De latterlige påstander om sykdom, masker og vaksinasjon som helsemyndighetene og våre rikspolitikere lar skylle ned over oss uavbrutt gjennom media, kom ikke for første gang etter mars i 2020, men var en ren gjentagelse fra 1918, nærmest en blåkopi. Dette er verdt å tenke igjennom; for det gir et særdeles viktig perspektiv på den manipulasjon vi mennesker har blitt utsatt for, at vi i et helt århundrede har vært som saueflokken i innhengningene, blindt diltende etter lokkemidlene. Våre helsemyndigheter, rikspolitikere og media har vært utøverne, de lot seg misbruke.
De som sto bak har gjort et større arbeide for å fjerne all reell informasjon om dette. Bibliotek og boksamlinger, databaser og arkiv ble minutiøst gjennomgått og virkelig informasjon om det som var reellt ble fjernet. Annerledes kan ikke forstå hvorfor det har vært så lite informasjon som har beskrevet virkeligheten om Spanskesykens herjinger som begynte i 1918. Men de har gjort forsøk på å aktualisere løgnen; likene av fangstmenn døde av influensaen som ble oppgravd på Svalbard, ble kringkastet med dette for øyet (se Svalbard museum, her). For Spanskesyken var et bedrag. Det underlige er at de gjennomførte det samme bedraget to ganger, med temmelig nøyaktig 100 års mellomrom. Her følger en skjeldent god, reell og etterrettelig tekst om hendelsen:
Et lignende spektakkel har blitt fremført tidligere. År 1918 i forbindelsen med den store bløffen om «spanskesyken», truet man folk md fengelsesstraff hvis de ikke bar maske. Vanlig straff var bøter, fengselsstraff forekom i mindre grad, men også at gjerningsmannens navn ble offentliggjort i avisen. Under en forferdelig hendelse i San Francisco skjøt en tjenestemann fra helsemyndighetene en mann som ikke ville bære en maske samt to tilskuere.
År 1918 ble folk tvunget til å bære masker under den stor bløffen som gikk under navnet «Spanskesyken». Restriksjoner ble innført. Man fikk ikke gå på dans, ikke på skole, ikke på konsert, kirke, begravelse eller store sammenkomster. Man hadde plikt til å bære maske. Hvis man ikke fulgte reglene medførte det bøter eller fengselsstraff og offentliggjøring av navnet i dagsavisen. Også katter fikk masker, sydd av gassbind. Man spredde ordtaket: «Bær maske eller gå i fengsel!» Folk som ikke ville gå med på det startet en forening i San Francisco som trosset maskeforbudet. Mange syntes det var ubekvemt og skadelig. De som ikke hadde penger å betale , $10, ble dømt til 10 dagers fengsel i stedet.
Den 9. november 1918 ble 1000 personer arrestert, rapporterte San Francisco Chronicle. De som ikke kunne betale $5, fikk bli igjen på politistasjonen i 5 timer. I San Francisco ble det etablert en gatedomstol. Rettsforhandlinger fant sted i Portmouth Square (New York Times, 3. august 2020). Det hersket et totalt hysteri. Folk ble skremt til vaksinering. Men vaksinen var mot den bakterielle hjernehinnebetennelse. Mennesker døde som fluer. De vaksinerte spredde forgiftning. Det hele begynte med massevaksinasjoner. Mellom den 21. januar og 4rde juni 1918 utførte dr. Frederick Gates på den amerikanske militærbase Fort Riley i Kansas, eksperiment gjennom å gi tusenvis av soldater tre vaksinedoser mot bakeriell meningitt. Vaksinen kom fra Rockefeller Institutt, som i tillegg sendte denne til europeiske land.
Ifølge Gates kunne man fastslå på de vaksinerte etter vaksinasjonene influensalignende symptom; hoste , brekninger og diaré. Alt i alt ble ble 4792 vaksinert. Det tredje dosen fikk bare 3702 mann, da resten hadde avgått ved døden. Den 11. mars 1918 utbrøt en epidemilignende situasjon, men bare de som hadde blitt vaksinert, døde. Slik var begynnelsen på den hittils største medisinske katastrofe, hvor minst 75 millioner mennesker døde. For å skjule sykdommens egentlige opprinnelse ble den først kalt svineinfluensa og senere for spanskesyken, men alle som døde døde av lungebetennelse forårsaket av vaksinen.
Fort Riley-syken ble spredd til Europa, samtidig som manges fysiske legemer var blitt svake på grunn av krigen og vaksinene man gav mange dengang. De land som ikke hadde råd å kjøpe inn vaksiner som Hellas og Egypt, ble forskånet. Der ble ingen syke av Spanskesyken. Heller ikke i Estland, hvor folk var opptatte av Frihetskrigen. På nøyaktig samme dag, 102 år senere, den 11 mars 2020 opplyste WHO at Covid19 var en pandemi. Dette var viktige dato for de som sto bak dette. Årene 1918-1919, mens man vaksinerte mot «Spanskesyken», døde over 12 millioner mennesker i India, 228 000 døde i Storbrittania, 400 000 i Italia og 37573 i Sverige.
Spanskesykens egentlige opprinnelsesland var USA, der soldatene hadde blitt vaksinert mot eventuelle smittsomme sykdommer. Da man var tilfreds med eksperimentet, begynte man å spre den dødelige vaksinen. Den amerikanske legen Eleanora McBean viste at Spanskesyken år 1918 ble fremkalt gjennom vaksinasjon (bok, The Poisoned Needle, nedlastning, her). Hun skrev: «Det fantes ingen epidemi, det var bare en bløff for å rettferdiggjøre tiltakene. Folk trodde på dette fordi de ville tro på det, og mange tilbakekommende soldater ble virkelig syke. Hva de ikke visste var at det var vaksinen som hadde gjort dem syke.
Nøyaktig som man gjør i våre dager, ble skremselstaktikk og trusler brukt, bøter og utfrysning. Gina Kolata, vitenskapsjournalist ved New York Times, beskrev i sin bok «Spanskesyken» hvordan amerikanske leger ved US Navy undersøkte sykdommen:
«I forsøkene på å etterligne den naturlige situasjonen når mennesker ble utsatt for influensaens offer, førte legene ti frivillige til sykehusets pleieavdelinger der de døende lå i sykdom. De syke lå sammenklemte i sine smale senger, brennende av feber og i en tilstand mellom søvn og delirium. De ti friske fikk sine instruksjoner: Hver og en skulle gå fram til en av sengene, gå helt nær den syke, bøye seg over ansiktet, og puste inn den sykes dårlige utånding og snakke med ham i 5 minutter. For å forsikre seg om at den friske mannen ble ordentlig utsatt for den sykes sykdom, skulle den syke utånde så godt han kunne, mens den friske skulle trekke inn i sine lunger utpusten fra den syke. Tilslutt skulle influensaofferet hoste fem ganger i forsøkspersonens ansikt» (Gina Kolata, Spanska sjukan, Stockholm 2000, s. 64, på amerikansk, s. 52, nedlastning, her).
Ingen ble syke. At mange andre ble syke av underernæring og svakhet var vel naturlig under Første verdenskrig, men det hadde ingenting ble Fort-Riley-smitten å gjøre. Men dette ble brukt i skremselspropagandaen.
Hvem vil mistenke at alle vaksiner inneholder kreftsubstans som gradvis leder til døden. Dr Maurice Hilleman vid et amerikanske legemiddelfirmaet Merck som selv hadde fremstilt bortimot førti skadelige vaksiner, innrømmet dette før sin død i 2005: «Gulfebervaksinen fremkalte etterhvert kreft. På den tiden trodde man at dette var en god vitenskap. Man tok ikke høyde for de alvorlige følger. Vaksinen inneholdt leukemipatogener. Forsøksdyrene utviklet svulster etter bare tre-fire uker.» Toppfoto, her.
Teksten er hentet fra estlenderen Juri Linas nye bok Sovjetrepubliken Absurdistan, fra side 105, en meget lesverdig bok om sosialiststaten Sverige, oversettelse til norsk er min egen, den kan bestilles, her.