lever i en parodi som de mindre begavede kaller demokrati. I følge beskrivelsen er demokrati det samme som flertallsstyre. Nå styrer et mindre antall individer over en stor gruppe mennesker som tror at deres stemme har noen som helst betydning. Som alle andre politiske beslutninger foregår fordelingen av stemmer og posisjoner på bakrommet eller over en kaffekopp i korridoren.
Uttrykket Stortinget passer veldig dårlig, Stol-tinget burde være mer riktig, jeg er ganske sikker på at fordeling av poster i Storting og regjering foregår som stol-leken hvor noen spiller en melodi og når musikken stanser setter man seg ned på den nærmeste stolen og titter på ryggstøet som da forteller hvilket departement man skal ha ansvaret for denne måneden. At politikerne er så allsidige at de kan ha ansvar for hvilket som helst departement har jeg vanskelig for å tro. De er heller gallionsfigurer for de som holder seg i skyggen og i virkeligheten styrer Norge.
Unnskyldningen for å øke lønn til politikere og ledere i høye posisjoner er at “da får vi de beste”, det er ikke mitt inntrykk. Jeg mener at da får vi de grådigste lederne og de grådigste politikerne. Disse folkene gjør seg rike på vanlige menneskers bekostning. Jeg ser større verdi i de menneskene som ønsker å gjøre en innsats for å skape et bedre samfunn. Folk som er klar over at de er vanlige mennesker men, som for en stund, vil styre landet vårt til beste for alle andre gode innbyggere.
Hvis penger og egen velstand er det viktigste for en politiker eller leder, er vedkommende da den rette menneske til å forvalte Norges ressurser? Ikke mer babbel, snakk så folk forstår, bruk riktige argumenter, gjør noe godt. Skjellsord og personangrep forteller mye om deg selv. Snakk sant, så vil du kanskje oppnå anseelse som et respektabelt menneske. Kanskje gravsteinen kan ha en karakterbeskrivelse, en siste ærlig eksamen.Vi har mye å rette på i Norge nå, er det fremdeles mulig?