Skrevet av Hans Karlsen
Ny Baneheia-dom – endelig sluttstrek eller nytt justismord?
Siste runde av Baneheia-saken endte med at retten fant ut at én bortkommen ung mann står bak voldtekt og drap av to vitale jenter på en offentlig badeplass en lys sommerkveld uten å bli oppdaget. Er det virkelig sannsynlig? Dessverre, det er det ikke.
Det var Sør-Rogaland tingrett som nylig mente at Jan Helge Andersen alene begikk drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i 2000. Tidligere har Andersen blitt dømt i saken sammen med Viggo Kristiansen. Sistnevnte har hele tiden nektet for å hatt noe med drapene å gjøre. Etter flere forsøk, ble saken gjenopptatt i 2021. Året etter ble Kristiansen til slutt frikjent i saken. Da hadde han sonet nær 21 år i fengsel.
Kniv og DNA
VGs kommentator påpeker onsdag 3. juli på to faktorer som dommerne har lagt vekt på. Det er at rettens oppfatning er at Andersen «igjen og igjen har forandret versjon ettersom bevisene har kommet». Og Andersen skal ha «forklart at han selv holdt kniven». Den andre tingen er DNA-treffene som peker på Andersen. Ingen treff er gjort av Kristiansen.
DNA-treff er uten tvil et viktig poeng. Men det har vært mye fram og tilbake med dette. Kristiansen var også vært koblet på her. Det vi må spørre oss om: Kan DNA fra Andersen være plantet på åstedet av de som virkelig stod bak drapene?
Svaret er: Det kan ikke utelukkes.
VG peker dessuten på noe annet i forbindelse med Andersens tilståelse eller tilståelser: «Andersen fikk servert politiets feilaktige ‘fasit’ før han hadde begynt å forklare seg. Slik ble politiets forklaring også Andersens forklaring».
En annen observasjon fra VG: «I dommen forklares Kristiansens forklaringer nå som ganske konsistente og plausible, i motsetning til Andersens. Før var det helt omvendt.»
I tillegg er dette en sak hvor en mangler drapsvåpen, vitner er heller ikke å oppdrive. Så hvordan kan vi stole på Andersens forklaring når den tydeligvis har kommet som følge av det politiet resonnerte seg fram til?
Svaret: Det kan vi ikke gjøre.
Aftenposten på sporet
Ifølge Aftenposten referat 3. juli tror ikke retten denne gangen «at det må ha vært to gjerningsmenn. Dommerne i tingretten mener det er fullt mulig for én gjerningsmann å holde kontroll på begge jentene, for eksempel ved hjelp av trusler»
Aftenposten skriver også: «Det er ikke noe ved åstedet eller handlingene som indikerer at det må være to gjerningsmenn… DNA-funnene gir ikke dekning for at det var to gjerningsmenn, slik Andersen hever, mener retten.» Avisens rettskommentator har en treffende bemerkning: «Hva var motivet?» Hvorfor ble de to jentene så brutalt myrdet denne kvelden?
«Jeg er redd de (foreldrene) aldri vil få den hele og fulle sannhet om det som skjedde».
Vi skal være varsomme med å være skråsikre i en så omfattende og komplisert sak. Men rettskommentatoren peker selv på et motiv, uten selv å forstå det. Han skriver: «Drapene i Baneheia rystet både lokalmiljøet i Kristiansand og nasjonen Norge.»
Altså: Hele landet ble rystet. Og det kan ha vært meningen. En metode for å styre befolkningen er det som kalles «En spenningskapende strategi» (italiensk: strategia della tensione). Forklart som «en måte å oppnå makt på ved å splitte, manipulere og kontrollere folkeopinionen gjennom frykt, propaganda, desinformasjon, psykologisk krigføring, agent provocateurer og terroristhandlinger under falskt flagg.»
Mere om myndigheters statistiske måte å tenke på, her
En kan tenke seg at de bestialske Baneheia-drapene ble gjort for å manipulere befolkning ved hjelp av frykt. Et tegn i den retning er at en stiftelse for voldsutsatte barn ble dannet august 2000, omkring tre måneder etter drapene. Underforstått: Barna er i fare, stiftelser og stat må sterkere inn i bildet.
Sjenanse og tilbakeholdenhet
Så til noen beskrivelser av Andersen, fra Kristiansand byrett i 2001:
«Overlege Bakke opplyste at en evnetest ga samlet IQ på 84, 77 på verbal IQ og 96 på utførings-IQ. Dette samsvarer med dysleksidiagnosen, og at Andersen fungerer i nedre del av normal IQ. Bakke: – Evnesvikt kan gi mangelfullt utviklede sjelsevner med IQ på under 75. Visse typer av psykopati, seksuelle avvik som pedofili og sterke personlighetsavvik kan gi konklusjonen mangelfullt utviklede sjelsevner. Tiltalte har hatt en normalt utvikling, bortsett fra ubetydelige avvik i skolegang. Evnenivået er i underkant av normalområdet. Den litt svake evnemessige utrustning gir ikke grunn til mangelfullt utviklede sjelsevner. Vitner har omtalt hans sjenanse og tilbakeholdenhet.» Hemmet og sjenert, fra Adressa, her.
Til Dagbladet fortalte Andersen dette i mai i år:
«Jeg snakker med mamma hver dag. Det er viktig. Hun er min viktigste støttespiller, sier 43-åringen.»
Det pekes på evner under det normale, sjenanse og tilbakeholdenhet og et nær forhold til mamma. En skal sikkert ikke tenke slik, men dette gir ikke et bilde av en mann/ung mann som begår brutale og unike drap og voldtekter av småjenter – og når ugjerningen er utført så dekker han over på en måte som gjør at likene ikke blir funnet på flere dager. Fra Dagbladet, her.
Hva sier politimannen som ledet etterforskningen?
«Hansen innrømmer imidlertid at de hadde vanskelig med å se for seg at én person skulle utført handlingene i Baneheia, som involverte både overgrep, drap, flytting og skjuling av to jenter.» Fra Dagbladet, her.
En eller to eller fire gjerningsmenn?
Og så legger vi til at det har vært en masse rot omkring DNA-bevisene i denne saken. I et dokument, fra en dansk rettsgenetiker til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaken, kan en for eksempel lese:
«1: Enten accepters dna-profilen i sin helhet og dermed skal den tolkes som en blanding af dna fra mindst fire mænd»
Rapport-fra-danmark.pdf, her.
Forslag-til-mandat-for-sakkyndig-uttalelse-dna-.pdf, her.
Det er altså fire menn i bildet? Siste rettsinstans mener nå at det kun er én, mens det tidligere var to. For å være ærlig, det er vanskelig å så seg til ro med den helt ferske dommen i tingretten. Baneheia-saken har sannsynligvis ikke fått sin løsning, til tross for dommernes konklusjon tirsdag, formulert slik av Aftenposten 3. juli: «Tingretten er ikke i tvil: Jan Helge Andersen (43) drepte begge jentene i Baneheia alene for 24 år siden.»
Det spørs om ikke dette er nærmere sannheten:
«Baneheia i Kristiansand var sørlandsbyens mest nærliggende idyll fram til 19. mai 2000, da to småpiker ble voldtatt og drept der oppe på platået. Dette var en klassisk babylonsk menneskeofring, bestilt fra høyere/lavere hold enn vi får vite. Saken er et slags bestillingsverk som ikke tillates oppklart, noe som viste seg allerede 28. august 2000 ved at tildekkelses-stiftelsen SSS (Stine Sofies Stiftelse) ble opprettet av «noen der ude» med penger.» Se Nyhetsspeilet om Heksesabbaten, her.
Det kan være greit å spørre seg om hvor mange underjordiske baser det finnes i Norge og om en av disse befinner seg under eller ved Baneheia. En bør også kunne fundere over om Andersen, og før det i kompaniskap med Kristiansen, er en klassisk syndebukk. Wikipedia om syndebukk, her.
Og det kan naturligvis være en tilfeldighet. Men ser en på bildet i Aftenposten 3. juli (papiravisa), legger en merke til advokaten med briller til høyre. Han står med sin hånd halvveis gjemt under den sorte kappen, det er et tegn som peker på ritualer og okkultisme. Babylonmatrix om okkult symbolisme, her.