Operasjon coup d’etat, overskrift Spiegel: Om kupp-fantasiene til de tyske riksborger-bevegelsen_Operation Staatsstreich, Die Putschfantasien der »Reichsbürger«-Truppe
Politisk-sosiale hendelser i Tyskland har stor betydning for oss få her oppe i det kalde nord, da Tyskland er hjertet i Europa, også vi henter vår livskraft fra dette kontinent. Og hadde ikke vi nordboerne fra gammelt av et meget nærmere slektskap med tyskerne enn med de engelsktalende Allierte? Var ikke til og med vårt språk en germansk dialekt? Og hadde ikke Rand-rapporten rett, begynner ikke tyskerne selv å se at de på ny er i midt inne i en krig solgt på bedrag og løgn, og nå skal Tysklands rygg knekkes for godt? Er ikke vi i nord forpliktet til å støtte våre nære slektninger og venner i denne krigen?
For det er lenge siden sist vi var på lignende oppdrag på det Mellomeuropeiske kontinent.
Tenker statsmakten i Tyskland fikk store, forskrekkede øyne da de så tittelen på boken til Markus Krall, en godt skolert økonom og uredd tenker. Boken den ble utgitt i januar 2020, kort tid før Covidpandemien skulle slå til og marxistene tyranni skulle prøvekjøres. Var det hele den tyske nasjons sjel som hadde sørget for boken i det avgjørende øyeblikk (?), for salgstallene fór i været som kanonskudd, de to første opplag ble utsolgt på to uker. Står Markus Krall og riksborgerbevegelsen alene, uten støtte i den øvrige tyske befolkning? Nei, det tror jeg ikke et eneste øyeblikk.
Det er den tyske middelstand som utgjør ryggen og bærekraften i Tyskland, de som ennå ikke har omgjort sine formuer til aksjer. En tysk gründer og fabrikkeier bak en middels stor bedrift som hadde klart å overvinne den seige motstand det er i markedene mot dem som vil bygge bedrifter som tjener befolkningens vel og vel, vil aldri finne seg i at dumme riksdagspolitikere tar innersvingen på dem og lar dem blø ut, men vil forsvare sitt livsverk med nebb og klør, etter min oppfatning.
Etter Covid- og Ukraina-kaos i Tyskland siden 2020, etter de omfattende demonstrasjoner og kamper mot myndighetenes hjelpeløse, men hånlig og frekke politikk, hvor tusener på tusener av våkne folk engasjerte seg, er jeg meg sikker på at mange leste boken til Markus Krall med stor apetitt og dyp hunger. Det måtte ha kommet som et sjokk på mange at noen få hadde forberedt seg, gjort seg klare lenger fremme på slagmarkene.
Eller hadde de det? Kanskje var hele et tafatt statlig statskupp, et kupp av den egne etterretningstjenestens 3000 mann; mot 25 middelaldrende menn og pensjonister? For på et tidlig tidspunkt å bremse og stoppe alle som i lønndom hadde gjort seg egne tanker? Det ser sånn ut. Men er det nok? Selv tror jeg ikke det er nok, ikke i det hele tatt. Men, som Markus Krall hevder; ikke bare den tyske middelstand sover, også vi i Det høye nord sover i velstandens lune rede. Heller ikke vi ser farene som truer. Kommer vi til å våkne opp og skue det som foregår? Jeg vet ikke.
Tyske kommentarer til statskupp; dette er mer troverdig enn statskupp, her, av engasjerte tysklandsboende, på tysk, 12:58, her og 59:08, her, Christoph Hörstel, det politiske parti Neue Mitte, 02:03, her.
Forsøk på statskupp, coup d’etat, i Tyskland?
Planen til de 25 arresterte (senere tilsammen 52) og deres dusinvis av støttespillere så ut til å være klar: «Så vidt vi vet har foreningen satt seg som mål å eliminere den eksisterende statsorden i Tyskland, den frie og demokratiske grunnorden, ved bruk av vold og militær midler». Slik beskrev riksadvokat Peter Frank årsakene som førte til den store razzia mot tilhengere av den såkalte riksborger- og querdenker-bevegelsen denne uken.
Eliminere den fri-demokratiske grunnordenen – hva betyr det? Det kan bety å angripe politikere, storme Forbundsdagen, styrte den føderale regjeringen, oppløse rettsvesenet, overta militæret. Er noe slikt i det hele tatt mulig i Tyskland, med sitt 75 år gamle demokrati, med grunnlov, med faste strukturer og maktfordeling?
«Staten er godt forsvart, det absolutte flertallet av innbyggerne føler seg ikke bare demokratiske, de synes også demokrati er verdt å beskytte,» sa Andreas Zick, leder av Institutt for tverrfaglig forskning om konflikt og vold ved Bielefeld-universitetet, til DW. Og Timo Reinfrank, administrerende direktør for Amadeu Antonio-Stiftelsen, som har som mål å styrke sivilsamfunnet mot høyreekstremisme, bekreftet overfor DW: «Et ekte statskupp kan neppe lykkes i Tyskland, statsordenen og grunnloven er for solid for det.»
De arresterte er ikke bortkomne høyreekstremister og likevel: Zick, Reinfrank og mange andre eksperter advarer mot å undervurdere de arresterte og den tilhørende militante scene. Gruppen er utrolig farlig, advarer kriminalpolitisk talsmann for sosialdemokratene, Sebastian Fiedler. Terrorekspert Peter R. Neumann er enig i at Reichs borgerbevegelse som helhet er kapabel og villig til å utføre alvorlige terrorangrep mot staten.
Blant de arresterte er en dommer som satt i Forbundsdagen for det høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland (AfD), tidligere soldater, aristokrater og tidligere medlemmer av politistyrken. Altså mennesker som har kontakter, innsikt i demokratiske institusjoner og økonomiske ressurser. Noen er kjent med eller trent i våpen. Flere våpen ble beslaglagt under raidet. Oversatt fra tysk, foto og tekst herfra, her.
Ville de kaste sosialismen på hodet av av samfunnet, samt deres kulturmarxisme, den dyptgående korrupsjons spirituelle forutsetning, som skjærer all mennesker ett hode kortere, kler de opp i like uniformer, slik at også de små grådige skal rekke opp til bordkanten, mens de forsyner seg uhemmet av kakefatet og blir til de verste narsissistiske blodsugere? Spennende at en Markus Krall dukker opp i rette øyeblikk, en som forstår hva som har skjedd historisk og har innsikt å tilby, det er klart at slikt må slå gnister.
Under intervjuet i Thekentalk forteller Krall om gigantisk stor misnøye med landets regjering blant de tyske borgere. Men enten folk flest sitter for lenge på baken, reiser seg ikke opp eller er intellektuelt belastet og foretrekker å lufte sin misnøye i de lukkede kretser, som en akademisk øvelse. Forsetter de med det, er det helt sikkert at båten går uten dem. Han understreker at sosialismens forutsetning, som de dekker bak løgnaktige overskrifter, er å føre samfunnet tilbake til føydalismen, til fattigdom, hunger og til slutt folkemord, uten unntak.
I Norge kjenner vi dette som virkeligheten bak Arbeiderparti-demokratiet: «Vi er alle like, men noen er likere» (korrupsjonens spirituelle grunnlag, opprinnelig fra Animal Farm av George Orwell).
Markus Krall fremhever at i et samfunn hvor den enkeltes frihet og ansvar står i sentrum; er dens begrensning kun der hvor den andres frihet, rettigheter og ansvar begynner. En klar forutsetning for et ethvert fritt samfunn, er å ikke frykte friheten og det dertil tilhørende personlige ansvar, fra intervjuet:
«Wenn ich die Überzeugung bin dass der Menschen frei sein soll, und wenn ich die Überzeugung bin das es ein politischer Program ist, dass der Mensch frei sein soll, dann muss ich den Hintern hoch bekommen, und die meisten Liberalen bekommt den Hintern nicht hoch, das muss ich ganz brutal sagen.
Der echte Liberalismus, nicht der politische Liberalismus, der fuer eine freiheitliche Ordnung eintritt, nie Mehrheit finden werden weil die Menschen sich vor der Freiheit fürchten, weil man muss Verantwortung tragen, wer so saghaft mit seiner Überzeugung umgeht, der kann nicht wirklich verändern»(45:49, her).
Oppfordring til borgerlig revolusjon av Markus Krall
Hvem er han? Hans yrkeskarriere er preget av et menneske som er en Espen Askeladd, reisende med skreppe på ryggen fra sted til sted, gjør seg erfaringer, danner oppfatninger og drar videre til neste, en lærevei. At han er usedvanlig våken og intelligent, har koblet årsak og virkning temmelig nøyaktig, gir et menneske hvis skarpe oppfatninger og meninger ikke alltid er velkomne, særlig ikke hvis det er sjefen som spør.
Dette kan være grunnen til at han etter kort tid mistet jobben som ansvarlig for gullbutikken hos Degussa i Berlin. Hans boktittel passer for godt inn i dagens bedrageriske pandemi- og vaksinepolitikk, hvor statsapparatet i langsom kino, antagelig siden 2001, har blitt overtatt av maktglade, kulturmarxistiske sosialister. Altfor mange tyskere skulle gjerne sett seg befridd fra dagens sosialistiske riksdagspolitikere, som har manøvrert seg langt ut på dumhetens glattis og lar seg bruke, mens de selv ikke er utrustet godt nok til å inneha innsikt. Er hans bok en resept, en oppskrift på statskupp, har også riksdagspolitikerne skjønt det? Mitt inntrykk er at Krall har tenkt på mangt og meget i sin bok, den ligger nært å være en huskeliste. Men det må være et fredelig statskupp, ubevæpnet. Mange mener at det ikke lar seg gjøre uten å ha de militære med på laget.
Utdrag:
«Denne kritikken ble hovedsakelig utløst av min tvil angående partidemokrati, en fornektelse av folkemord, utløst av et pensjons- og sosialsystem designet for å omfordele godene fra de abarnerike familier til de uten barn, men også vidåpen dører for bruk av abort, om den politiske lære om det «geo-strategiske vakum» og min avvisning av ukontrollert innvandring av fundamentalistisk orientert islam, som samt min oppfordring til en folke-militia med verneplikt basert på den sveitsiske modellen» (s. 12).
I kapittelet Eine bürgerliche Revolution in Deutschland, skriver Krall følgende: «Tyskland har 1989/90 takket være innbyggerne i de nye, unge bundesland, fordi de var modige i sin vellykkede og fremfor alt ikke-voldelig revolusjon, jaget bort den «eksisterende sosialismen» – som sett utenfra virket så ufattelig solid med de skarpe bajonetters sovende kraft. Den som vil vite hvordan en revolusjon fungerer, må spørre våre medborgere i Øst- og Midt-Tyskland. Deres viktigste våpenet var at de sto oppreist, at de var oppriktige og modige. Med dette opprør beviste borgerne mellom Østersjøen og Sachsen det tyranniske regime at de var modne for forandring» (s. 130).
«For meg står eksempelet Chemnitz derfor for mot og kjærlighet til sannheten, fordi medborgere i Øst-Tyskland trosset myndighetenes forsøk på å forvrenge virkeligheten» (s. 131).
«Demokratisk modenhet kommer ikke automatisk av å ha fått privilegiet å bli født inn i et fungerende demokrati. Men demokratisk modenhet oppnås absolutt ved å vise styrke i møte med motsigelser, ubehag og trussler om ulemper, selv i møte med vold, tortur og fengsel. Dette er sann holdning, i motsetning til den typen i-giv-akt-stående foran myndighetene som disse venstreorienterte kretsene på biblioteket: frekt prøver å selge oss som holdning» (sd. 131).
«Ideen om frihet er langt overlegen ideen om sosialisme, og dette blir tydelig når den kan iakttaes i en tilsvarende sammenheng. Tilhengerne av sosialismen har vært de sterkere agitatorene og propagandistene i fortiden. Grunnen til dette er enkel; den intellektuelle tomhet i deres ideologi tvinger dem til å markedsføre sine dårlige produkt mer aggressivt. De har også erfaring med å bruke kriser til å ta makten. Det beste eksemplet var den bolsjevikiske revolusjonen i Russland etter første verdenskrig» (s. 134).
Under kapitlet (ut)dannelse og ytelse (s. 144) skriver han: «En frihetsrepublikk kan ikke fungere uten prestasjoner og ytelse. I en verden av teknologiske fremskritt er ytelse ikke mulig uten (ut)dannelse.På få områder har venstresidens maurflittighet forårsaket så mange omfattende skader som her. Under overskriften å ville gjøre alle like ble konkurranse og ideen om prestasjoner utestengt fra utdanningssystemet, samtidig mens skolenes infrastruktur fikk gå i forfall og systemet ble oversvømmet av hjernevaskede, venstreorienterte lærere. Det som var en tidligere utdanningseliten i verden, lokket nå fra våre konkurrenter i Kina et slitent, medlidende smil fra Silicon Valley.»
Vi slår fast at Det norske militære for tiden søker etter snushaner, provokatører og spioner; i samarbeid med britiske MI6. De betaler ungdommen godt som kanskje først senere i livet skal måtte oppdage at de har levd i forrige århundredes bevissthet, den destruktive maktbevissthet, se annonse på Finn, her, om Markus Krall på tysk, her, boken kan kjøpes som e-bok, her eller hos adlibris.no, her, toppfoto, her.