Trenger vi banker?2 min read

Now Reading
Trenger vi banker?2 min read


Av Frank Ralle

Trenger vi banker?
Michael Tellinger og Ubuntu bevegelsen har arbeidet med utfordringene vi har og kostnadene vi påføres av det pengesystemet vi er påført (video, her). Jeg var i kontakt med Michael Tellinger for noen år siden vedrørende uforklarlige detaljer på bilder jeg hadde tatt. Årsaken til at jeg sendte en mail til ham var hans undersøkelser av spesielle fenomener i Sør Afrika. Han tok kontakt tilbake etter noen uker og spurte om jeg hadde funnet ut hva det var, noe jeg ikke hadde.
Jeg har sett flere av videoene til Michael Tellinger og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår alle detaljer i planene hans, men han virker engasjert og selvsikker. De fleste transaksjoner og lån foregår med banken som mellomstasjon, De forsyner seg med litt av det som skal overføres hver gang penger skal flyttes og hvis du låner penger av banken er det andre menneskers penger som banken har fått disponere slik at du får litt betalt for å låne bort pengene dine.
En gang i tiden kjøpte jeg aksjer i DNC som det het den gangen. Jeg ble forespeilet en avkastning på 14% og investeringen var “sikker” som banken. Myndighetene skulle ha en liten bit av investeringen i skatt hvert år men jeg regnet med at jeg kanskje fikk en avkastning på 5-7 %. Det gikk alvorlig galt, Banken ble slått konkurs på et grunnlag som jeg ville kalle svindel. Myndighetene overtok aksjene, jeg fikk ingenting, ikke engang et mulig skattefradrag for tapet.

Etter en stund kom pengene tilbake til banken igjen, fordringene de hadde tapsført ble, etterhvert innfridd og norske myndigheter hadde gjennomført Norgeshistoriens største ran. Dette uten at noen ble straffet for ranet. Jeg hører ikke uttrykket sikkert som banken, lenger.


Hva om den som har mer penger enn det som behøves til vanlig, låner dem direkte til den som skal finansiere fast eiendom. Dette direkte-lånet kan tinglyses med en prosentvis eierandel i eiendommen. I avtalen kan det ligge en nedbetalingsplan med en fast rentesats som står i et fornuftig forhold til avtalen.


En kostnad som folk flest ikke er klar over er kortselskapenes avgift på betaling med kort. Dette trekkes fra selgeren, men det er blåøyd å tro at den kostnaden ikke er lagt på handelen i forkant. Det er faktisk du som betaler mer for å få en vare da kortselskapene er et ekstra mellomledd. Når kontantene er borte vil denne avgiften stige og du betaler ennå mer for den samme varen eller tjenesten. Mange har opplevd at kortterminalen i butikken ikke virker og enkelte har da ikke klart å få kjøpe det de trenger. En mye benyttet løsning “reserveløsningen” medfører ekstra arbeid og tar lengre tid.


Kontanter virker hver gang og er verdifulle i en beredskapssammenheng. Bruk kontanter, da vet du også hvor mye penger du har.

About The Author
Sven-Inge Johansen
Hvis du synes min tekst var av betydning, gi gjerne et lite eller større bidrag for fremtidige artikler, hvis du kan: Vipps til 41743388 eller konto 6250 12 02377.
Comments
Leave a response

Leave a Response